NRK Meny
Normal

– Jeg elsker blomster, men vet ikke hvordan de lukter

Etter hele 17 års kamp får multihandikappede Fredrik Skaftnes full oppreising etter at feilbehandling har påført han mange plager.

Fredrik Skaftnes

Harstadmannen Fredrik Skaftnes og familien hans har nå vunnet fram og får oppreisning.

Foto: Martin Mortensen / NRK

Fredrik Skaftnes (24) fra Harstad er blind på begge øynene, har ikke luktesans, han plages med talen og han mangler normal hormonproduksjon.

I tillegg har den funksjonshemmede mannen rundt 20 andre plager. Etter flere rettsrunder har retten slått fast at Staten ved Pasientskadenemnda er erstatningsansvarlig for skadene han ble påført under operasjoner ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø i 2000.

– Å ikke kunne lukte er veldig irriterende, jeg elsker blomster og slike ting. Jeg kan ikke huske å ha luktet på en blomst eller naturen, jeg har heller aldri sett dyr eller naturen, heller ikke fugler, sier han til NRK.

Til daglig arbeider han ved Inko sin avdelingen i Samasjøen i Harstad. Med gummihansker på hendene og munnbind over ansiktet, veier han druer med hjelp av en talende vekt, men det er flere ting han kan.

Se TV-reportasje:

Sytten år etter at Fredrik ble feiloperert har han fått full oppreising.

Til daglig jobber Fredrik på Inko sin avdelingen i Samasjøen i Harstad, der ha blant annet veier frukt og nøtter.

– Jeg kan veve, strikke, lage keramikk, fjøler og sitteunderlag. Jeg bretter også kopphånduker, gensere og T-skjorter. Til jul og påske lager jeg julekurver og påskekurver, sier han med overbevisning.

En helt vanlig frisk gutt

Men Fredrik hadde ikke trengt å være funksjonshemmet. Fram til han var sju år, var han en aktiv og livlig helt vanlig gutt, som likte å leke Spider man i skogen og spille dataspill.

Men i 2000 startet marerittet for den glade, festlige gutten og familien hans. Etter en bekymringsmelding fra skolen, som hadde observert at førsteklassingen begynte se litt dårligere, ble han utredet på sykehuset i Harstad.

– Etter at det ble tatt en CT-skanning, ble det konstatert en monocystisk kraniofaryngeom. Det vil si en væskefylt cyste, som i seg selv ikke er farlig, da det ikke er snakk om spredningsfare. Problemet er at den vokser og presser på omkringliggende organer, som synsnerver og hypofysen. Det var årsaken til at Fredriks synstap, forteller Fredriks far, Stein Skaftnes.

Fredrik Skaftnes

Fredrik likte å spille "Gameboy" som liten.

Foto: Privat

Radioaktivt inngrep

Dermed bar det til Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø, som da het RiTø.

Etter litt fram og tilbake ble det enighet om at cysten skulle fjernes med en såkalt stereotaktisk installasjon av Yttrium-90. Det betyr at det ble sprøytet inn et radioaktivt isotop, som skulle brenne i stykker cysten.

– Det var vi enige om, men vi forventet at Fredrik skulle bli sendt til Haukeland sykehus i Bergen, der de hadde erfaring og kunne dette. Men legene i Tromsø ville og valgte og heller å gjøre det selv. I ettertid er det bittert å tenke på at vi burde stått mer på for å få sendt han til Bergen, sukker Stein Skaftnes.

Ifølge Skaftnes ble det gjort svært mange feil under behandlingen, noe som til dels også kommer fram i dommen. De manglet prosedyrebeskrivelser, de manglet formell opplæring, de manglet spesialkompetanse og de manglet spesialverktøy. Dette kommer også fram i dommen:

– Spesielt var nålene de brukte. Først prøvde de med en lang tynn nål, men den holdt de på å brekke. Deretter valgte de å bruke en tre millimeter biopsinål, som de stakk gjennom dura (den harde hjernehinnen), og gjennom og under hjernen til der cysten lå. Dette skapte store problemer med lekkasjer av radioaktivitet inne i hodet, som endte med at synsnerver og hypofysen ble brent fast, forklarer Stein Skaftnes, mens han demonstrerer med hendene.

Fredrik Skaftnes

Slik så Fredrik ut en uke etter operasjonen i Tromsø.

Foto: Privat

Cysten ble heller ikke fjernet, og 12. september samme år ble det foretatt radikal kirurgi, som betyr at man ikke bare fjerner selve cysten, men også omkringliggende friskt vev.

– Etter dette inngrepet mistet Fredrik synet totalt på begge øynene. Han fikk skadet evnen til hormon- og temperaturregulering, fikk tap av taleevne, tapt luktesans og ulvehunger, sier han oppgitt. Dette er et inngrep som blir gjort som dagkirurgi på Karolinska sjukehuset i Sverige.

Han gjennomgikk senere behandling ved et sykehus i New York i 2001, og gammaknivbehandling ved Karolinska sykehus i Sverige i 2003.

Fikk sjokk

Mens Stein Skaftnes forklarer, sitter han foran datamaskinen og ser på gamle videoopptak fra tiden før operasjonen.

– Her er en video fra Lanzarote. Her er Fredrik, en morsom kar, som driver med ablegøyer, her er søstera, ho Hege, og her er Andreas, eldstekaren, som nå er 28 år.

Fredrik Skaftnes

Fredrik viser hvor sterk han er under et ferieopphold på Lanzarote, før operasjonen.

Foto: Privat

Videoklippene har han nylig fått overspilt fra analog film til digitalt format, og innrømmer at det er sterkt å se på.

– Vi har ikke tort å se alt. Spesielt ikke da Fredrik våknet opp etter operasjonen og ba mamma slå på lyset. Da fikk hun sjokk. Vi var overhodet ikke forberedt på at han var hundre prosent blind og det var selvfølgelig ikke han heller.

Fullt medhold i retten

Da de etter noen år hadde klart å akseptere situasjonen startet en ny kamp. Saken ble brakt inn for Norsk pasientskadeerstatning i 2005, men de fikk ikke medhold.

Det endte med to rettsrunder i tingretten, to i lagmannsretten og en i Høyesterett.

I 2010 ble saken behandlet i pasientskadenemnda som omgjorde vedtaket. I 2011 fikk de endelig erstatning, men mente utmålingen var for lav i forhold til alle utgiftene som var forbundet med Fredriks nedsatte funksjonsevne. Dermed startet en ny runde i rettssystemet.

Nå har Hålogaland lagmannsrett endelig avgjort at skadene Fredrik er påført, skyldtes operasjonene.

Lang og tøff reise

Stein Skaftnes sier det har vært en lang og tøff reise.

– De to første årene var jeg ikke i stand til noe som helst, sjokket og sorgen var for stor. Etter det kan man si at jeg har begravd meg i saken. Fra å ikke vite noe om hverken sykdommen eller behandlingsmetoder som 43-åring, er man nærmest blitt ekspert som 60-åring, sier Stein Skaftnes, mens han viser fram bokhylla med alle papirene.

For Fredrik selv er det er også godt å endelig ha vunnet fram, men han synes det er irriterende å vite at med riktig behandling for 17 år siden, hadde livet vært annerledes.

– Det er greit å vite at jeg vil få penger så jeg klarer meg økonomisk. Men jeg får ikke synet tilbake av den grunn, jeg får heller ikke luktesansen eller hypofysen tilbake, sier han.

Pasientskadenemnda uenig

NRK har henvendt seg til pasientskadenemnda, som skriver følgende i en e-post før ankefristen gikk ut:

«Du kan sitere avdelingsdirektør Anita Bergh Ankarstrand i rettssaksavdelingen i Helseklage på følgende:

«Vi kommer ikke til å anke dommen. Vi er uenige i resultatet, men kan ikke se at dommen inneholder noen prinsipielle problemstillinger som det er behov for å få avklart av Høyesterett.

Vi forholder oss til denne dommen på lik linje med andre rettskraftige avgjørelser. Domstolen har avgjort at staten er erstatningsansvarlig, og vi venter nå på erstatningskravet fra saksøker for å kunne ta stilling til om saksøker har krav på erstatning utover det som tidligere er utbetalt.»

Ledelsen ved Universitetssykehuset Nord-Norge ønsker ikke å kommentere dommen.