– Man erstatter én avhengighet med en annen

– Alkoholen er jo det letteste å drikke, fordi da blir jeg ikke kvalm og har ingen magesmerter, sier kvinnen som for syv år siden gjennomførte en fedmeoperasjon.

Men det som skulle bli starten på et nytt liv, ble tvert imot starten på nye problemer. Etter operasjonen har hun slitt med både depresjon og alkoholmisbruk. Belastningen av å stå frem med alkoholproblemer gjør at hun ønsker å være anonym.

Men historien er viktig, og den vil hun ha frem.

Psykiske problemer

– Jeg har snakket med mange med overvekt som forteller om psykiske plager, både før og etter en operasjon, sier leder Mari-Mette Graff i Landsforeningen for overvektige.

Hun kan bekrefte at mange får problemer når de ikke lenger kan bruke mat som et middel til å døyve følelser.

– Vi kjenner til at noen utvikler anoreksi og bruker trening som dop. Andre mister kontrollen over egen økonomi, noen bruker sex eller rusmidler der de tidligere brukte mat som rus, fortsetter hun.

• Får ikke nødvendig psykisk hjelp før fedmeoperasjon

Graff viser til forskning som er gjort i USA, som viser at fedmekirurgi øker risikoen for alkoholmisbruk.

– Det er også gjort studier her i Norge som har vekket internasjonal oppsikt.

Erstatter en avhengighet

Ved en fedmeoperasjon må man både spise mindre og annen mat enn før. Det totale sukkerinnholdet bør da ligge under 10 prosent per måltid.

– Om man på forhånd for eksempel er sukkeravhengig og har en emosjonell overspisingslidelse som ikke er behandlet, så forsvinner ikke suget etter sukker og suget etter å dempe den indre uroen man før brukte mat til å bedøve, sier Mari-Mette Graff.

Dermed kan veien inn i en annen type misbruk være kort. Man leter en midlertidig opplevelse av nummenhet eller opprømthet. Det kan for eksempel være alkohol.

• Rekordmange søker hjelp om overspising
• Slankeopererte ungdommer sliter psykisk

Bruker alkohol for å glemme

Det startet bra for den fedmeopererte kvinnen like etter operasjonen i 2009. Hun gikk ned flere titalls kilo, og var positiv til at dette skulle gå bra.

Men etter hvert ble alkoholen en løsning på nye problemer.

– Rødvin er blitt min greie. Før likte jeg ikke alkohol, men nå er det blitt lettere å spise når jeg drikker. Når jeg drikker glemmer jeg alt det som jeg ikke synes er så bra i livet.

En mann som NRK har snakket med, gjennomførte fedmeoperasjonen sin i 2010. Om han fikk valget på nytt, ville han ikke gjennomført operasjonen. Etter mange tunge år med misbruk, er mannen nå til behandling for alkoholproblemene sine.

– Før operasjonen drakk jeg lite. Etter operasjonen gikk det greit med meg i begynnelsen, men så eskalerte problemene mine kraftig og det gikk over til alkoholisme.

En god følelse

Opp til en viss promille har alkohol en oppkvikkende eller stimulerende effekt, deretter gir alkohol en dempende, sløvende effekt.

Bruk av alkohol kan fungere som en form for ”hjelp” til å øke tilgang til positive følelser som glede, lyst, interesse, eller døyve vanskelige følelser som for eksempel sorg, angst og sinne. Det forteller psykolog ved Stiftelsen Bergensklinikkene, Helga Mjeldheim.

– Alkoholbruk kan på den måten få en følelse-regulerende funksjon, og være en slags «quick fix» i møte med stress og ubehag.

Kan være flere underliggende vansker

Mange som sliter med psykiske problemer har vansker med selvregulering og følelsesregulering. Det vil blant annet si at det er vanskelig å ha en relativt stabil og nyansert opplevelse av hvem man er, man kan ha lett for å miste evnen til å tenke omkring det som skjer når en blir følelsesmessig påvirket, og en kan ha vansker med å kunne trøste, oppmuntre eller roe seg selv, forklarer Mjeldheim.

– Dersom man har det slik over tid, kan det være snakk om betydelig lidelse for den det gjelder. Noen søker da lindring i midler og metoder som hjelper en i øyeblikket, men som på lengre sikt opprettholder vanskene, eller til og med skaper flere problemer.

• To av tre fedmeopererte får problemer

Disse midlene kan for eksempel være bruk av rusmidler, selvskading, eller problematisk bruk av mat.

– Operasjon kan være en god løsning for mange som lider av overvekt. For noen kan det imidlertid være slik at det også handler om andre, underliggende vansker knyttet til mat og kropp, selvbilde og regulering av følelser, sier Mjeldheim.

Slike vansker vil ikke en operasjon være til hjelp for. Mange kan dessuten oppleve det utfordrende å tilpasse seg de endringene en operasjon fører til.

Også de som ikke har hatt uttalte reguleringsvansker i forkant av en operasjon kan bli sårbare i en slik prosess, og bruk av rusmidler kan komme til å bli problematisk, sier hun.

• Vet ikke hvor mange som slankeopereres i utlandet

Ikke gode nok pasientregistre

Den fedmeopererte kvinnen NRK har snakket med, mener at man stort sett hører solskinnshistoriene etter slike typer fedmeoperasjoner. Hun ønsker å få frem at det er mange bivirkninger som følger med etter en slik operasjon.

– Jeg skulle ønske at det fantes et register hvor det ble registrert alle som får problemer i etterkant, men det tror jeg ikke det gjør og jeg tror derfor at det finnes store mørketall.

Et slikt register finnes ikke per i dag.

– Det er lite dokumentasjon på det, fordi folk skammer seg og ikke søker helsehjelp og fordi det ikke finnes en måte å samle inn og systematisere slike opplysninger på, bekrefter Mari-Mette Graff, leder av Landsforeningen for overvektige.

Behov for tett oppfølging

Det er helseforetakene selv som må ta initiativ og følge opp helseregistrene.

– Det viktigste for oss er at behovet for helseregistre kommer fra dem som jobber med pasientene til daglig, forklarer Johan Torgersen, direktør ved spesialisthelsetjenestedivisjonen i Helsedirektoratet.

Kommer det en slik henvendelse er det systemer i Helsedirektoratet som vurderer og gjennomfører dette.

– På generelt grunnlag kan registre være et godt virkemiddel for å øke kvaliteten i behandlingen. Vi har gitt ut en retningslinje om forebygging og behandling. Her er det noen føringer om hvordan pasienter bør følges opp etter behandling.

Det erkjennes at dette er en pasientgruppe som trenger tett oppfølging, sier Torgersen.

Større risiko for alkoholavhengighet

Jøran Hjelmesæth er seksjonsleder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo. Han sier til NRK at de informerer pasientene, som tar en vektreduserende operasjon om ettervirkningene de kan få etter en operasjon.

– Risikoen for alkoholproblemer og avhengighet øker spesielt noen år etter en vektreduserende operasjon, fortsetter han.

En studie viser at det er omtrent fem ganger høyere risiko for alkoholproblemer for dem som tok en fedmeoperasjon, enn de som ikke ble operert.

Gastrisk bypass, som er en type fedmeoperasjon, gjør at kroppen tar opp alkohol kraftigere og raskere. Alkoholen bruker også lengre tid på å brytes ned i kroppen.

– To drinker, for en som har tatt gastrisk bypass, har samme effekt som fire drinker for en som ikke er operert ifølge studien, utdyper Hjelmesæth.

Vil ha bedre informasjon

Pasientene NRK har snakket med ønsker alle at de hadde fått bedre informasjon om risikoen for avhengighet i etterkant av en slik operasjon.

– Det var ingen som opplyste meg om noe som helst om operasjonen. Det er nå to år siden sist operasjon og jeg tenker på den hver eneste dag. Jeg angrer, det sier en annen kvinne, som har gått gjennom fem ulike operasjoner og som har hatt flere tilbakefall.

Hjelmesæth sier at det finnes interregionale retningslinjer for hvordan pasienter følges opp, men innrømmer at det psykologiske helsetilbudet kunne vært bedre.

– Det kan godt bli en bedre psykologisk oppfølgning og omfanget er nok større enn det vi tror. Dette omfanget kan best kartlegges gjøres gjennom pasientregistre.

Det er strenge krav til personvernsikkerheten og det er vanskelig å få tillatelse fra Datatilsynet, men Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold har nettopp fått tillatelse av Datatilsynet til å etablere et slikt register. Der vil også psykologiske problemer og plager kartlegges etter både kirurgisk og ikke-kirurgisk behandling.

Finnes håp

Landsforeningen for overvektige mener at nøkkelen til å kunne komme seg ut av avhengigheten er å søke hjelp i et fellesskap. Dermed er et register etterlengtet.

– Løsningen vil være å oppleve at man er god nok sånn som man er og ikke at verdien til et menneske er knyttet til utseende og prestasjoner, sier leder Mari-Mette Graff.

For kvinnen som sju år etter operasjonen fortsatt sliter med alkoholavhengigheten som oppsto ser fremtiden lysere ut. Hun har søkt hjelp.

– Det kunne gått riktig så galt med meg, men jeg har fått god hjelp av familien min og leger, avslutter hun.

• Hver tredje norske mann er overvektig