Nils Gaup-regisserte «Glassdukkene» bygger på Thørrings første bok om Eira. Forfatteren innrømmer at det bød på litt frustrasjon da romanuniverset ble smidd om og tilrettelagt filmformatet.
– Det er selvsagt morsomt og inspirerende at noen vil lage film om Eira. Stig Henrik Hoff gjør også en glitrende innsats i rollen, og naturskildringene er flotte. Men jeg tror de fleste forfattere har det litt vanskelig når de ser en filmatisering av sin bok. Du savner noe fra boken, savner at det gås mer i dybden, sier Jorun Thørring til NTB.
- Les også:
På spørsmål om romankarakteren Eira blir farget av filmhelten Stig Henrik Hoff i fremtidige bøker, sier hun:
– Rollevalget er suverent. Stig Henrik Hoff er faktisk hundre prosent Aslak Eira. Jeg kan dermed bare fortsette å beskrive ham akkurat slik jeg har gjort fra første bok, sier Thørring.
I ferske «Mørketid» gir hun den samiske etterforskeren nye oppdrag. Det blir funnet et lik i en gammel og nedlagt internatskole utenfor Tromsø. Skolen har vært ubebodd i over 30 år, men byggets vonde hemmeligheter sitter i veggene.
– Barns utsatthet når de reiser bort på internatskole er noe jeg har tenkt på lenge. I Nord-Norge var det mange som måtte reise langt for å få gå på skole. Parallelt har vi historien om de samiske barna som i tillegg ikke fikk bruke morsmålet. Jo da, ideen har ulmet en stund, sier forfatteren.
- Les også:
«Tok litt hardt i»
Da hun sendte inn «Mørketid»-manuset til forlaget, syntes noen av redaktørene at hun kanskje hadde «tatt i vel hardt» i beskrivelsene av internatet.
– Men jeg følte meg trygg på at jeg hadde skrevet noe sannsynlig. I senere år er det blitt rullet opp en hel del saker i mediene om ulike barneinstitusjoner, flere mennesker har i voksen alder søkt erstatning for ødelagt barndom. Jeg sendte slike avisutklipp til forlaget, og de måtte si seg enige. Virkeligheten overgår fantasien.
– Dessverre har det vært altfor taust i altfor mange tiår om overgrep mot barn, det er et bra tegn at dette nå er tema i mange bøker – også i skjønnlitteratur, fremholder Thørring videre.
Det er ikke en virkelig internatskole hun beskriver i «Mørketid», men et reisverk basert på mange ulike institusjoner, internater og barnehjem forfatteren har studert inngående.
– Jeg har gjort mye research på hvordan slike internat fungerte og lest vitneforklaringer i overgrepssaker. Jeg har også undersøkt hvem som var den typiske beboeren, hvem som eide skolene og internatene – samt hvordan de ble styrt, forklarer hun.
Uklar Eira-framtid
Med «Mørketid» har Thørring skrevet tre bøker om Aslak Eira, som alle skal filmatiseres. Men om det blir flere bøker om krimhelten, se det er forfatteren usikker på:
– Jeg presser ikke fram en bok. Jeg skriver bare når jeg har en virkelig god historie, slår hun fast.
Thørring har markert seg som talskvinne for den mindre blodige krimmen. Hun synes kriminalromanen som sådan har utviklet seg mot det spekulative.
– Det har blitt for mange flådde lik, dersom du spør meg. Jeg synes det virker som om mange glemmer at det er den gode historien, og karakterene, som gir bøkene verdi.
- Les også:
Thørring trådte sine barnesko i Tromsø, men er i dag bosatt i Trondheim hvor hun arbeider som lege. Hun sier om sin todelte yrkeskarriere at skrivingen har vært en kjærkommen avkobling fra legegjerningen, som rommer en del «sykdom og elendighet». Hun bruker aldri pasienthistorier i bøkene sine, men sier hun har fått mye livserfaring og innsyn i livsskjebner.
– Jeg har blant annet lært meg at man ikke skal la seg lure av pene fasader. Jo mer perfekte folk fremstår, jo mer mistenksom blir jeg, ler hun.
– Hvilke lesere håper du på når du nå slipper «Mørketid», Thørring?
– Alle typer. Også de som fnyser av krim.
- Les også: