Hopp til innhold

– Det ligger skjulte farer i skredskalaen

Skredfareskalaen for snøskredfare går fra én til fem. Ifølge ekspertene er nivå tre det skumleste nivået.

Thomas Heisig

Thomas Heisig holder skredkurs i Tromsø. Han har jobbet med skred og som skiguide hele livet.

Foto: Petter Strøm / NRK

– Jeg tror ikke alle er i stand til å tolke de farene som ligger i faregrad tre. Når det er faregrad to er det rimelig trygt i fjellet, og når det er faregrad fire vet folk at de må være ekstra varsom, men når faregraden ligger på tre er det et veldig stort spenn i hva du kan møte på tur, sier skiguide og skredkursholder Thomas Heisig i Norwegian Mountains til NRK.

Heisig har sett på under hvilke forhold de skredulykkene i norske, tyske og østerrikske fjell skjer.

– Flertallet av ulykkene skjedde når skredfaren var på faregrad tre, sier han.

Vil ikke utvide skalaen

Kjetil Brattlien

Skredekspert Kjetil Brattlien i NGI.

Foto: Grøtt, Vegard / NTB scanpix

Og får støtte av Kjetil Brattlien, skredekspert i NGI.

– På faregrad tre er forholdene ganske ustabile, men forholdene er også veldig fristende. I tillegg har vi mange dager med denne faregraden hver vinter, sier han.

Thomas Heisig ønsker likevel ikke å utvide fareskalaen til å gå fra én til seks.

– Skalaen er såpass god, og den er internasjonalt bestemt slik den er i dag. Det viktigste er at folk må vite hva de kan forvente når de skal ut på tur, sier han.

Egen filosofi

Heisig har en egen filosofi for hvordan man kan ferdes trygt i fjellet: Deep powder – low risk – no backup.

– Min tanke er at vi kan kjøre på ski, uansett vær og føre, men vi er nødt til å finne de riktige sporet og det riktige fjellet. Det arbeidet starter allerede når du planlegger å dra på tur, helst dagen i forveien. Du må sørge for å skaffe all nødvendig info om vær og føre, flere ganger både før og under turen, sier han.

– Når det gjelder no backup, altså ingen vei tilbake, mener jeg at det som regel ikke er noen vei tilbake dersom du først utløser et skred. Det nytter ikke å ha all verdens sikkerhetsutstyr, for det garanterer ikke at du overlever. Derfor mener jeg vi må trene på å ta vurderinger uavhengig av sikkerhetsutstyr. Ville du kjørt det samme henget dersom du ikke hadde med deg skredsøker og -sender, spør han retorisk.

Kjetil Brattlien anbefaler vi karttjenesten på Snoskred.no, som viser hellingen i de fleste fjellene rundt om i Norge.

– Fjellsidene som er markert med grønt har en helning på under 30 grader, og er veldig sikre å kjøre, nesten uansett føre. Jeg vil ikke at folk skal slutte å gå på topptur, men kjører du i tryggere terreng kan du og ha det enda mer gøy, sier Brattlien.