NRK Meny
Normal

– Hjelper å fortelle forskere om sorgen

Pårørende som har deltatt i et forskningsprosjekt etter terrorangrepet på Utøya, opplever at det hjelper i sorgprosessen å snakke med forskerne.

Hovushuset på Utøya har fått eit nytt målingstrok

Hovedhuset på Utøya har fått et nytt malingsstrøk sommeren 2013.

Foto: Gunn Evy Auestad / NRK

– Jeg fikk gå inn i meg selv og være helt dønn ærlig på hvordan jeg hadde det, helt fra 22. juli og fram til i fjor høst, da vi gikk gjennom skjemaet. Jeg trengte ikke være redd for noe, jeg kunne bare øse av meg selv og være totalt ærlig, sier Gerd Kristiansen.

Hun deltar i et forskningsprosjekt som skal finne ut hva slags hjelp venner, søsken og foreldre har fått i etterkant av tragedien.

Kristiansen har hatt det tungt etter at sønnen Anders (18) ble drept på Utøya. Til sammen skal deltakerne intervjues tre ganger i løpet av tre og et halvt år. Kristiansen opplever det som meningsfullt å svare på undersøkelsen.

Snakker med en uhildet person

Det er hun ikke alene om, ifølge Kari Dyregrov. Hun er forskningsleder ved senter for krisepsykologi i Bergen, og har tidligere erfart at å bli forsket på kan bidra positivt til sorgprosessen.

– De får lov til å fortelle alt til en uhildet person, men også til en person som kjenner feltet, og det er viktig. At det ikke er til hvem som helst, men til en som forstår og kan ta imot det som kommer. Samtidig er det en person de ikke skal ha noe med å gjøre i ettertid, sier Dyregrov.

Hun tror slike undersøkelser kan hjelpe de som jobber i hjelpeapparatet til å forstå hvordan det oppleves å miste et barn, et søsken eller en nær venn på en slik måte.

Gir økt kunnskap

– Det gir også de profesjonelle hjelperne økt kunnskap for å forstå hvordan de kan komme inn og hjelpe disse gruppene, sier Dyregrov.

Kristiansen håper at forskninga kan føre til bedre oppfølging av de etterlatte.

– Det som jeg håper en slik undersøkelse fører til er at de for ettertiden ser hva resultatet ble, hvordan de etterlatte har det og hva de må gjøre mer av.

Tromsø får skryt

Og Tromsø kommune trekkes fram som et godt eksempel for hvordan de har tatt hånd om de overlevende etter Utøya. Kommune har blant annet hatt flere møter med de 19 ungdommene som overlevde Utøya og var hjemmehørende i Tromsø.

– Jeg opplever gjennom intervjuene jeg har gjort at Tromsø har vært veldig flinke til å følge opp ungdommene her. Det har Tromsø kommune også fått skryt for i resten av landet, sier sykepleier Aud-Mari Sohini Fjelltun til avisa iTromsø.

Hun har gjennomført flere intervjuer med ungdommer og etterlatte og er koordinator for oppfølgingen i regionen.