NRK Meny
Normal

Mistet mann og barnebarn i teltbrann: – Jeg måtte bestemme meg for å ville leve

Det som skulle være en hyggelig telttur med barnebarna endte som et mareritt for Marion Kvien. Nå snakker hun ut om livet etter teltbrannen, og støtten familien og ikke minst barnebarnet Even har fått.

Marion Kvien

Marion Kvien holder bildet av seg selv og mannen Stein Gunnar. Da han og et av barnebarna omkom etter teltbrannen i Salangen sleit Marion med å se meningen med at hun også skulle leve.

Foto: Helga Bones / NRK

Marion og Stein Gunnar Kvien fra Salangen i Troms var turfolk. De elsket å dra på havet om våren og på isfiske på vinteren. De var aktive i lokalsamfunnet, i lag og foreninger. Stein Gunnar var med i brannkorpset i kommunen. De hadde to sønner som begge var voksne og hadde stiftet familie.

– Vi var mye sammen med dem, og passet ofte barnebarna, sier Marion, som for første gang forteller offentlig om den tragiske hendelsen.

Da hun og mannen dro på telttur med barnebarna vinterdagen i april 2010, valgte de et sted hvor noen venner også hadde hytte. Like før klokka 07 lørdag morgen skulle Stein Gunnar koke kaffe. En gasslekkasje fra et propanapparat førte til en eksplosjon, og alt i teltet tok fyr samtidig. Besteforeldrene gjorde alt de kunne for å få barnebarna ut.

– Jeg husker ikke så mye av de minuttene. Jeg husker bare at jeg gravde i skaren for å få snø over ungene, forteller Marion.

Even Kvien

Even Kvien overlevde teltbrannen i Salangen, men fikk store skader på kroppen.

Foto: Linda Pedersen / Nrk

Da vennene i hytta oppdaget hva som hadde skjedd, fikk de kontaktet redningsmannskap, og hjalp til med å få ungene inn i hytta.

Selv var Marion blitt alvorlig skadet. Mannen Stein Gunnar ofret livet for å få ungene ut av flammene, og døde den 12. april på Universitetssykehuset Nord-Norge.

Marion og de fire barnebarna ble sendt til Haukeland sykehus, til avdelinga for brannskadde. De to minste barnebarna ble sendt videre til Shrines Hospital for Children i Boston. Det ene av dem døde like etter at hun ankom. Det andre barnebarnet, lille Even, kjempet lenge for å overleve, og klarte det – med hjelp av verdens fremste eksperter på brannskadde barn.

– Jeg skulle tilbake

Marion lå i mange uker på sykehuset uten å få med seg hva som skjedde rundt henne. Hun hadde store brannskader fra korsryggen og ned.

– Mange snakket til meg, men jeg husker ingenting. Det var jo flere som hadde forsøkt å fortelle meg om hva som hadde skjedd, men jeg klarte ikke å oppfatte det, forteller Marion.

Den ene sønnen min sa til meg: «Mamma, hva skulle vi gjort om vi også hadde mistet deg?»

Hun husker godt hvordan det var da hun kom til seg selv, og forstod hvordan situasjonen var.

– Det var forferdelig. Jeg ville ikke leve. Hvor skulle jeg leve? Hvorfor skulle jeg ikke få slippe jeg også, forteller Marion.

Hun sier at det var sønnene hennes som fikk henne på bedre tanker.

– Den ene av dem sa til meg: «Mamma, hva skulle vi gjort om vi også hadde mistet deg?». Og han hadde jo rett. Da bestemte jeg meg for å kjempe meg tilbake. Jeg bestemte meg for at jeg skulle klare å komme tilbake i jobb, og bidra for familien det jeg kunne, sier Marion.

Hør brannmann Tore Ratkje fortelle hvordan det var å komme først til ulykkesstedet etter brannen i 2010:

Først måtte hun lære seg å gå på nytt, og startet treninga allerede på sykehuset.

– Jeg klarte mer og mer hver dag, og brukte en gåstol frem og tilbake i sykehuskorridorene. Da jeg først hadde bestemt meg, så var det ikke noe annet å gjøre enn å stå på. For hva var alternativet?

Kun et halvt år etter at hun kom hjem, var hun tilbake i jobb i Salangen kommune.

– Jeg møtte så mye varme og raushet på jobb. Det var ikke alle dagene jeg gjorde like mye, men jeg var der. Men det er fantastisk å kunne jobbe, og være til nytte for noen. Det vanskeligste for meg personlig, har nok vært det å innse at jeg faktisk er alene, sier hun.

Stein Gunnar Kvien

Marion har bilder av sin avdøde mann Stein Gunnar flere steder i huset.

Foto: Helga Bones / NRK

Bygda stod på hodet

Mitt personlige forbilde i 2012 er syv år gamle Even fra Salangen. Den tapre gutten nektet å dø i et branninferno for over to år siden, men de fysiske skadene ble verre enn vi orker å ta inn over oss. Even og familien kunne sunket ned i håpløshet. I stedet mobiliserte de et mot som beseiret sorgen og smertene. Dere har minnet oss om livets egentlige verdi. Jeg ønsker dere alt godt.

Statsminister Jens Stoltenbergs nyttårstale 2012

Ulykka som rammet Kvien-familien, rystet og berørte hele landet. Venner og familie arrangerte flere pengeinnsamlinger for de brannskadde, og kjente artister stilte opp på en støttekonsert som skulle bli det største arrangementet i Salangen sin historie.

Artisten Jørn Hoel engasjerte seg spesielt for familien Kvien. Også daværende statsminister Jens Stoltenberg hyllet lille Even i sin nyttårstale i 2012.

– Det var helt enormt å oppleve den varmen og støtten fra både artister og de frivillige i Salangen. Jeg fikk virkelig merke at folk bryr seg om oss. Det var utrolig flott, sier Marion.

Hun har ikke søkt noe profesjonell hjelp for å få bearbeidet alt hun har vært igjennom.

– Det har jeg fått gjort sammen med mine nærmeste. Ei god venninne, familie og kolleger. De vet hva jeg har vært igjennom. Det har føltes mest naturlig for meg. Og det å få lov til å bidra for mine barn og deres familie, gir livet mitt mening. Jeg håper at jeg kan få være frisk slik at jeg kan være til hjelp for dem i mange år fremover, sier Marion, som har fått to nye barnebarn siden ulykken.

Og du kan høre radioreportasje med Marion Kvien i programmet «Mellom himmel og jord» på NRK P1 søndag klokka 10.03.

Se del 1 av støttekonserten i Salangen:

Artister stilte opp til inntekt for Even Kvien og familien hans.

Se del 2 av støttekonserten i Salangen:

Artister stilte opp på støttekonsert i Salangshallen til inntekt for Even Kvien og familien hans.