Hopp til innhold

– Jeg hører motordur og det lukter diesel lang vei. Dét er ikke villmark

Tommy Sandal lever som fangstmann på Akseløya på Svalbard. Nå frykter han at den økte turismen til øygruppa er i ferd med å ødelegge Svalbards unike natur.

Tommy Sandal

Tommy Sandal fra Røldal på Vestlandet har levd som fangstmann på Svalbard i tolv år. Han ville leve i villmarka, men «vasser» nå i turister og diesellukt.

Foto: Rune Nordgård Andreassen / NRK

– Hvis dere lytter nå, så kan dere høre lyden av fuglefjellet i Midterhuken. Hører dere? Polarlomvi og andre sjøfugler. Flere tusen i tallet. Det er dét som er lyden av villmark! Men den lyden hører jeg sjeldnere og sjeldnere, fordi det er så mange båter her.

Vi er på besøk hos Tommy Sandal på Svalbard. Siden 2003 har 45-åringen fra Røldal i Hordaland levd i pakt med naturen, som en av få fangstfolk på øygruppa.

Basen har han på den lange, smale Akseløya i Bellsundet, drøye seks mil sørvest av Longyearbyen, hvor han bor sammen med Elise og barna Anna Marie og Åsne Solea.

Dagene bruker Sandal til å høste av Svalbards rike villmark. Året rundt jakter han på reinsdyr, fjellrev, ryper og sel. Av og til en sjøfugl. Om sommeren er hele familien involvert i å samle ederdun fra ærfuglreirene. Et møysommelig arbeid, for de må innom hundre reir for å sitte igjen med ett kilo ferdig renset dun.

Tommy Sandal og Ola Elvestuen

Tommy Sandal og familien bruker sommeren til å samle ederdun. Til høyre står klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Foto: Rune Nordgård Andreassen / NRK

Men noe har skjedd de siste åra, villmarka er ikke lenger så vill. I ei bukt lenger nord på øya har en utenlandsk seilbåt kastet anker, noe som ifølge fangstmannen skjer oftere og oftere. På enkelte dager kan det ligge både seks og sju båter ute i sundet. Sandal er bekymret over at turistsesongen på Svalbard blir lengre og lengre, og at turistene inntar stadig nye områder.

– Jeg har merket en markant økning i turisttrafikken her på Svalbard, særlig de siste to-tre åra. Snøskutere, seilbåter og store cruiseskip. Stadig flere dager i året hører jeg motordur og lyden fra callinganlegg, det skrangler i ankerkjettinger og jeg kjenner lukten av eksos lang vei. Dét mener jeg ikke er villmark, sier Sandal.

Turistboom

Tall fra Sysselmannen på Svalbard og Visit Svalbard bekrefter den økte turisttrafikken. I 2012 hadde øygruppa besøk av vel 37 000 turister. Fem år senere var mer enn 67 000 turister innom for å kjøre snøskuter, eller dra med båt på fotojakt etter isbjørn, hvalross og fugler.

Bare i sommer har 110 private skuter, passasjerbåter og cruiseskip tillatelse til å seile i farvannene rundt Svalbard, viser en oversikt fra Sysselmannen på Svalbard.

Isbjørn Svalbard

En isbjørn ble i juli skutt og drept, da den angrep mannskapet på en cruisebåt på Svalbard.

Foto: Sysselmannen

I iveren etter de beste bildene, er det mange som går i land på steder de ikke skal eller bør gå i land. I juli ble en isbjørn skutt og drept på Sjuøyane, etter å ha angrepet et av besetningsmedlemmene på et tysk cruiseskip. Hendelsen skapte sinne over hele verden.

Morten Wedege er miljøvernsjef hos Sysselmannen på Svalbard. Han sier mange turister rett og slett ikke vet hva de gjør.

– Vi ser at stadig flere turister går i land på steder der dyrelivet tidligere har fått være i fred. Det skjer gjerne i de sårbare hekke- og yngleperiodene, når dyrelivet har behov for ro og fred. På sikt setter det bestandenes levedyktighet i fare. Den økte ferdselen kommer på toppen av det presset som allerede er på dyra på grunn av klimaendringer, sier Morten Wedege.

– La villmark være villmark

Småsinte terner forsøker å hakke oss i hodet, mens Sandal viser rundt på fangststasjonen, ute på Russeltvedtodden. Ved hovedhuset ligger store brett med ederdun til tørk, rett ved siden av en sirlig stabel av reinsdyrgevir.

I et høyt stativ henger det flere dyreskrotter, mens to dovne hunder hviler i hundegården. Selv vandrer Sandal rundt i gummistøvler, en småslitt anorakk og tjukk ullgenser. Under armen har han som alltid kikkertetuiet. I likhet med miljøvernsjefen er han bekymret på Svalbardnaturens vegne.

– Mange av øyene rundt her, er viktige hekkeplasser for fugl. Men folk går i land i hekketida, noe som ikke er bra. De forstyrrer sårbare lokaliteter. Ser de en isbjørn, så styrer de mot isbjørnen for å ta bilder. Hvis Svalbard skal være ei villmark, må myndighetene la villmark få være villmark. Hvor går grensa?

Selv må han stadig oftere håndtere turister som plutselig kommer på besøk.
– Jeg blir oppsøkt både sommer og vinter. Innpåslitne skuterkjørere, og folk som går i land fra båter. Jeg er ikke så glad i at folk kommer uanmeldt, sier Tommy Sandal.

Havna i Longyearbyen

Havna i Longyearbyen i juli 2018. Rundt 110 privatbåter, passasjerbåter og cruiseskip har i år tillatelse til å seile i farvannene rundt Svalbard.

Foto: Rune Nordgård Andreassen / NRK

Tydelige retningslinjer

«Forstyrr ikke dyr og fugler. Husk at det er du som er gjesten», heter det i de såkalte Svalbardvettreglene, som Sysselmannen har utarbeidet i samarbeid med reiselivet. «Plukk ikke blomster. Ta vare på mangfoldet».

Alle som besøker Svalbard, nordmann som utlending, er pålagt å sette seg inn i lover og regler for ferdsel på øygruppa, av hensyn til dyreliv og kulturminner. Å ta seg inn i et av fuglereservatene i hekketiden kan du bare glemme. Å gå i land på Kong Karls Land er forbudt året rundt på grunn av isbjørnen.

Nå vurderer miljøvernsjefen å iverksette ytterligere tiltak.

– Det er ingen tvil om at noe må gjøres. Blant annet må vi forebygge gjennom økt informasjon og opplæring. I tillegg er det aktuelt med flere reguleringer, både permanente og midlertidige, forteller Morten Wedege, som i vår innførte et midlertidig ferdselsforbud på sjøisen, av hensyn til isbjørnen.

– Urovekkende signal

Ronny Brunvoll leder reiselivsorganisasjonen Visit Svalbard, som organiserer vel 75 reiselivsbedrifter på øygruppa. Ifølge Brunvoll støtter den organiserte delen av reiselivet et strengt miljøregime på Svalbard, og jobber aktivt med å etterleve det, blant annet gjennom interne retningslinjer.

– Vi er alle opptatt av å ivareta natur og dyreliv på Svalbard, det er jo det vi selger. Den interne justisen er stor, og man aksepterer ikke at enkeltoperatører opptrer på en slik måte at hele næringens omdømme kommer i spill, sier Brunvoll.

Cruisebåten M/V Polar Star på vei nordover langs Svalbardkysten

Et skip med turister på tur langs kysten av Svalbard. I fjor gjestet mer enn 67000 turister øygruppa.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

Det som imidlertid bekymrer Brunvoll, er fremveksten av uorganiserte reiselivsbedrifter, som ikke har de samme interne retningslinjene for ferdsel i Svalbardnaturen. Han tror mange av disse bedriftene velger å stå utenfor fellesskapet, for å stå friere i fortolkningen av lover og regler rundt organisert ferdsel. Slik kan de tilby mer unike turopplevelser

– Jeg kaller ikke alle disse useriøse eller inkompetente, men det at de velger å stå utenfor fellesskapsarbeidet er et urovekkende signal. Kanskje en form for lisensiering må til, der strenge krav må dokumenteres og etterleves før du får ta gjester ut i naturen, sier Brunvoll til NRK.

– En ønsket utvikling

– Følg etter meg, sånn at dere ikke tråkker på fjæreplyttungene, sier Tommy Sandal, før han legger i veg over den nakne odden.

Hakk i hæl følger Venstres Ola Elvestuen, på sitt første besøk Svalbard-besøk etter at han overtok som klima- og miljøminister i vinter. En hissig liten fjærball skjener lynraskt ut til venstre idet vi passerer.

Ola Elvestuen

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen mener flere turister på Svalbard er en ønsket utvikling, men at man samtidig må ivareta den unike naturen.

Foto: Rune Nordgård Andreassen / NRK

Også Elvestuen erkjenner at turiststrømmen til Svalbard har blitt en utfordring.

– Svalbard er i omstilling. Flere turister kommer hit, noe som er en ønsket utvikling. Samtidig må vi håndtere turistene på en slik måte, at vi ivaretar det unike med Svalbard, sier Elvestuen, og viser blant annet til den nye forvaltningsplanen som nå er under arbeid.

På trappa til fangststasjonen bys det på to slag reinsdyrsnabb, røkt i det selvlagede røykeriet bak hovedhuset. Etterpå skal Tommy Sandal og samboeren og de besøkende svigerforeldrene fortsette tørkingen og rensingen av ederdun, som senere skal bli til eksklusive dundyner, til salgs i Longyearbyen og over internett.

Ute i sundet er seilbåten endelig på vei nordover. Sandal håper det blir lenge til neste besøk, men tror utviklingen med stadig flere turister på Svalbard allerede har gått for langt.

– Jeg er redd for at når en næring har blitt stor nok, så er det næringen som styrer utviklingen og ikke verneinteressene. Det er som toget som har begynt å rulle, det tar tid å stoppe det, sier Sandal.

Han retter på den grønne lua.

– Jeg er ikke motstander av turisme, jeg tåler å se andre folk ute i felten. Men det er omfanget. Her på Svalbard har det blitt for mye. Økt turisttrafikk gir mindre og mindre villmarkspreg. Det bekymrer meg veldig.

test

Tommy Sandal frykter omfanget av turismen allerede har kommet for langt.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark