NRK Meny
Normal

– Jeg tror far ville likt at vi kom hit

Søsknene Bob og Alison Hubbard reiste fra New Zealand for å legge ned krans på stedet der krigsskipet «Tirpitz» ble senket.

Det er i dag 70 år siden det tyske slagskipet "Tirpitz" ble bombet og senket ved Håkøya i Tromsø.
Øyenvitner og slektninger av de berørte deltok i ei minnemarkering for denne hendelsen, som var svært viktig for de allierte den gang.

PÅ SIN LIVS REISE: Her ser søsknene Hubbard kransen forsvinne avsted på dagen 70 år etter at Tirpitz ble senket. Slik hedret de alle som var involvert i den dramatiske novemberdagen i 1944.

– Dette er veldig følelsesladet.

Setningene er korte og alvoret preger ansiktene i det M/S Caroline Mathilde sakker farten ved Håkøya utenfor Tromsø.

Under dem ett sted ligger restene av det som en gang var verdens største krigsskip. Faren til Bob og Alison var pilot under andre verdenskrig. For første gang er de på stedet der han slapp den dødelige lasten.

Nesten 1000 liv gikk tapt da den tyske krigsstoltheten gikk over ende.

Siden da har farens krigsinnsats fulgt familien som en del av deres historie.

– Han var der for å gjøre en jobb. Etterpå snakket han ikke så mye om krigen, men han sa at han aldri selv fikk se at noen ble skadet eller drept. Derfor var det enklere for ham å gå tilbake til et sivilt liv sammenlignet med andre veteraner, forteller Bob.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Satt 14 timer på knærne

Tirpitz etter bombetoktet 12.november 1944 ved Håkøya utenfor Tromsø

Tirpitz etter bombetoktet 12.november 1944 ved Håkøya utenfor Tromsø.

Foto: Bombercommand Museum, UK

Faren snakket derimot mye om selve flyturen fra England til Tromsø. Totalt 14 timer tilbrakte han inni et Lancaster bombefly. Flyet var ribbet for mest mulig inventar for å lette vekten, pilotstolen inkludert.

– Dermed måtte han sitte på knærne under hele flyturen.

Søsknene føler det er naturlig å komme til stedet for å hedre alle som var involvert i krigshandlingene.

– Det føles riktig å hedre de som mistet livet her. De tilhørte fienden, men 70 år etter er det tid for forsoning og for å sette et punktum, mener de.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tid for forsoning

Adrian Bakkevoll

Adrian Bakkevoll (88) var vitne til at de britiske bombeflyene kom inn over Tromsø og slapp sin dødelige last over Tirpitz.

Foto: Robert Greiner

Litt bortenfor newzealenderne står Adrian Bakkevoll (88) og nikker enig. I dag er det tett snødrev i lufta, men den gang var det klarvær da flyene komme brølende over himmelen.

– Da vi oppdaget at de ikke hadde hakekors, men ringer i skrogene – ja, da skjønte vi hva som kom til skje, sier han.

Selv var han for langt unna til å kunne se det ti-tolv minutter lange bombetoktet, men han deltok i opprydningsarbeidet.

– Det var mye bein, og vi brukte lang tid på å fjerne levninger og metall fra skipet. Levningene fikk vi lagt i en sinkkiste. De ble senere begravet på en øy bortenfor her, sier han og peker uti snøføyka.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

La ned krans og valmuer på havet

Kransenedlegging

Kransenedlegging 70 år etter at Tirpitz ble senket utført av to av barna til en av pilotene som deltok.

Foto: Robert Greiner

Klokka 0952 den 12. november 1944 startet det massive bomberaidet. På minuttet 70 år etter legger Tromsø Forsvarsforening og Tromsø Forsvarsmuseum ned krans på stedet der Tirpitz lå.

Søsknene Hubbard får æren av å senke kransen ned mot havoverflaten. Der får den selskap av to valmuer – en fra England og en fra New Zealand.

– Jeg tror far ville likt at vi kom hit. Han ville vist det på sitt stillferdige vis. Akkurat slik vi gjør nå.

Sier søsknene som har reist fra andre siden av jordkloden for å sette punktum.

Kransenedlegging
Foto: Robert Greiner