NRK Meny
Normal

– Kunne stanset flyktningstrømmen ved å gripe inn før

– Hvis myndighetene hadde reagert tidligere og oppbemannet på grensen ved Storskog kunne vi unngått den situasjonen vi har i dag, sier Peter Ørebech, som er professor i rettsvitenskap ved UiT Norges Arktiske Universitet.

Flyktninger Storskog

Flyktnignstrømmen til Storskog kunne vært stanset om myndighetene hadde handlet raskere

Foto: Tore Meek, Meek, Tore / NTB scanpix

I de siste dagene har det pågått en debatt om hvorvidt Norge skal stenge grensen eller ikke. Fredag ettermiddag ble det klart at grensen ikke blir stengt.

Om ikke Norge stenger grensen, så har vi likevel rett etter internasjonale lover og regler til å avvise flyktninger som kommer til Norge fra Russland ved grensen, sier Ørebech. Men de skal ha en individuell behandling.

– Om Norge hadde brukt disse reglene og avvist flyktninger ved grensen, hadde ryktet gått i flyktningsmiljøene og strømmen hadde stanset, sier han.

Dermed kunne vi unngått hele denne situasjonen med asylanter som kommer i stort antall, mener han.

Utvist fra Russland

Særlig gjelder dette asylanter som blir utvist fra Russland og kommer til Norge. Han mener det er helt åpenbart i henhold til vanlige internasjonale regler, blant annet om statsborgerskap, at disse skal utvises tilbake til hjemlandet sitt.

– Det landet du har statsborgerskap i plikter å ta deg imot. Hvis du som afghaner blir utvist fra Russland, skal du sendes tilbake Afghanistan, sier han.

Alle har krav på en individuell behandling, men hvis det er helt åpenbart at de bare er utvist fra Russland og ikke har noe beskyttelsesbehov etter flyktningkonvensjonen, så kan de avvises på grensen.

Flyktninger i Nikel

Flyktninger venter i Nikel på å gå komme over grensen til Norge.

Foto: Bård Wormdal

Ikke automatisk flyktning etter flyktningkonvensjonen

Han mener også at det ikke er opplagt at store grupper syriske flyktninger har rett til å få flyktningstatus i Norge selv om det er krig i hjemlandet.

– Personer som må flykte fra krig i sitt hjemland, regnes etter flyktningretten som trygge når de er kommet ut av landet. Skal de flyttes videre til et tredjeland, må det skje etter reglene for kvoteflyktninger, sier han.

Ørebech henviser til at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har laget en «Håndbok om prosedyrer og kriterier for fastsettelse av flyktningers rettsstilling». «Denne regnes som den mest autoritative tolkningen av Flyktningkonvensjonen», skriver han i en redegjørelse.

Han mener den eksplisitt sier at krigsflyktninger ikke er omfattet av Flyktningkonvensjonen, selv når de ”tvinges” til å forlate landet.

Peter Ørebech

Professor Peter Ørebech.

"I kapittel V, punkt 164 heter det følgende: «Personer som tvinges til å forlate hjemlandet som følge av internasjonale eller nasjonale væpnede konflikter, anses normalt ikke som flyktninger i henhold til 1951-konvensjonen eller 1967-protokollen»", skriver han i redegjørelsen.

– Denne konvensjonen har som grunnleggende formål å beskytte til folk som har beskyttelsesbehov, og det er helt klart at det er landet som personen ønsker å komme inn i som har retten til å vurdere om vedkommende har beskyttelsesbehov, sier han til NRK.

Han understreker at konvensjonen først og fremst tar sikte på å beskytte individer som er utsatt, opposisjonspolitikere, redaktører, journalister, forskere og folk som er brysomme for makthavere.

Ifølge Ørebech er flyktningstatus også en individuell status for individuelle personer, og ikke en status for en gruppe med personer.

– Derfor kan statusen til folk i samme familie være forskjellig, noen kan få flyktningestatus, mens andre i familien ikke får det, sier Ørebech.

– En kraftig misforståelse

– Det har vært en ganske kraftig misforståelse å tro at bare man er utsatt for krig og bombing så er det jevngodt med at du har et beskyttelsesbehov og rett til å få beskyttelse, men det stemmer ikke i henhold til denne «håndboken». Og det er her det svikter i dagens situasjon, mener han.

Han mener at norske myndigheter har en rett til å bestemme, utfra intervjuer og samtaler, om enkeltindivid har krav på flyktningestatus eller ikke.

– Den retten har man ikke tatt fordi man har underbemanning på stasjonen i Storskog. Man har fraskrevet seg et elementært grunnleggende prinsipp om at en statsmakt skal verne sine grenser ikke bare mot fiendtlige handlinger og krigsangrep, men også mot at det kommer enorme store flyktningestrømmer.
Myndighetene har beskyttelsesrett over grensen, men i dette tilfelle har Justisdepartementet valgt å ikke gjøre noe med det, sier han.

Kunne stanset flyktningstrømmen

– Men når dette er sagt, dette er jo det Norge har rett å gjøre, men det er jo ikke dermed sagt at vi ikke kan være snill og vennlig og ta imot folk som kommer, og gi et økt vern ut over det som følger av en konvensjon, sier han.

– Hva tenker du om situasjonen som har oppstått på grensen?

– Man blir jo veldig overrasket. Det er ikke lenge siden vi hadde Gjørv-kommisjonen der politiet fikk så ørene flagret om manglende gjennomføringsevne og her blottstiller myndighetene jo igjen at de har manglende gjennomføringsevne. Det er skremmende at regjeringen ikke har konsultert de fremste juridiske ekspertene på området. De sitter jo også selv på eksperter i Justisdepartementet. Det er merkverdig at man på en måte ikke henholder seg til hva som er helt åpenbar folkerett, sier Ørebech.

Han mener at hele den situasjonen som har oppstått med store mengder flyktninger som strømmer inn i landet kunne vært unngått om myndighetene hadde brukt de mulighetene de har.

Kjetil Mujezinovic Larsen

Peter Mujezinovic Larsen.

Foto: NRK

– Da ville rykte gått om at her er det full stopp, og når ryktet går kommer jo ikke folk til grensen. Og særlig hvis det er slik at russerne hjelper dem med å komme til grensen.

Viktig med individuell behandling

Kjetil Mujezinovic Larsen, professor ved Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo er ikke så tydelig i sine svar, han sier dette er et sammensatt spørsmål.

– Men etter norsk rett er det mulig å strenge grensene, og i hvert fall øke kontrollen for bestemte grupper, sier han til NRK.

Han føyer til at det som gjør det vanskelig er at våre folkerettslige forpliktelser gjør at vi har en plikt til å vurdere hver søknad på individuelt grunnlag. Derfor er det vanskelig å vurdere hvilke grupper man eventuelt kan avvise på grensen og unnlate å behandle saken deres, mener han.

Han er også enig i at folk som har opphold i Russland bør slippes inn i landet for å få vurdert sin søknad individuelt. Men dette kan skje fort.

– Vi har allerede prosedyrer i norsk utlendingsforvaltning for å ha rask saksbehandling av de som helt klart ikke har mulighet til å få opphold i Norge. Vi har noe som heter 48-timers prosedyre, der asylsøkere fra såkalte sikre land får sin søknad behandlet på 48 timer.

Han mener det mest nærliggende ville være å la asylsøkere fra Russland gjennomgå en slik prosedyre og så sendes ut.
– Det vil være i samsvar med våre folkerettslige forpliktelser.