NRK Meny
Normal

– Foregår fortsatt etterretning på tvers av grensene

Men forfatter og NRK-journalist Morten Jentoft mener spionasje kan ha bidratt til å dempe spenningen under den kalde krigen.

Video Morten Jentoft om situasjonen i Kirgisistan

Jentoft kunne i NRK Brennpunkt presentere historien til Arne Lund – at han hadde vært agent for USA og hadde skutt og drept tre sovjetiske grensevakter på 1960-tallet.

Foto: Nyhetsspiller

I går fortalte NRK historien til Roger Meyer som opererte som dobbeltagent over den norskrussiske grensen i Finnmark.

Roger Meyer fra Kirkenes ble vervet som agent av KGB under kraftutbyggingene i Pasvikelva på 1960-tallet. Han kjørte gravemaskin på russisk side på den tiden.

Meyer fikk betalt av russerne for å oppgi informasjon om norske forhold under den kalde krigen, samtidig som norske myndigheter var informert om virksomheten.

– Driver vel fortsatt på

Meyer og Haugseth

Bilde viser Roger Meyer til venstre, og politimann Ragnvald Haugseth (POT) til høyre. Transistorradioen er en spesialbygd mottaker som Meyer fikk signaler gjennom når han skulle krysse grensa.

Foto: Privat

En klassisk dobbeltagenthistorie, sier Jentoft.

Jentoft kunne i NRK Brennpunkt presentere historien til Arne Lund – at han hadde vært agent for USA og hadde skutt og drept tre sovjetiske grensevakter på 1960-tallet.

– Historien om Meyer forteller hvor lett det kan være for enkle mennesker å bli dradd inn i det storpolitiske spillet. På starten av 50-tallet var det også tilfelle av at agentene ble snudd i dette området.

– Meyer skal ha holdt på fram til 80-tallet. Hvor lenge drev de på?

– De driver vel fortsatt på. Dette er ikke slutt nå, og det er intensive kontakter over grensene. Så de hemmelige tjenestene driver nok på i dag, selv om de nok bruker andre metoden enn under den kalde krigen, sier han.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har tidligere bekreftet at det blir stadig mer utenlansk spionasje i nordområdene.

Dempet spenningen

Han sier at det var flere utenlandske etterretningsorganisasjoner som opererte i grensetraktene.

– Vi har flere eksempler på amerikansk etterretning i grenseområdene, men også britisk. De hadde sine egne folk her. En ny bok viser en britisk offiser som tar imot en estisk agent i Sør-Varanger kommune. Så de utenlandske tjenestene opererte helt selvstendig, og kanskje hadde man en stilltiende enighet med norske myndigheter, hvor myndighetene selv ikke ville vite hva som foregikk.

Grensevakter 1

To norske grensevakter på grensen mot Sovjetunionen i 1962

Foto: Aaserud, Ivar / NTB Scanpix

– Var det stor frykt mellom partene?

– Vi ser eksempler på at det var dyp mistenksomhet. Samtidig ser vi at noe av etterretningen var med på å dempe mistanken.

Jentoft viser til at man på norsk side forsto at den militære oppbygningen på Kola ikke var rettet mot norsk side, men en del av det store strategiske spillet mot USA.

– På samme måte kunne man fra russisk side se at garnisonen i Sør-Varanger ikke var en offensiv avdeling. Det var lite offensiv militær tankegang i Finnmark. Slik sett kan etterretningen ha vært med å dempe den verste spenningen.