– Slik ordningen er i dag er vi nødt til å hele tiden måtte vurdere hvordan vi skal løse ting. Jeg tror også en del andre kommuner også vil telle å knappene for om de skal bosette mindreårige flyktninger, sier ordfører i Ibestad kommune, Dag Brustind.
På tampen av fjoråret vedtok regjeringa å endre refusjonsordningen for bosetting av enslige mindreårige flyktninger.
- Les også:
- Les også:
I stedet for å få refundert alle utgiftene, skulle kommunene få tilbakebetalt 80 prosent av det de hadde lagt ut. Etter en lang kamp greide bosettingskommunene å få deler av de resterende tjue-prosentene tilbakebetalt, men fortsatt ligger en del av regninga ubetalt.
For Salangen kommune utgjør dette 2,4 millioner kroner. For Ibestad 1,8 millioner kroner.
– Vi hadde en avtale om at vi skulle drifte bosettinga for en hvis pris. På slutten av 2013 la de om rutinene for tilbakebetaling og trakk oss 20 prosent selv om vi hadde levert en tjeneste, sier Dag Brustind.
Årsaken til at refusjonsordninga ble endra, var at det i bosettingskommunene var store forskjeller i hva de så på som bosettingsutgifter.
Nå jobber Kommunenes Sentralforbund for at reglene for hva som kan refunderes skal bli tydeligere og like for alle i fremtiden.
