– Kvinner i Finnmark inngikk en pakt med djevelen

Det var forklaringen rettsmyndighetene på 1600-tallet gjemte seg bak, da de dømte norske kvinner til døden. Det sier Liv Helene Willumsen, nå ute med boka «Dømt til ild og bål».

Liv Helene Willumsen

Forfatter av boka «Dømt til ild og bål» av Liv Helene Willumsen. Boken er godt illustrert med et variert utvalg av kjente og ukjente verk der kunstnere framhever ulike aspekter ved trolldomsprosessene. Her på boklansering på Libris i Vadsø.

Foto: Sunniva Katrine Bornøy / NRK

Liv Helene Willumsen har hele 30 år med studier på trolldomsprosesser i Finnmark og Skottland bak seg. Det har resultert i den 407 sider lange boka «Dømt til ild og bål», som er utgitt av Orkana Akademisk Forlag.

Gjennom boka får leseren et dypdykk i trolldomsprosessene i Europa på 1600-tallet, og spesielt i Finnmark og i Skottland.

– Boka handler om prosessene i Finnmark og Skottland for 400 år siden. Jeg sammenligner Finnmark og Skottland fordi det var spesielle forhold knyttet til tro på og utøvelse av trolldom og magi her, sier Willumsen til NRK.

Hun er professor i historie ved Institutt for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet.

Boka er den første utgivelsen hvor norske trolldomsprosesser, sammenlignes med et annet lands trolldomsprosesser.

Video nsps_upload_2009_12_17_20_20_42_1776.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Inngikk en pakt med djevelen

Temaet i boka er mennesker som angivelig skal ha utøvd trolldom og som ble ført for retten i kriminalsaker. De fleste tilsto at de hadde inngått en pakt med djevelen og at han hadde gitt dem trolldomskrefter.

Kvinner tilsto at de hadde møtt andre hekser, at de kunne omdanne seg til fugler, dyr og hvaler, at de kunne skape uår, uvær og elendig fiske.

– Som tittelen på boka tilsier, ble de fleste dømt til ild og bål og ble brent på et bål. Kvinnene ble veldig hardt presset til å tilstå gjennom omfattende bruk av tortur. I Finnmark var 4 av 5 av de anklagde og brente, norske kvinner. 1 av 5 var samiske menn, sier Willumsen.

På 1600-tallet bodde det knapt 3000 mennesker i Finnmark. 91 ble brent på bål, og mer enn hundre var mistenkte for kontakt med djevelen.

Til Finnmark for å «rydde opp»

Denne typen kriminalsaker ble ført i lokal rett eller ved bygdeting både i Finnmark og i Skottland. I Norge var det rettssystemet i Danmark som sendte nyutdannede embetsmenn opp til Finnmark for å «rydde opp».

Øst-Finnmark ble på 1600-tallet regnet som verdens ytterkant; «Ultima Thule». Noe av bakgrunnen for at nettopp Finnmark fikk et så trolldomspreget samfunn, var at det levde etniske minoritetsgrupper her som hadde rykte på seg for å være særlig trolldomskyndige.

I Finnmark gjaldt dette særlig i områdene Vardø, Kiberg, Ekkerøy, Vadsø og Andersby. Vardøhus festning fungerte som et kvinnefengsel på 1600-tallet og mange ble sendt dit. Nærmere bestemt til «trollkvinnehullet».

– De ble brent med glødende jern, og satt fastspent i det rommet de satt fengsla i med halsjern og håndjern slik at de ikke fikk røre på seg, sier Willumsen.

Trolldomsmonumentet på Steilneset, minnested over hekseprosessene. Monumentet inngår i Statens Vegvesens prosjekt Nasjonale turistveger.

Trolldomsmonumentet på Steilneset i Vardø. Minnested over hekseprosessene. Monumentet inngår i Statens Vegvesens prosjekt Nasjonale turistveger.

Foto: Junge, Heiko/Scanpix

Omfattende tortur

Forfatteren ser mange likheter med hvordan folk i Skottland og Finnmark ble behandlet av myndighetene, for angivelig å ha utført trolldom.

Både i Finnmark og i Skottland var det for 400 år siden en befolkning med to folkegrupper som levde side om side. I Finnmark var det samer og nordmenn, og i Skottland var det høylendere og lavlendere.

– I Finnmark var det et særlig hardt press mot kvinnene til å innrømme at de hadde drevet med trolldom. Flere døde før dom var avsagt på grunn av omfattende tortur fra myndighetenes side, sier Willumsen.

Samiske menn ble også anklaget for trolldom, ettersom samene hadde rykte på seg i datidens Europa, for å være meget kyndige i trolldomskunsten. Selv om en samisk sjaman praktiserte trolldomskunst, ble de ikke sett på som medlem av en gruppe, slik kvinnene ble i form av «kjedeprosesser».

Samme i Skottland og Finnmark

Kvinnene ble tvunget til å tilstå at de hadde vært mange sammen og utøvd trolldom. For eksempel at de hadde hatt heksemøter oppå fjellet Domen. Slik ble det dannet et mønster, der den ene hadde sammenheng med den andre, sier Willumsen.

I Skottland var det mest de fra lavlandet og særlig i området rundt Edinburgh, som ble forfulgt og henrettet av myndighetene for angivelig å ha utført trolldom.

– Jeg har studert referater fra rettssaker både i Finnmark og i Skottland som er veldig utførlige og fyldige. Jeg ser akkurat det samme i Skottland som i Finnmark. At det er en forbindelse mellom hovedvekt på kvinner og rettssaker ført i lokal rett. Det er og likt at kvinnene tilsto å ha inngått en pakt med djevelen, veldig kraftig bruk av tortur og høy dødsrate, sier Willumsen.

Vannprøve og hekseprikking

Torturen av kvinner både i Øst-Finnmark og i lavlandet i Skottland var sterk. De ble lagt på pinebenken hvor hender og føtter ble strekt i ulike retninger.

I begge områdene ble det også brukt indisiebevis for å påvise hvem som var trollfolk.

– I Finnmark ble de kasta ut på havet til noe som heter vannprøven. Hvis de fløt opp, var de skyldig ifølge Gud. I Skottland brukte de hekseprikking, forteller hun.

Hekseprikkingen ble utført ved at en offentlig tilsatt person reiste rundt og prikka de som var mistenkt for trolldom med en lang nål.

– Hvis det fantes en plass på kroppen som var ufølsom og ikke blødde, trodde de at det var en plass som djevelen hadde merka på kroppen. Fordi trolldom ikke er en forbrytelse som lar seg bevise på samme måte som mord eller tyveri, måtte de ty til slikt.

Dronning Sonja går gjennom innsiden av heksemonumentet Steilneset minnested i Vardø. Dronningen fikk en omvisning av Liv Helene Willumsen etter offisielle åpningen torsdag.

Alle de 91 ofrene fra Finnmark har fått hver sin lampe, lysåpning og minnetavle i heksemonumentet Steilneset i Vardø som Willumsen har skrevet. Her er Dronning Sonja på innsiden av monumentet sammen med forfatteren. Den internasjonalt kjente kunstneren Louise Bourgeois og den sveitsiske arkitekten Peter Zumthor står bak.

Foto: Junge, Heiko/Scanpix

Paradigmeskifte på 1700-tallet

Den siste kjedeprosessen i Vardø – den siste krampetrekninga – foregikk i 1662–63. Da ble 20 kvinner brent i løpet av noen vintermåneder, fra november til april.

– En ren kvinneforfølgelse, fastslår Willumsen.

På 1700-tallet begynte opplysningstida å gjøre seg gjeldende. det ble stadig færre trolldomssaker ført rundt omkring i Europa.

– Det var gjerne enkeltstående saker som ble ført. Man fant ikke de store kjedeprosessene lenger. Skepsisen og tankene opplysningstida førte med seg, gjorde at man begynte å stille spørsmål ved det hele. Et stykke ut på 1700-tallet var det absolutt slutt på trolldomsforfølgelse, sier Willumsen.

Hekseprosesser i Afrika

Rune Blix Hagen

Det er godt kjent at flere afrikanske samfunn fortsatt preges av hekseforestillinger. Universitetsbibliotekar ved UiT, Rune Blix Hagen, kunne i 2004 fortelle at hekseforestillinger i Sør-Afrika lever i beste velgående og at det bidrar til brutal forfølgelse, voldtekt og drap.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

– Trolldomsprosesser er ikke bare et trist kapittel i europeisk historie, det er et alvorlig tema som i høyeste grad er aktuelt i dag, sier Willumsen.

Hun synes det er nærliggende å trekke forbindelsen mellom heksebrenningen i Europa på 1600-tallet, til de mange hekseprosessene som foregår i afrikanske land i dag.

– Jeg synes det er forbindelser til forfølgelse, for eksempel av kvinner som steines i hjel. Det fordi det finnes tanker og forestillinger om at de skal straffes uten at det er noen grunn til det. Noen av de samme mekanismene er aktuelle i dag som de vi så på 1600-tallet. Det går veldig ofte ut over kvinner eller mennesker som er svak, sier Willumsen.

Mye å lære av boka

– Hva er det viktigste vi kan lære av denne boka?

– Jeg mener at det viktigste vi kan lære her, er å se på de grusomme og urovekkende konsekvensene hekseprosessene fikk. De viser hvordan mennesker i maktposisjoner fikk muligheten til å starte rettssaker og få rettssaker til å fortsette. Og det brukte de til å utrydde uskyldige mennesker, avslutter Willumsen.