Sensommer og høsten 1944, i det siste året av Den andre verdenskrig, bombet Sovjetunionen Kirkenes, Vadsø og Vardø i Finnmark.
7. oktober startet den røde arme sin motoffensiv mot tyskerne i nord. Kampen for å befri Finnmark fra Nazi-Tyskland var i gang.
Tyskerne svarte med å trekke seg ut, brenne og jevne det meste i nord med jorden.
Mange finnmarkinger har i etterkant vært svært skeptisk til at regjeringa i starten ikke klarte å sende norske tropper til fylket, og at det også var mangel på forsyninger til lokalbefolkninga.
- Les også:
- Les også:
Skeptisk til manglende hjelp
I år er det 70 år siden 50.000 mennesker fra Nord-Troms og Finnmark ble tvangsevakuert fra sine hjem, mens om lag 25.000 ble igjen og overvintret under krevende forhold.
Men kritikken av London-regjeringens manglende innsats i det frigjorte Finnmark høsten -44 var delvis feil. Det mener historiker Ole Kristian Grimnes.
13. og 14. oktober skal han innlede en konferanse i Vardø for å markere at det er 70 år siden frigjøringa av Finnmark.
Han forteller at London-regjeringen hadde sine utfordringer med å overtale sine allierte med å bidra i Norge.
– De Vestallierte var ikke interessert. De ønsker ikke å engasjere seg i Nord-Norge og Norge. Deres filosofi var at tyskerne måtte slås på kontinentet. Etter D—Dagen, ønsket de å gå inn i Frankriket og så Tyskland. Norge og Nord-Norge spesielt, måtte vente, og var av liten interesse, sier han.
- Les også:
(På tidslinja under kan du navigere deg gjennom hendelsene som førte til tvangsevakueringa i Nord-Troms og Finnmark høsten 1944.)
Ikke prioritert i krigen
Han sier at denne tankegangen påvirket for eksempel skipsleilighet.
– Det var vanskelig å få i stand på grunn av liten interesse. Til slutt kom et par hundre mann nordover i en båt i en konvoi til Murmansk, sier han.
Men det er ikke rart at finnmarkingene undret seg over hvor deres allierte var.
– Dette var i en krig uten frie medier. Militære operasjoner ble selvfølgelig hemmeligholdt. Etter at flere byer var bombet i stor utstrekning, så var det mer nok med de nære tingene for innbyggerne. Det var umulig for dem å ha noe innsyn i problemene som London-regjeringen selv kjempet med, sier historikeren.
- Les også:
Inngikk avtale
Remi Strand, nestleder i Vardøhus Museumsforening, mener foredraget til Grimnes kan være med på å sette arbeidet til London-regjeringa i et nytt og mer positivt lys.
– London-regjeringen inngikk 16. mai 1944 et avtale med utenriksminister i Sovjet Molotov og Stalin om russisk frigjøring av Norge. Dette var en viktig avtale, som kanskje de andre allierte ikke likte så godt – ei heller var så opptatt av. Dette viser at London-regjeringa gjorde sitt for å ivareta norske interesser fra London, og det vises førsteklasse diplomatisk håndverk av norske diplomater i forkant av frigjøringen av Norge.
31. oktober sender NRK Troms og Finnmark et helaftens direktesendt program på NRK2 om evakueringen av regionen under andre verdenskrig.
- Les også: