NRK Meny
Normal

– Kampen mot radikalisering krever et stort «VI»

Det mener politimester i Midtre Hålogland politidistrikt, Hugo Henstein. Mer kunnskap, tett samarbeid på tvers av etatene og tidlig inngripen kan være med å bekjempe radikalisering, mener han.

Henstein

Politimester i Midtre Hålogaland politidistrikt, Hugo Henstein, mener samfunnet må gjøre integreringsjobben sammen for å motvirke radikalisering.

Foto: Petter Strøm / NRK

Hvordan skal vi stoppe radikalisering av unge var ett av spørsmålene som ble tatt opp under den store Sjumilsstegkonferansen i Tromsø. Konferansen var den største noen gang, og samlet over 200 tilhørere som jobber med barns oppveksvilkår.

–«VI» er det store samfunnet som må være romslige og integrere de vi kan. Enten det er kulturelle grunner eller sosiale grunner til at folk ikke er integrert allerede, sier Henstein.

Politiets sikkerhetstjeneste følger også nøye med utviklingen av radikalisering, og har ofte møter med asylmottak i Troms.

Er det så lurt – det du har i hodet ditt?

Politimesteren er opptatt av at vi ikke lar folk leve i et parallellsamfunn. De lever isolert fra vår verden for eksempel gjennom nettverk på internett. For det kan skape grobunn der folk utvikler radikale ideer.

Henstein

Vi må ikke la folk leve isolert i sin egen boble, sier politimester Hugo Henstein i Midtre Hålogaland politidistrikt.

Foto: Petter Strøm / NRK

De får ikke nok motstand, motforestillinger som stopper dem fra å gjennomføre voldelige handlinger. Han mener vi må prate med folk, bry oss, drøfte, komme med motforestillinger når det behøves.

– Også må du melde din bekymring til barnevernet, arbeidsgiver, skole eller politi, oppfordrer han.

- Vi er mer utsatt

I Troms har temaet blitt stadig mer aktuelt, spesielt for Lenvik kommune etter at en 35 år gammel familiefar som var bosatt i kommunen, tok med seg familien sin til Syria og tilsluttet seg IS.

Radikalisering er mer aktuelt i dag enn tidligere, og det er det tre hovedgrunner til, sier Henstein.

  • Radikale synspunkter og ideer spres mye fortere og har et større publikum nå enn tidligere på grunn av internett og sosiale medier. (Det gjør også at radikalisering ikke lenger er et byfenomen, men spres over alt. )

  • Internasjonale forhold: Norge har engasjert seg i land som Afghanistan og Libya. Vi har også engasjert oss i karikaturstriden. Det og flyktningestrømmen som kommer gjør oss mer eksponert for radikalisering.

  • Polarisering: Går vi tilbake i tid og tenker på terrorgruppen Bader-Meinhof så hadde ikke de en klar motpol. De slåss mot alle og var imot samfunnet forøvrig. I dag har vi ekstreme miljøer som kan trigge reaksjoner hos hverandre.

Gutterommet er arena for radikalisering

En som blir radikalisert er gjerne en mann i alderen mellom 15 og 30 år. En forsker på Politihøgskolen deler dem inn i fire hovedtyper, forteller Henstein.

  • Ideologiske aktivister: Oppegående, sterkt teoretiske.
  • Medløpere: Folk som synes det er kult å være med i denne typen fellesskap: De har gjerne slitt med å få innpass andre steder.
  • Eventyreren: De som er med for de ønsker action, fart og spenning.

Politimester i Midtre Hålogaland politidistrikt, Hugo Henstein, mener like vel at vi lever i et rolig hjørne av verden.

– Men problematikken har nærmet seg oss, sier han.