– Vi driver ikke på med jakt, dette er matauke for å få en variasjon i kosten, sier Jørn.
Siri og Jørn Hofsø Hjellnes med deres to sønner har gjennomført et friår på Stormolla. Der levde de svært primitivt på en hytte uten innlagt vann og strøm.
Vi får være med på opplevelsene deres gjennom NRK-serien «Tid til å leve», og i tredje episode får vi se Siri og Jørn på matjakt etter noe litt spesielt. Nemlig måse.
De sørger for å ikke skyte på fugl som er fredet, som for eksempel krykkje. Etter noen forsøk blir det fulltreffer og måsen kan hentes inn.
– Vi tar bare brystfiletene på fuglen. Vi fråtser såpass i måser at vi stresser ikke med å koke hele skrotten, vi er ikke så inuittisk anlagt, forteller Jørn.
– Det er greit å kunne hente maten sin i fjæresteinene, sier Siri.
Jørn og Siri skyter måse for å få variasjon i kosten.
Spent på reaksjonene
Selv om det er viktig for Siri og Jørn å lære sønnene sine om hvor maten kommer fra og hvordan den blir tilberedt, kan vi se i serien at Siri er spent på hva som kan skje når de vender tilbake til Harstad.
– Jeg tenker litt på reaksjonene som kan komme når Sindre sier; «åh, måseunge! Skyt den, den kan vi spise til middag».
Hun forteller at hun er glad for at det er en stund fra jaktsesongen slutter i mars til de skal tilbake til sivilisasjonen på sommeren.
– Ikke at han har glemt det, men at det ikke er et så dagsaktuelt tema lenger. Det tror jeg er veldig greit.
– Så langt fra bymåse som man kommer
Siri tilbereder kjøttet og tilsetter krydder fra hagen deres. Hun har ingen betenkeligheter med å spise måsen.
Siri synes måsekjøtt lukter rent rødt kjøtt, nesten som biff.
Foto: NRK– Ungmåsen, eller skårungen som de også kalles, holder til i fjæra. Der spiser de for det meste fisk, bær og det de ellers finner der. Det lukter rent rødt kjøtt, nesten som biff.
Hun går så langt som å kalle måsekjøtt for en delikatesse.
– Det skulle vært servert på de fineste gourmetrestauranter. Det er kjempegodt, så langt fra bymåse som man kommer.
- Tredje episode av «Tid til å leve» sendes på NRK1 tirsdag 1945 eller du kan se det på nett her
