– Jeg fryser på ryggen ved tanken på følgene av dette, og er sterkt bekymret for at personvern i veldig stor grad blir tatt bort fra nasjonalforsamlingene, sier jussprofessor Dag Wiese Schartum.
Siden 1995 har EU hatt et direktiv om personvern som har gitt betydelig frihet til enkeltlandene i hvilken måte de har gjennomført direktivet på.
På politiområdet har det nesten ikke vært noen samordning mellom landene. Men fredag for halvannen uke siden kom en forordning om personvern fra EU-kommisjonen som erstatter direktivet fra 1995.
Direkte effekt
– Det betyr at reglene får direkte effekt i Norge og alle land. Dermed tas personvernområdet vekk fra alle nasjonale myndigheter. I praksis vil det bli vanskelig å ha personvernregler som integrerte deler av en særlovgivning som for eksempel i arbeidsmiljøloven, sier Shartun under en forelesning på Universitetet i Tromsø.
Til daglig er han professor ved Senter for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo.
- LES OGSÅ:
De nye bestemmelsene vil ifølge Schartum bli diskutert i EU de neste par-tre årene før forordningen kan bli satt i verk.
Neppe veto
Han tror det vil bli nesten umulig for Norge å legge ned veto mot bestemmelsene.
Det er innføringen av det omstridte datalagringsdirektivet som er hovedårsaken til at EU ønsker å ta et felles grep om håndteringen av personvernet.
– Hovedinnvendingen har vært at de ulike land har innført direktivet på så forskjellige måter at det blir et problem for bedrifter som opererer i flere land. Det er vanskelig for eksempel for Google å forholde seg til 30 ulike sett av lovgiving der det ofte er små, men viktige forskjeller man må forholde seg til, sier jussprofessoren til NTB.
Han viser til at ett av formålene ved datalagringsdirektivet er å lette overføringen av personopplysninger mellom EU-landene.
– Det er også elementer av sterkere personvern i de nye forordningene. Men min store betenkning er at lovgiveren i de enkelte nasjonalstatene blir koblet bort fra personvernet. Det er en grunnleggende rettighet og en nødvendig del av den nasjonale politiske handlefriheten, sier han til NTB.
- LES OGSÅ:
Omstridt
Schartun spår at vi vil få en sterk og fornyet debatt om personvern Norge lenge før EU er ferdige med de nye forordningene om personvern.
Datalagringsdirektivet ble vedtatt i Stortinget i april i fjor. Direktivet pålegger teletilbydere å lagre trafikkdata fra alle innbyggere i Norge.
- LES OGSÅ:
Opprinnelig skulle direktivet innføres 1. april i år. Foreløpig er det utsatt til 1. juni, men Schartun tror det vil ta mye lengre tid, ikke minst fordi de konkrete følgene av at Norge innfører direktivet vil komme for en dag.
– Problemene kommer først opp når du bryter det ned til det helt konkrete som må skje for at lagringen faktisk skal bli en realitet på en sikker måte for de mer enn 110 internettleverandørene (ISPer) i Norge. Forskriften om hvordan dette skal skje må sendes på høring. Når detaljene om hvordan datalagringsdirektivet skal gjennomføres blir kjent, sitter det mange folk som er ihuga motstandere av direktivet som er klare til å ta tak i det og debattere direktivet videre, sier Schartun.