– Det lukter ikke fisk, det lukter penger

Barna på Myre jobber så hardt de kan for å dekke etterspørselen etter torsketunger, men klarer det ikke.

Se et lite utdrag fra filmen «Tungeskjærerene».

Filmen «Tungeskjærerne» er åpningsfilm under årets TIFF. Se et lite utdrag fra filmen, hvor Tobias må hjelpe Ylva med å skjære torsketunger.

Ylva Melkeraaen Lundell (10), Mateus Roness (11) og Tobias Evensen (11) er ikke helt som andre barn på deres alder. Den vanlige ti- og elleveåringen har vel neppe penger nok til å kjøpe seg egen båt, eller to kaniner.

– Og så er det jo lurt å spare litt til bil og. Jeg skal kjøpe meg en BMW, sier Mateus.

De siste fire vinterne har de to guttene skåret torsketunger på Myre fiskemottak, og tjent store penger. Ylva hadde sin første skikkelige tungeskjærersesong i fjor, da filmen «Tungeskjærerne» ble spilt inn.

– Det blir en god slant. Nøyaktig hvor mye, variere litt fra år til år, sier Tobias hemmelighetsfullt.

Tungeskjærerne

Tobias Evensen (til venstre, 11), Ylva Melkeraaen Lundell (10) og Mateus Roness (11) synes livet som filmstjerner under Tromsø internasjonale filmfestival smaker godt.

Foto: Petter Strøm / NRK

Klarer ikke levere nok tunger

Det er som å høre mora, Trine Knudsen, salgssjefen på fiskemottaket.

– Jeg liker ikke å prate om nøyaktig hvor mye vi tjener på torsketungene. Prisen varierer. Akkurat nå er det enorm etterspørsel, i og med at det ikke har vært sesong for det, så da kunne jeg sikker solgt dem for 1 000 kroner per kilo, men det jevner seg ut utover i sesongen, sier hun.

Men en ting hun kan si er at etterspørselen etter torsketunger øker. De siste årene har spanjolene fått øynene opp for den litt uvanlige delikatessen. I snitt selger mottaket på Myre mellom 60 og 70 tonn tunger. Rekorden er 80 tonn på en sesong.

Tungene går for det meste til Spania, men også til England, Frankrike, Tyskland, Sverige og Danmark.

– Tidligere var det slik at vi av og til måtte stoppe med tungeskjæringen, fordi vi ikke fikk solgt dem. Nå er det så stor etterspørsel at vi må ha voksne folk som skjærer tunge om natta for å få mettet sulten som er der ute, sier Knudsen.

Verken Norges sjømatråd eller Råfisklaget har statistikk som viser salget av torsketunger til utlandet.

Vei inn i næringen

Alle har båt

Barna på Myre digger livet på havet. Om sommeren kryr det av småbåter, og både Mateus og Tobias har investert i hver sin doning. Her er Tobias ved roret på sin svarte perle.

Foto: Trine Knudsen

På Myre, og i andre fiskesamfunn, er det vanlig at barn og ungdom bruker ettermiddagene i skreisesongen på skjære torsketunger. Og lønna deres er meget god.

– For det første er det med å rekruttere folk inn i fiskerinæringen. For å få barna interessert, må de ned på kaia og kjenne at det ikke lukter fisk, det lukter penger. I tillegg ser vi at de får en innebygd arbeidsmoral. Det er moro å se ti- og elleveåringer som skynder seg med leksene for å komme seg ned på kaia for å jobbe, sier Trine Knudsen.

Tobias, Ylva og Mateus sier alle at fiskerinæringen er en av mange næringer som kan friste dem når de blir eldre.

– Jeg har egentlig ikke tenkt så langt ennå, men det lukter jo ikke fisk, det lukter penger, sier Tobias, akkurat som mamma Trine.