– Fjoråret var som en første date – nå har Harstad og jeg fått fast følge

Det er ingenting som er så stille som Harstad søndagen etter festspillene.

Slik er det også i år. Nesten alle kafeer og restauranter har stengt, artister og andre tilreisende er på vei hjem igjen, så derfor møter jeg Maria Utsi til oppsummeringsintervju på samme sted som i fjor: en pizzaplass i sentrum.

Selv om det i løpet av uka har blitt flere representasjonsmiddager på Harstads gourmetrestauranter, innrømmer Utsi en hang til junkfood

– Jeg åt en hamburger klokka halv fire i natt, det er noe av det beste jeg har spist på lenge, sier Utsi.

Det er henne vel unt, i hvert fall når man ser hva hun har presentert under Festspillene 2017: Ti norgespremierer, 19 urpremierer, ti arktiske samarbeidsproduksjoner og åtte egenproduksjoner. Trolig ender publikumstallene på det samme som i fjor, vel 26 000.

– Det har vært et overveldende år, med kunstnerisk suksess, gode tilbakemeldinger og voldsom entusiasme i byen. Alt vi drømte om å gjøre har blitt realisert, sier Utsi.

Ta plass i samfunnsdebatten

Drømmen ja. Hun har vært målstyrt hele veien, med det arktiske fokuset i bunn. Samtidig har hun ønsket å reetablere festspillene som kulturell møteplass, hun har ønsket å bygge nye publikumsgrupper, satse på egenproduksjoner og ta plass i samfunnsdebatten.

Tilbakemeldingene fra publikum tyder på at Utsi har lyktes.

– Fjoråret var som en første date, men i år har jeg og Harstad fått fast følge. Vi er enige om at det funker, og at vi skal være sammen, sier Utsi og ler.

Maria Utsi er kjent for sine sterke meninger, noe hun også har tatt med seg inn på festspillkontoret på kulturhuskaia i Harstad. For henne har politiseringen av festspillene vært en suksessfaktor.

– Det er viktig å ha noe å melde, å ha en visjon i bunn som du står for og som gjennomsyrer alt vi gjør, sier Utsi.

– Det er noen som hevder at årets festspill har vært veldig politisk korrekt…?

– Det ble nok mer politisk enn jeg hadde sett for meg, men jeg booker ikke kunst fordi den er politisk korrekt, men fordi den er god. Jeg ønsker at programmet skal være dynamisk, og vi søker etter forestillinger som har en relasjon til samfunnet, forteller Utsi.

Det arktiske i fokus

Hun leder en privilegert festival, som hvert år mottar rundt 20 millioner kroner i statlige støtte. Selv mener hun at pengene blir forvaltet på en god måte, og viser til at store deler går til å fasilitere nyproduksjoner.

– Forestillinger som Glemt, Forholdet og Iona viser kraften i det frie kunstfeltet i nord, sier Utsi.

Nå venter en velfortjent ferie på festivalsjefen, som også denne gang tar familien med på biltur i Europa. Men allerede er planleggingen av 2018 i full gang. Også neste år vil det arktiske stå i fokus.

– Det arktiske vil stå i fokus så lenge jeg er sjef. Vi er de arktiske festspill og vi skal representere hele det arktiske kunstfeltet. Vi skal bruke mye ressurser på nyproduksjoner og samarbeid i Arktis. Men det må ikke bli et hermetiserende prosjekt, der vi trekker Arktis ut av verden. Vi må bruke kunsten til å reflektere over forholdet mellom Arktis og resten av verden, sier Utsi.

– Du får mye skryt for jobben du gjør. Hvordan påvirker det deg?

– Jeg blir jo veldig glad, og syns det er hyggelig. Samtidig blir jeg nervøs. Jo mer skryt, dess høyere blir lista på hva man skal levere, sier Maria Utsi.