– Har blitt et utilsiktet våpen mot sentralisering

Siden 2005 har tallet på montessori-skoler i Norge økt fra 30 til 76, og på fire år har statsstøtten fordoblet seg – fra 200 millioner i 2011 til 400 millioner i 2015.

En stor del av disse skolene ligger utenfor sentrale strøk, og er kommet som en erstatning for grendeskolen – som er lagt ned fordi kommunene vil spare penger.

Det siste tilskuddet på stammen i Troms blir Vanna montessori-skole på Vannareid. Fra høsten skal de i gang med ny pedagogikk, og det er de nå i full gang med å forberede seg til på Vannareid oppvekstsenter. De har også kjøpt inn en del utstyr, og to av lærerne tar videreutdanning.

Førsteamanuensis Christian Beck ved Universitetet i Oslo (UiO) sier at montessori-bevegelsen har blitt viktig for mange lokalsamfunn. Han mener at den nærmest har blitt et våpen mot sentralisering.

– Helt opplagt, skolenedleggelse er et ledd i en sentralisering. Vi har en stor allmenn diskusjon om dette i det norske samfunn i dag. Og det er klart at montessori-skolene motvirker dette, sier han.

• Les også: – Ja, vi trives best på montessoriskole

Glad for flere montesorri-lærere

Lærer Britt Ekse ved Vannareid oppvekstsenter viser fram materiell senteret har gått til anskaffelse av. Det er foreløpig stuet bort på et lager. Hun er en av lærerne som nå er i gang med å ta utdanning i montessori-pedagogikk.

Leder i Norsk montessoriforbund, Nina Johansen, er glad for at det blir flere og flere montessori-skoler i Norge.

– Det er positivt, vi ser det som en hyggelig økning. Flere får ha barnet på skole og det blir et reelt fritt skolevalg i Norge når det er tilbud rundt omkring. I tillegg viser det at pedagogikken fungerer, sier hun.

Men det var ikke først og fremst pedagogikken som fristet foreldrene på Vannareid.

– Det var da kommunestyret vedtok at Vannareid oppvekstsenter skulle legges ned og at ungene skulle busses den tre mil lange veien til Vannvåg at de tok grep og søkte om å få etablere montessori-skole, sier leder av Vannareid Montessoriforening, Berit Nyheim.

I 20 år har de hatt en trussel om nedleggelse av skolen hengende over hodet, derfor etablerte bygda en forening for å ta vare på skolen.

– Vi mener at skolen er grunnlaget for bosettingen her. Uten skole mister vi yngre folk, bedriftene mister arbeidstakere og samfunnet går sakte, men sikkert til grunne. Derfor er skole essensielt for å opprettholde samfunnet her ute, sier Nyheim.

Ekse er enig. Hun sier at ei lita bygd ikke kan leve med en slik trussel over år, og at det er en psykisk påkjenning å kjempe for en skole hvert år.

– Skolen er hjertet i hver bygd. Det blir i hvert fall ingen tilflytting hvis skolen legges ned, sier Ekse.

Økonomi største grunn til opprettelse

Førsteamanuensis Christian Beck har fulgt utviklingen av montessori-bevegelsen siden den første skolen ble etablert i 1997. Det var Tana montessoriskole som først ble etablert – som en reaksjon på at det ble innført samisk læreplan i den offentlige skolen.

– Men siden da har økonomi vært bakgrunnen for de aller fleste montessori-skolene som har blitt etablert utenom sentrale strøk, sier han.

Ifølge Beck har nedlegging av grendeskoler vært et tema i Norge siden andre verdenskrig.

Et skoleforlik på Stortinget i 2005 der det ble inngått et kompromiss mellom SV og Arbeiderpartiet på den ene siden og KrF og Senterpartiet på den andre, er bakgrunnen for at det ble åpnet for privatskoler. Kompromisset åpnet for montessoriskoler, steinerskoler og kristne privatskoler.

– Årsaken til at mange velger montessori er at det er den skoletypen som er mest lik den offentlige, sier Beck.

Han har forståelse for foreldrenes kamp. Der folk lever og bor, og har arbeidet sitt, der vil de også ha skole. Folk kjemper for bygda si, sier Beck.

– Skolen har vært en del av et lokalsamfunn i årevis og plutselig skal den bort. Det kjemper folk ofte med nebb og klør for, og det mener jeg er greit. Hvis foreldrene er så opptatt av å beholde skolen, bør de få anledning til det, sier han.

• Les også: Strid om privatskole i Gratangen

– Berget et lokalsamfunn på Senja

Også i Fjordgård på Senja har trusselen om skolenedleggelse kommet så godt som hvert år. I fjor fikk den kommunale skolen dødsstøtet. Derfor gikk folk i gang med å etablere montessori-skole også her.

Leder i grendeutvalget, Rune Benjaminsen, er ikke i tvil om at det var avgjørende for bygdas framtid. Han mener at hele Fjordgård-samfunnet ble berget av denne skole-opprettelsen.

– Skolen er svært viktig, fordi den har flere funksjoner enn å lære. Den er både samlingspunkt, valglokale, svømmebasseng, ballbinge – den er alt. Uten skolen hadde ikke området vært et annet denne i bygd som holdt på å dø ut, sier han.

Det er bare barnetrinnet som er på skolen når NRK besøker Senja montessori-skole, ungdomstrinnet er ute på tur. I et stort klasserom som er innredet med små grupperinger av møbler, jobber ungene med forskjellige prosjekter. Noen klipper og limer, andre tegner.

Veronica Johnsen, leder på skolen, sier at etableringen av den har fått bieffekter ved at folk har blitt mer engasjerte i bygdas framtid.

– Det gir mange synergieffekter i form av arbeidsplasser, i form av at folk setter inn et ekstra gir for bygda. Ungene har en trygg plass å gå på skole. Vi prøver nå å vise at det er liv laga i Fjordgård, det jobbes hardt i lag og foreninger og det jobbes med bedriftsetableringer. Montessori-skolen er blitt redningen for bygda på mange måter, sier hun.

• Les også: Skolen gikk konkurs

– Ikke et mål å redde Bygde-Norge

I likhet med førsteamanuensis Beck ser også Montessoriforbundet tendensen til at slike skoler nærmest har blitt et våpen mot sentralisering.

Men leder Nina Johansen mener det er flere grunner til at foreldre vil etablere montessori-skoler. Hun sier at det noen ganger handler om å redde grendeskolen, andre ganger om å benytte sjansen til å få en alternativ pedagogikk når det oppstår ledige skolelokaler i en kommune.

– Det er ikke noen målsetting for oss å redde Bygde-Norge, for oss er det viktig at det finnes et reelt valg om pedagogikk – også for dem som bor i bygdene, sier Johansen.

Ungene på Vannareid oppvekstsenter er forberedt på det som skal skje til høsten. De vet at de trolig får leksefritt, og at det får lov å bestemme selv hva de vil jobbe med på skolen hver dag.

Og de er glad for å slippe den lange bussturen til Vannvåg på den andre sida av øya som de hadde måttet ta om ikke det hadde blitt montessori-skole her.