– Ensomheten står som en usynlig mur mellom meg og de jeg møter

– Ensomheten min synes ikke utenpå meg når jeg går ut. Men den er uutholdelig, og en tilstand med mental smerte og sorg, skriver anonym.

Slik beskriver kvinnen som er i voksen alder sin opplevelse av ensomhet. Hun forteller at hun synes det er trist å ikke huske sist hun lo innenfra og ut, og at smilet blir borte fordi det ikke er noe å smile av.

– Ensomhet kommer ofte snikende den dagen man blir syk og ufør. Man mister rutiner, kolleger og en del av sin verdighet og fellesskapet som bidragsyter til samfunnet, skriver en annen kvinne.

NRK har pratet med flere i en gruppe på Facebook der det er mange som føler seg ensomme. Her engasjerer de seg i hverandres historie, og deler hverandres gleder og sorger.

De ser medmennesket, og bruker tid på hverandre som er i samme situasjon. Personene vi har pratet med ønsker å være anonyme, men i sitater i denne saken kan du lese flere utdrag av deres tanker.

– Like viktig som direkte kontakt

Og de er ikke alene om å ha en slik gruppe. Selv om det å være åpen om ensomhet er tungt i den virkelige verden, er det flere steder i sosiale medier både hjertevarme og fellesskap.

Førsteamanuensis og forsker ved Universitetet i Tromsø, Camilla Lauritzen, mener forum og chattegrupper på internett kan være positivt for de som føler seg ensom.

– Å oppsøke sosiale arenaer for folk som er ensomme er vanskelig. Sosiale medier er en arena hvor folk kan treffes uten å måtte gå ut, og slik kontakt er like viktig som ansikt-til-ansikt-kontakt, sier Lauritzen.

Sosiale medier er et sted som i økende grad brukes for å knytte nye vennskap. Noen syns det er enklere å kommunisere via internett, og det kan også bringe noen ut av ensomheten.

Hver tredje ungdom er ensom

I april i år erklærte helse- og omsorgsminister Bent Høie ensomhets-alarm i Norge. Han mener ensomhet er den nye «usynlige» folkehelsesykdommen.

Helsedirektoratet mener flere enn hver femte i dette landet føler seg ensomme, og ikke har noen nære de kan snakke med. Røde Kors gjorde i 2012 en undersøkelse der de fant at én av tre unge mellom 18–29 år følte seg ensom.

Problemet er stort, og Bymisjonen i Tromsø erfarer også at temaet er vanskelig å snakke om.

– Følelsen av ensomhet tror jeg er tung å bære, det er nesten skambelagt. Å si «jeg er ensom», når hørte du det sist? At det er tabubelagt tror jeg gjør det vanskeligere å bryte ut av ensomheten, sier bymisjonsprest Kjersti Marie Lægdene.

– Ensomhet fins overalt

Hun møter mange i ulike livssituasjoner, både via arrangementer i Bymisjonen, og igjennom hennes arbeid i Kirkens SOS.

– Ensomhet sprenger alle samfunnslag, fins overalt og i alle aldersgrupper. Dessverre, sier Lægdene.

En fellesnevner for de fleste hun møter er ensomhetsfølelsen, følelsen av å være alene, ufrivillig.

– Det er en tydelig økt pågang av folk som bare trenger å prate med noen, særlig nå i juli. Folk faller ut fra sine faste nettverk, og trenger noen å snakke med. Kanskje er det bare den ene personen de møter og prater med i løpet av hele dagen, sier Lægdene.

Sommeren kan være ekstra tøff

Alle de andre reiser bort, byen blir stille. Fritidsaktiviteter avslutter, ting holder sommerstengt.

– Juli kan være en herlig tid hvis du har noen å være sammen med. Men for dem som er ensomme, blir følelsen ekstra forsterket, og sommeren ekstra tung, sier Lægdene.

Hun forteller om en kvinne hun nylig møtte. I starten av 40-årene, men med en sorg. Sorg over sommerferien som var på tur, og sorg over ensomheten.

– Hun sa «å nei, nå er det sommerferie snart, og da reiser alle sammen bort». Hun nevnte tre personer, alle er hennes profesjonelle hjelpere, gjengir presten.

– Det viste så tydelig et liv uten mange venner. Og dessverre er det sånn, for veldig mange.

Lægdene tror alle mennesker i løpet av livet kjenner på følelsen av ensomhet, og at mange kan relatere til ordet.

– Jeg tror man må bli flinkere til å se hverandre, si hei. Vi må prøve å gjøre noe med den økende graden av ensomhet i samfunnet. Den ulykkelige ensomheten, den ikke valgte ensomheten. Men utfordringen er, hva gjør vi med det? spør hun.

Sammenheng mellom psyke og ensomhet

Ensomhet henger nøye sammen med emosjonelle problemer hos barn og unge, sier førsteamanuensis i veiledningspedagogikk, Camilla Lauritzen. Hun har forsket på barn og unges psykiske helse, i tillegg til at hun underviser i master på barnevern ved UiT.

– Det er stor sammenheng mellom det å være ensom og det å få psykiske helseproblemer. Det å ha vennskap og gode sosiale relasjoner, et godt psykososialt miljø, kan forebygge ensomhet, sier Lauritzen.

En undersøkelse av Nordlandsforskning fant en klar sammenheng mellom unge som dropper ut av skolen eller faller ut av arbeidslivet i tidlig voksenalder, veldig ofte også er ensom, har hatt lite venner, og lite sosialt nettverk.

– Har du vært isolert som liten, er det vanskelig å klare seg i voksenlivet. Ensomhet kan føre til psykiske helseproblemer, til isolasjon, angst og depresjon, sier Lauritzen.

Voksne har et ansvar

Hun tror også at sommerferien synliggjør nettverket du har rundt deg.

– I skoleferien er nok ensomheten mer «å ta og føle på». Det er en periode andre – iallfall utad – gjør så mye hyggelig sammen. Har man ikke stor familie eller venner, kan det være ekstra vanskelig, sier Lauritzen.

– Ensomhet er ikke noe man vil være åpen om, det er litt skambelagt. Mange unge prøver å dekke over ensomheten, det er kanskje ikke det tøffeste i verden å stå fram med at man har lite venner og lite nettverk.

Førsteamanuensen mener det er voksnes ansvar som rollemodeller og støttespillere å legge til rette for at barn lærer å utvikle sosial kompetanse og til å være inkluderende i tidlig alder.

Og at skoler skal ha klare strategier for hvordan de skal jobbe med dette i skolen.

– Vi trenger å ha et forebyggende perspektiv, komme inn tidlig og hjelpe disse barna. Vi bør ha fokus på vennskap og bygging av sosial kompetanse hos barn og unge. Skolen er en kjempeviktig arena, sier Lauritzen.

– Vondt å stå utenfor

Samtidig som bekjente legger ut bilder fra stranden, fra fisketur eller en fjelltopp i gode venners lag, gleder medlemmene i facebookgruppen seg over fellesskapet de har klart å skape. Over å ha et sted der de føler seg forstått og inkludert.

– Hva betyr denne gruppen for dere?

– Å stå utenfor samhold er en vond følelse, derfor er jeg så glad vi her inne har hverandre, til oppmuntring og trøst.