– Det er en tragisk beslutning av regjeringen, og når den kom var det mange av oss som ikke trodde sine egne ører. Slik begynte Åsmund Røst sin appell i Kirkenes idag. Rundt 100 fremmøtte demonstranter var samlet ved det russiske frigjøringsmonumentet for å vise sin avstand fra beslutningen, og for å be dem snu i saken.
- Les også: Vil ha hjelp til å finne fly og besetning i Finnmark
- Les også: Feilvurdering å si nei til russerne mener tidligere biskop
– En hån mot folket i nord
For den tidligere rektoren ved Pasvik folkehøyskole, er det sterke følelser knyttet til regjeringens nei til Russland.
– Jeg føler skam og fortvilelse over avslaget om å hjelpe en god nabo. Personlig er det første gang at jeg skjemmes over en avgjørelse tatt av en norsk regjering, sa Åsmund Røst og fortsatte:
– Avgjørelsen som er tatt er en hån mot folket i nord. En hån mot det møysommelige arbeidet som er bygd opp gjennom et kvart århundre av mellomenneskelig samarbeid. Det er en hån mot Barents-samarbeidet og alle de ideer det står for. Det er en hån mot de enorme mennesketap som våre naboer hadde for å frigjøre blant annet Øst-Finnmark, tordnet Røst fremfor frigjøringsmonumentet.
Støtter sanksjonene
Høyre-politiker Hans Hatle var blant initiativtakerne til demonstrasjonen, og han understreker at man ikke er mot sanksjonene mot Russland som følge av det som skjer i Ukraina. Men han mener man må kunne ha to tanker i hodet samtidig.
Hans Hatle ber om at regjeringen vurderer saken på ny. Forsvarsdepartementet har sagt nei til å hjelpe russerne å hente opp et krigsfly som ble skutt ned over Tanafjorden i 1944. De har også sagt nei til å hedre Nordflåtesoldater i Murmansk.
Foto: Tarjei Abelsen / NRK– Dette har ingenting med militær samarbeid å gjøre, men det har med folk til folk-samarbeid å gjøre. Selv om det er et militært fly, så ble det skutt ned på et tidspunkt hvor man hadde stor hjelp fra sovjet-armeen til å frigjøre blant annet dette området, sier Hatle som mener det er god grunn til å hjelpe.
– Det vi syns er trasig er at man ikke er villig til å ha en bred politisk behandling av dette, og lar det være med avgjørelsen i Forsvarsdepartementet. Men det er aldri for sent å snu, vi kan fortsatt bidra med en fornuftig bistand, sier Hatle.
Tror ikke regjeringen snur
Over 15 000 sovjet-russiske soldater falt i slagene som ledet frem til frigjøringen av Øst-Finnmark. Totalt var det langt over 20 millioner russere som mistet livet i løpet av krigen. Derfor kalles krigen for fedrelandskrigen, og hvert år hedrer man de som ofret livet.
Gry Aaker viste sin mostand mot regjeringen lørdag, men vil bli overrasket hvis de snur i saken.
Foto: Tarjei Abelsen / NRKDerfor syns også Gry Aakre som var en av mange demonstranter, at man fortsatt skylder å hjelpe dem med hevingen av flyet i Tanafjorden. Hun syns det er en skam at regjeringen ikke evner å skille saken fra sanksjonene i forbindelse med Ukraina-konflikten.
– Det er to forskjellige saker. Vi skal ha store markeringer i Norge også i forbindelse med at det er 70 år siden krigen, og det er det dette handler om, sier Aaker. Og selv om hun syns det var viktig å vise avstand, så tror hun ikke regjeringen snur.
– Da ville jeg blitt veldig positivt overraska. Men jeg tror dessverre ikke de vil snu, fordi jeg syns det virker som de har bestemt seg for at dette er linjen man vil kjøre, sier Aaker.
