Normal

– Endringer i «mobbeloven» svekker barns rettigheter

– Når Opplæringsloven endres 1. august, svekkes barns rettigheter, sier Irma Rustad i Foreningen Mot Mobbing.

Mobbing

Endringene som gjøres i Opplæringsloven fra 1. august, vil svekke barns rettigheter, mener flere foreninger.

Foto: Scanpix / SCANPIX

Tirsdag skjer det omfattende endringer i Opplæringslovens regler om skolemiljø. I tråd med Djupedalutvalgets anbefalinger, har Stortinget vedtatt å innføre et nytt kapittel om skolemiljø i loven.

Irma Rustad

Irma Rustad i Foreningen Mot Mobbing mener det er flere punkter i Opplæringsloven burde vært forbedret.

Foto: Victoria Wilden / NRK

Kunnskapsdepartementet skriver at endringene gjøres for å styrke rettighetene til elever som blir mobbet og deres foreldre, og at de skal være et effektivt virkemiddel mot mobbing og dårlige skolemiljøer.

«Departementet ønsker å lovfeste enda tydeligere krav til hva skolene skal gjøre når elever blir mobbet eller ikke har det trygt og godt på skolen. Regelverket er viktig for å sette standarder og for å plassere ansvar og plikter på skoleeier og ansatte i skolen.»

Proposisjon 57 L, Endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø)

Men leder for Foreningen Mot Mobbing, Irma Rustad, er ikke fornøyd med endringene og peker på at konkrete rettigheter som mobbeofre før har hatt, nå har blitt tatt bort.

– Det er en rekke ting i Opplæringsloven som burde vært forbedret, men som ikke blir det. Da er det lett å si at dette blir veldig gærent, sier Rustad og gir noen eksempler;

– Man mister rett til enkeltvedtak på skolenivå og man mister retten til å klage dersom man bytter skole, og det er det mange som gjør.

– Et steg i feil retning

Enkeltvedtakene ble etablert for å sikre familier innsyn og informasjon og gi direkte kommunikasjon med skolene i mobbesaker.

Anders Hegre

Generalsekretær i Foreningen for Hørselshemmede, Anders Hegre, mener det er et steg i feil retning å avskaffe ordningen med enkeltvedtak fordi skolene mangler kompetanse på å håndtere slike vedtak.

Foto: HLF

Generalsekretær i Foreningen for hørselshemmede, Anders Hegre, støtter kritikken fra Rustad.

– Enkeltvedtaket er en grunnleggende rettighet som barn og foreldre har til å kunne ta opp en mobbesak direkte med skolen og få den løst der, sier Hegre, som mener at å fjerne denne rettigheten er et steg i feil retning.

Ett av argumentene for å fjerne kravet om enkeltvedtak er at skolene mangler kompetanse for å behandle slike vedtak.

Et dårlig argument, mener Hegre.

– Om skolene mangler slik kompetanse, må de skaffe seg den.

Noen positive endringer

Rune Benonisen i Foreldreutvalget for grunnopplæringen er også kritisk til at kravet om enkeltvedtak er fjernet, men påpeker at det skjer noen positive endringer i den reviderte Opplæringsloven.

Rune Benonisen

Representant for Foreldreutvalget for grunnopplæringen i Troms, Rune Benonisen, er glad for at plikten til å gripe inn ved mistanke om mobbing, er tydeligere.

Foto: Foreldreutvalget for grunnopplæringen

Benonisen peker på den nye aktivitetsplikten som gjør at alle skolens ansatte må melde fra ved mistanke om mobbing.

– Vi er glade for at loven er veldig tydelig på nulltoleranse mot alle typer krenkelser. Og plikten til å gjøre noe når man får mistanke om mobbing, er tydeligere.

Vil unngå «papirmølle»

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen forteller til NRK at han er grunnleggende uenig i kritikken.

– Jeg tror Barneombudet beskrev det godt da vi lanserte vårt nye regelverk. Da sa de at det virker som at bagatelliseringens tid er forbi. Problemet med det regelverket vi har hatt til i dag er at det har dratt skoleverket, myndigheter og andre inn i en papirmølle, et byråkrati, mens mobbingen av barna har fortsatt.

Det er akkurat dette det nye regelverket skal unngå, sier ministeren.

– Det er en nulltoleranse for mobbing, det er et klart og tydelig regelverk, aktivitetsplikt for skolene, og det er en helt ny klageordning som gjør at man slipper å først vente mange uker på at skolen skal behandle en klage. Man kan gå rett til Fylkesmannen som er statens uavhengige representant, og Fylkesmannen har en plikt til å følge saken.

Han forsikrer om at Fylkesmannen har kapasitet til å følge saker på grunn av at dette nå er lovfestet.

Røe Isaksen forstår at mange holder fast i ordningen med enkeltvedtak.

– Det har vært det eneste ankeret de har hatt når alt annet har sviktet. Problemet med enkeltvedtak har vært at skolene brukt flere uker før de har kunnet gjøre noe med klagene. Vi ønsker at skolen ikke skal bruke den tiden på å behandle papir, vi ønsker at de skal sette i gang med en gang.

Kunnskapsministeren mener det nye regelverket sikrer et tydeligere ansvar og at man slipper å gå flere runder med skolen etter en klage før noe gjøres.