NRK Meny
Normal

– Har aldri sett så mye lakselus før

Lakseoppdretterne i Troms og Finnmark har siden i vår tatt i bruk mer legemidler enn tidligere år for å fjerne lakselus. Havforskerne ser et økende luseproblem også i fjordene i nord.

Lakselus

Bildet viser ryggen på en hannlaks tatt i Altaelva i høst. Paul Kristian Olaussen talte mer enn 35 lakselus til sammen, både på ryggen, hodet og under buken. Olaussen har vært fiskeguide i elva gjennom mange år, men har aldri sett en villaks med så mye lus tidligere.

Foto: Paul Kristian Olaussen

– Det var helt enormt. Jeg telte mer enn 35 lus på den laksen.

Det forteller Paul Kristian Olaussen. I en årrekke har han guidet fiskere, og staket elvebåt oppover Altaelva i Finnmark.

For få dager siden opplevde han at en av fiskerne han guider fikk en tikilos hannlaks på kroken.

Lusepresset langs store deler av kysten er svært høyt og vil ha store negative effekter. I verste fall kan infeksjonen bli så høy at deler av bestander i oppdrettsintensive områder dør ut.

Pål Arne Bjørn, Havforskningsinstituttet

Men det som vanligvis vekker stor glede blant sportsfiskere, ble en heller blandet opplevelse. I alle fall for Olaussen.

– Gjennom alle mine år i elva har jeg aldri sett en laks med så mange lus, forteller Olaussen, som siden satte laksen tilbake i elva igjen.

Hos Mattilsynet er man ikke i tvil om at et høyt antall lakselus kan være svært skadelig for villaksen. Der regner man med at mer enn ti lus på en laksesmolt kan være dødelig.

Lakselus lever nemlig av skinn og blod fra laksen.

Maksimalt tillate grense for antall lus på laks i et oppdrettsanlegg er 0,5 voksne lus per fisk, etter som lusa sprer seg fra oppdrettslaksen til villaks og andre arter.

At nettopp denne villaksen i Altaelva er vertskap for så mange som 35 av den standhaftige parasitten, kan det være flere årsaker til.

– Den kan ha hatt så mye lus enten fordi den har gått gjennom områder med høyt smittepress fra lus, eller at den av forskjellige årsaker kan ha vært mer mottakelig, sier Marthe Iren Brundtland ved Mattilsynets regionkontor i Troms og Finnmark.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Paul Kristian Olaussen

Paul Kristian Olaussen er mangeårig guide og elvebåtfører i Altaelva i Finnmark. Laksen i bildet har er en av de han har tatt som ikke har vært preget av mye lus. Likevel har han i høst opplevd å få laks med mer lus enn han har sett noen ganger tidligere.

Foto: Privat

Doblet antall våravlusninger

Det har på mange måter vært en særdeles vanskelig sommer for villaksen, ikke bare i Alta, men i hele Norge.

Lusepresset har langs kysten sett under ett har vært enormt. Det førte til at Mattilsynet etter Havforskningsinstituttets anbefaling allerede i vår gikk ut med en ekstraordinær advarsel.

Likevel var det forhåpninger om at luse-situasjonen skulle være bedre i nord.

Lakselus

Årsaken til at den ene villlaksen i Altaelva hadde blitt vertskap for så mange som 35 lus kan ha flere årsaker. Den kan ha vært mer mottakelig som følge av sykdom eller lignende, men den kan også ha svømt gjennom et område med særdeles mye lus.

Foto: Paul Kristian Olaussen

Kaldere og renere hav har tradisjonelt gjort at oppdrettslaksen har vært forskånet for de største mengdene av parasitten her.

Dermed har oppdretterne ikke hatt behov for like store mengder kjemikalier for å fjerne lusa, som for eksempel på Vestlandet. Der har det tidligere vært oppdaget resistens.

Men ifølge tall NRK har hentet inn var det i vår til sammen 24 oppdrettere i Troms og Finnmark som ble nødt til å gjennomføre våravlusing med legemidler som en følge av mye lus.

Året før var det kun ti.

– I år har det vært mer lus i anleggene enn i fjor. Det kan blant annet komme av en høyere sjøtemperatur, sier Brundtland hos Mattilsynet i Vest-Finnmark, om at mer enn dobbelt så mange oppdrettere måtte ta i bruk kjemikalier for å fjerne lus i vår.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Marthe Iren Brundtland

– Vi må ikke tro at vi er forskånet her nord, sier Marthe Iren Brundtland hos Mattilsynet. Dobbelt så mange oppdrettere i Troms og Finnmark har i vår måttet behandle laksen med kjemikalier mot lakselus som i fjor. Frykten er at parasitten skal utvikle resistens mot behandlingen.

Foto: Inghild Eriksen/NRK

Måtte slakte all laks

Flere avlusinger betyr økt kjemikaliebruk i fjordene, også i Troms og Finnmark. Og i august ble det sendt en lei beskjed til de som skal passe på helsa til oppdrettet og vill fisk:

Mattilsynet har for første gang fått melding om at lakselusa i et anlegg i Finnmark ikke reagerer som den skal på medikamentene.

Det gir for første gang en indikasjon på at enkelte kjemikalier mot lakselus fungerer dårligere, også i Finnmark.

– Vi må ikke tro at vi er forskånet her nord. Det betyr at man sitter igjen med færre tilgjengelige midler som virker. Den sterkeste behandlingsmetoden vi har er å pålegge nedslakting av all laks i et anlegg, forteller Marthe Iren Brundtland hos Mattilsynet.

Litt lenger sør, nærmere bestemt på øyperlen Senja i Midt-Troms, har det allerede skjedd.

I vinter måtte Wilsgård Fiskeoppdrett i Gryllefjord i Torsken slakte absolutt all laks de hadde, for så å holde fjorden tom for fisk i nærmere to måneder. De ansatte ble permittert i månedsvis.

Kun på denne måten kunne oppdretteren få fjernet mengden lus som var blitt et større problem enn noen kjemikalier kunne fjerne.

I et informasjonsskriv publisert på kommunens hjemmeside beklaget Wilsgård Fiskeoppdrett at de hadde gjort en for dårlig jobb med å holde antallet lus nede.

(Artikkelen fortsetter under kartet.)

Se hvem som tjener penger i fjorden din: Kartet viser oppdrettstillatelser gitt av Fiskeridirektoratet for oppdrett av laks som matfisk og økologisk matfisk for kommersielt formål per 28.08.2013. Kartet inneholder 929 tillatelser spredd langs hele kysten.

Ser at antallet lus stiger

– Det er ikke en gunstig situasjon at et medikament ikke virker etter intensjonen lengre.

Det sier Ketil Rykhus som jobber som nasjonal koordinator av oppdrettsnæringens arbeid med lusebekjempelse, hos Fiskeri- og Havbruksnæringens landsforening (FHL).

FHL ansatte Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening

Siden i vår har flere oppdrettere i Troms og Finnmark brukt mer legemidler til å behandle mot lakselus enn tidligere. – Er man i raskt ute med å behandle problemet i anleggene, er det ikke sikkert man til sammen vil bruke mer medikamenter i år samlet sett enn før, sier Ketil Rykhus hos FHL.

Foto: Siv Dolmen / FHL

Likevel er ikke Rykhus overrasket over at det også har skjedd i Finnmark, etter som man over hele landet sett en økt bruk av legemidler i oppdrettsnæringen.

Han tror årsaken til at man ikke har hørt om liknende i Finnmark før, er at man lengst nord tidligere rett og slett har brukt mindre medikamenter.

– Så langt i år ser det ut som om man har brukt mer legemidler også i august enn før, også i Troms og Finmark, sier Rykhus, men understreker at det ikke betyr at man vil se det samme resultat for året sett under ett når det er omme.

Han mener det historisk sett er for tidlig å si om det har blitt vesentlig mye mer lus i Troms og Finnmark, fordi sammenlikningsgrunnlaget er for lite.

– Akkurat nå er det et stigende nivå av voksne lus på fisken i anleggene, men det er naturlig på denne tiden av året, sier Rykhus.

Når året er omme håper han at FHL kan konkludere at det ikke ble like mye lus som man hadde fryktet, og at man heller ikke i år har brukt gjennomsnittlig mer medikamenter og legemidler enn tidligere. Holder man lusenivået nede, vil den ikke være en trussel mot villaksen, mener Rykhus.

– Men det forutsetter at vi gjør den jobben vi har sagt vi skal gjøre. Vi er uansett i en heldigere situasjon lengst nord. Der kan oppdretterne lære av de gode og dårlige erfaringene lenger sør i landet, slik at de fortsatt kan for å holde antallet lakselus i sjøen nede i nord, sier Rykhus.

Oppdrettsindustrien fortsetter å vokse

På tross av luseadvarsler og frykt for resistens, ønsker likevel fiskeriminister Elisabeth Aspaker gi oppdretterne langs hele kysten muligheten til fortsatt å øke oppdrettsvolumet, og har sendt et forslag ut på høring.

Aspaker

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker vil fra 2015 gi allerede etablerte oppdrettere i Norge et tilbud om å utvide kapasiteten innenfor de eksisterende konsesjonene for laks, ørret og regnbogeaure med med fem prosent.

Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Sist gang regjeringen valgte å tillate mer oppdrett i de to nordligste fylkene var i 2011. Da ble oppdrettsselskapene i Troms og Finnmark gitt muligheten til å øke produksjonen med fem prosent.

Tidligere samme år ble det registrert mer lakselus ved oppdrettsanleggene i Finnmark enn noen gang før, noe spesielt ett anlegg måtte ta skylda for.

Etterpå ble myndighetene kritisert for selv å ha bedt om luseeksplosjonen, gjennom å ha tillatt nær en dobling i antall oppdrettsfisk i Finnmark siden 2005.

Siden den gang har det bare blitt mer oppdrettslaks. Tall fra Fiskeridirektoratet viser at de fleste oppdrettsselskapene har vokst innenfor de konsesjonene de har fra før.

Siden 2011 står det til enhver tid rundt 8280 tonn mer oppdrettslaks i fjordene bare i Troms og Finnmark, enn det gjorde før 2011.

Det er det samme som om det skulle blitt utdelt 8,8 nye konsesjoner, eller rett og slett anlagt flere nye mindre anlegg lengst nord.

Samtidig er det bare uker siden myndighetene sendte ut en melding om at oppdretterne den kommende vinteren, som en følge av Russlands importforbud mot norsk laks, får dispensasjon til å ha ytterligere seks prosent laks i anleggene.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Pål Arne Bjørn

Blir det varmere kan selv den oppdrettsproduksjonen som er i Altafjorden i dag være for mye for å ha en stor villaksbestand i elva, forklarer leder for lakselus hos Havforskningsinstituttet, Pål Arne Bjørn. Han er en av flere forskere som nå følger utviklingen i blant annet Altafjorden tett. Troms og Finnmark er et av de viktigste kjerneområdene for atlanterhavslaks.

Foto: Havforskningsinstituttet

Intensiverer overvåkingen i Finnmark

Totalt sett har 2014 så langt vært et meget vanskelig år for atlanterhavslaksen ved norskekysten, sier prosjektleder for lakselus hos Havforskningsinstituttet Pål Arne Bjørn.

– Det betyr at lusepresset langs store deler av kysten er svært høyt og vil ha store negative effekter, spesielt på sjøørret som har gått i fjordene hele sommeren. I verste fall kan infeksjonen bli så høy at store deler av sjøørret-bestanden i oppdrettsintensive områder dør, sier Bjørn.

Fordi kysten utenfor Troms og Finnmark regnes som et av de viktigste gjenværende områdene for Atlanterhavslaks, bruker myndighetene mange millioner kroner på å følge situasjonen nettopp her.

Overvåkingen er det Havforskningsinstituttet som utfører, de siste månedene med forsterket innsats i Altafjorden og Porsangerfjorden.

Ennå har Pål Arne Bjørn og kollegene hos Havforskningsinstituttet en forventning om at forholdene i Altafjorden ikke skal være så ille som de har sett på Vestlandet og i Midt-Norge i år.

– Siden det var lite lus på sjøørret og sjørøye i den perioden smolten vandret ut på beiteområdene i fjorden, tror vi at det har gått bra med laksesmolten i år, sier Prosjektleder for lakselus hos Havforskningsinstituttet, Pål Arne Bjørn.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Hasse Kjeldsberg og Tine

Styreleder i Alta Laksefiskeri Interessentskap, Hans Kristian Kjeldsberg sammen med felt-medarbeider Tine Marie Hagelin under chip-merkingen av laks i Altaelva i vår. Merkingen er en del av prosjektet Salamotrack, som skal til sist kan forbedre forvaltningen av laksen i elva. Også i år er antallet storlaks som fiskes i elva gått ned.

Foto: Audun Rikardsen

– Kan ha ført til færre storlaks

Enkelte år, som i 2011, ble det funnet svært mye lus også i Altafjorden.

– Da hadde vi indikasjoner på at antall lus per fisk i fjorden var så høyt at det kunne føre til redusert overlevelse på utvandrende laksesmolt, sier Bjørn.

Faktisk anslo forskerne da at så mye som opp mot 30 prosent av laksesmolten kunne komme til å dø på grunn av lakselus.

Dette er laksesmolt som sommeren 2014 kunne hatt sitt første år i Altaelva som voksen atlanterhavslaks - blant sportsfiskere bedre kjent som storlaks.

– Vi vet blant annet at 2012 var et veldig dårlig smålaksår i Altaelva, og vi vet at det har vært et ganske dårlig storlaksår i Altaelva i 2014. Selv om det og kan skyldes høye temperaturer, er det en indikasjon på at lus kan være en stor utfordring for laks, sjøørret og sjørøye også i nordlige områder, sier Pål Arne Bjørn.

Det er sammenfallende med hvordan lederen i Alta laksefiskeri interessentskap (ALI) Tor-Erland Nilsen opplever fiskesesongen i Altaelva.

Tor Erland Nilsen

Leder i Alta Laksefiskeri Interessentskap, Tor-Erland Nilsen frykter lakselus kan være en av årsakene til at de nå ser en nedgang i antall storlaks i Altaelva.

Foto: Kai-Erik Bull/NRK

Før alle rapportene er talt opp er det klart at årets fangster i elva er på mellom 11 og 12 tonn. Det er lavere enn i fjor, og en god del lavere enn gjennomsnittet i 1990. På gode år tas det opp mot 20 tonn i den verdenskjente elva.

– Laksen er under press, og vi ser en nedadgående tendens. Vi har de siste årene fått en stor industri i fjorden vår. Forskning viser og sammenheng mellom oppdrett og nedgang i fangstene i elva, så dette er myndighetenes ansvar, sier Nilsen.

Pål Arne Bjørn hos Havforskningsinstituttet ber myndighetene ta inn over seg viktigheten av fjordene i nord som et viktig kjerneområde for Atlanterhavslaks, som nå må tas vare på.

– Dette er en utfordring som samfunnene i nord må være klar over. Finnmark, Vest-Finnmark og Nord-Troms er svært viktige områder for atlantisk laks. Det er her vi har de store bestandene igjen i Norge. Dette er kjerneområdet for vill laksefisk, ikke bare i norsk sammenheng men og for store deler av Europa. Det ligger et spesielt ansvar i å ivareta bestandene som finnes her oppe, sier Pål Arne Bjørn.

I Alta er det laksesvikt.

Laksesvikt i Alta-elva.