Per Arne Totland er blant Norges fremste Svalbardkjennere, blant annet med boka «Kaldfront, konfliktområdet Svalbard gjennom 100 år» som kom i fjor. 58 Nato-parlamentarikere kommer til Longyearbyen mandag ettermiddag for å diskutere aktuelle spørsmål knyttet til klimaendringene og de utfordringer og muligheter det gir.
Da møtet ble kjent for et par uker siden, protesterte det russiske utenriksdepartementet og mente det bryter med Svalbardtraktaten om at øygruppa skal være ikke-militær.
Vi mener bestemt at det ikke er noen problemer i den arktiske regionen som krever tilstedeværelse fra Nato for å løses, heller ikke militært. Å holde dette møtet på Spitsbergen går mot ånden i Svalbardtraktaten fra 1920. Vi ser på dette som en provoserende handling, sa russisk UD.
- LES OGSÅ:
– Jeg mener påstanden om at dette møtet bryter med Svalbardtraktatens militærbestemmelse, er grunnløs, sier Per Arne Totland til NRK.
Totland peker på at Natos parlamentarikerforsamling er politikere og ikke en del av den militære strukturen.
Svalbardtraktaten sier at Svalbard ikke må benyttes i krigsøyemed og at man ikke kan bygge militære festningsverk på Svalbard.
Del av propagandakrig
– Men hvorfor tolkes Svalbardtraktaten så vidt forskjellig som Russland og Norge gjør?
– Traktaten er skrevet for nesten 100 år siden, og som alle gamle juridiske tekster, kan man tolke dem på ulikt vis. Jeg mener traktaten er ganske klar i hva den sier om militær bruk av Svalbard. Jeg tror vi må tolke det russiske utspillet som en del av den propagandakrigen vi nå ser mellom Russland og Vesten etter annekteringen av Krim.
Totland viser til at NATO-parlamentarikere har vært på Svalbard tidligere uten at det kom reaksjoner. Riktig nok skjedde det i et helt annet politisk klima.
Han peker på at militærbestemmelsen i Svalbardtraktaten ble ganske flittig brukt av Sovjetunionen under den kalde krigen for å protestere og legge press på Norge.
– At militærbestemmelsen nå trekkes fram igjen, sier noe om nivået på den propagandakrigen som føres, mener han.
Russland hadde Kapp Heer-basen
– Har Russland selv gjort ting som støter an mot militærbestemmelsen?
– Gjennom historien har nok både Russland og Norge beveget seg veldig nær grensa for militærbestemmelsen. Det er jo en kjent sak at på 1970- og 80-tallet hadde Sovjetunionen en regulær militær base på Kapp Heer ved Barentsburg.
Totland viser også til at Russland har en satellittstasjon for nedlasting av data ved Barentsburg i dag, tilsvarende det Norge har ved Longyearbyen.
Klimaendringene med mer isfritt hav i Arktis gir muligheter og utfordringer.
Foto: Dirk Notz / Ap– Men hva har NATO-politikere på Svalbard å gjøre?
– Svalbard er et interessant ståsted for å diskutere alt som skjer i Arktis, både klimaspørsmål og sikkerhetspolitikk. Jeg vil tro det er en bred politisk agenda hvor det er relevant å besøke Svalbard og få innblikk i utviklinga.
Per Arne Totland mener den norske suvereniteten på Svalbard ikke er omstridt i dag. Det som diskuteres er hvor langt Svalbardtraktaten gjelder, om den også gjelder havområdene. Der ser han for seg en økende konflikt mellom Norge og andre land.
Fortelling om aggressive Vesten
I den propagandakrigen som pågår mener Totland at Svalbard er Norges svakeste punkt. Derfor blir Svalbard brukt i propagandasammnenheng. Han opplever den russiske reaksjonen som en del av landets fortelling om det aggressive Vesten, og som landet bruker internt. Totland antar utspillet fra Russland også skjer for å få stemmer i Norge til å si vi ikke må provosere russerne ved å la NATO-politikere ha møte på Svalbard.
– Og det er akkurat de stemmene man ønsker å få fram gjennom denne propagandaen, sier Per Arne Totland.
