NRK Meny
Normal

– Hadde jeg blitt boende kunne jeg vært død i dag

Christina Molund (20) bodde i bortgjemte rusboliger, men mener ingen mennesker fortjener å bli stuet bort på en slik måte.

Christina Molund

Christina Molund bodde i rusboligene i Lenvik i tre måneder, og mener ingen fortjener å bo i de bortgjemte småhusene.

Foto: Linda Pedersen/privat

I dag bor Senja-jenta i Kabelvåg i Lofoten. Hun er rusfri og lever et godt liv. Slik var det ikke for halvannet år siden.

Christina ruset seg, hadde et anstrengt forhold til familien, og fant seg ikke leilighet i hjemkommunen Lenvik i Troms.

Hun ble plassert i ei hytte på en campingplass i Botnhågen, seks kilometer øst for Finnsnes.

Etter ei stund fikk hun tilbud om å flytte inn i nye rusboliger som ble satt opp like ved.

Konstant på vakt

rushus

Småhusene i Botnhågen er plassert i et industriområde, langt unna andre bolighus.

Foto: Linda Pedersen / NRK

Planen var at disse boligene for rusmisbrukere og vanskeligstilte skulle settes opp i boligområder, for å sikre bedre integrering. Men hver gang et nytt boligområde ble pekt på, protesterte naboene.

Lokalpolitikerne ga etter for presset, og valgte til slutt å sette opp rusboligene på industriområdet i Botnhågen, mellom bilforhandlere, et grustak og en kirkegård.

Hit kom Christina Molund i november 2012.

– Jeg ble glad i selve huset, jeg kalte det «slottet mitt». Men den øde plasseringa var helt håpløs. Jeg slet med angst, og tenkte at hvis det er noen som vil ta meg, så har de virkelig plassert meg på rette plassen. Jeg var konstant redd og på vakt, forteller 20-åringen til NRK.

Les også: – Er du søppel, så er du søppel

Innlagt eller død

Da Lenvik kommune starta jobben med de nye rusboligene, var døgnbemanning en del av planen, det ble også satt av penger til dette.

Men parallelt med at kommuneadministrasjon og lokalpolitikere leita etter ei egna tomt for boligene, forsvant også pengene i «det store sluket». Både den politiske ledelsen og kommuneadministrasjonen i Lenvik bekrefter overfor NRK at det ikke er penger igjen til døgnbemanning.

Martin Ness

Leder for helse- og omsorgsutvalget i Lenvik kommune, Martin Ness, skjønner at mennesker som sliter med rus og angst ikke finner seg til rette i Botnhågen.

Foto: Arild Moe

For Christina Molund ble oppholdet i Botnhågen en svært tøff opplevelse.

– Vi snakker om mennesker som trenger omsorg og hjelp, og så stues de bort på denne måten. Hadde jeg blitt boende der hadde jeg enten blitt innlagt eller vært død i dag.

Det er NAV som tildeler boliger til rusmisbrukere og vanskeligstilte. NAV-leder Elin Rognmo sier dette er det eneste tilbudet de har.

– Hvis alternativet er å bo på gata så tilbyr vi disse boligene. På generelt grunnlag kan jeg si at boligene i Botnhågen ikke er et optimalt tilbud for noen, spesielt ikke unge mennesker som trenger behandling, sier Rognmo.

Rognmo ønsker ikke å kommentere den bortgjemte plasseringa av boligene, ettersom dette er et politisk vedtak NAV bare kan forholde seg til.

Måtte slå i bordet

Tidligere ordfører Martin Ness (Ap) er nå leder for helse og omsorgsutvalget i Lenvik kommune. Han skjønner at folk som er i ubalanse og sliter med angst ikke trives i boliger som er plassert på et slikt sted.

– Det vil nok være en trygghet for mange å være i nærheten av folk, sier Ness, som poengterer at han ikke kjenner saken til Christina Molund.

Ap-politikeren var ordfører i kommunen da plassering av boligene ble avgjort. Ness har tidligere innrømmet overfor NRK at plasseringa av husene er uheldig.

Roar Isaksen er brukerrepresentant for rusmiddelbrukernes interesseorganisasjon i Lenvik. Han tok selv kontakt med NAV da han fikk høre at Christina Molund var blitt plassert i rusboligene.

Roar

Roar Isaksen er brukerrepresentant for rusmiddelbrukernes interesseorganisasjon i Lenvik.

Foto: Linda Pedersen / NRK

– Jeg måtte slå hardt i bordet. Disse boligene er ikke ment for folk i denne aldersgruppa. Ei 19 år gammel jente har ingenting i slike boliger å gjøre.

Rusfri og glad

Etter tre måneder i rusboligene ble Christina flytta tilbake til campingplassen. Kort tid etter flytta hun fra Lenvik, noe som ble redninga for henne.

– Til slutt kom jeg meg til Lofoten og på avvenning. Nå har jeg det veldig bra.

– Skjønner du at folk er engstelig for å få rusmisbrukere i nabolaget, og at politikerne derfor valgte å legge boligene til et industriområde?

– Både ja og nei. Men ingen mennesker fortjener å bo på et slikt sted. Selv om man er rusmisbruker har man et godt hjerte, man er ikke udyr. Hadde husene stått i nærheten av andre boliger ville i hvert fall jeg ha følt meg mye tryggere.

Helen-Marie Henriksen er kommunalsjef i Lenvik kommune med ansvar for helse og omsorg. Hun ønsker ikke å svare på kritikken fra Christina Molund, eller kommentere saken ytterligere.