Vi har «Vegviseren», «Sameblod »og «Kautokeino-opprøret», men så er det stopp. Samiske spillefilmer er en sjeldenhet på kino, men i åra som kommer kan det bli flere av dem.
I vinter etableres nemlig Indigenous Arctic Film Fund, som skal finansiere urfolksfilmer fra hele det sirkumpolare området. Fondet etableres av Samisk Filminstitutt, sammen med samarbeidspartnere i Canada og på Grønland.
– Det finnes så mange ufortalte historier i disse områdene som bare venter på å bli laget film av - thrillere, komedier eller TV-serier. Det er så mange spennende locations, sier leder for Samisk Filminstitutt i Kautokeino, Anne Lajla Utsi.
Økt globalt fokus på Arktis
Direktør i Samisk Filminstitutt, Anne Lajla Utsi, flankert av Emile Peronard Pipaluk K Jørgensen, henholdsvis filmprodusent og filmregissør med Grønland som base.
Det er det økte globale fokuset på Arktis som er bakgrunnen for etableringen av filmfondet.
Stadig flere vender blikket nordover som en følge av klimaendringer, og den økonomiske og industrielle utviklingen. I dette bildet ønsker Utsi å gi urfolk en stemme gjennom film, det være seg samer på Nordkalotten, inuitter på Grønland eller First Nations i Canada.
– Hele verden ser mot Arktis, området vil være mer og mer i fokus i fremtiden. Da er det viktig at urfolk som lever i disse områdene har en stemme i utviklingen. I den sammenheng er film et sterkt medium, sier Utsi.
– Romantisert syn på vår historie
Ken Are Bongo, produsent i filmskapet Dávas film i Lakselv.
Foto: Roger Manndal, NRKDet gror godt i det samiske filmmiljøet, men de unge filmskaperne produserer hovedsaklig kortfilm. Samisk langfilm er et langt lerret å bleke på grunn av manglende finansiering. Derfor ønskes det nye filmfondet velkommen av blant andre filmprodusenten Ken Are Bongo, som driver selskapet Dávas film i Lakselv.
– Film og dokumentarer fra vårt område blir ofte laget av folk som ikke bor i vårt samfunn og kultur. De har gjerne et antropologisk og romantisert syn på vår historie. Nå blir det mulig for oss som bor her å fortelle vår egen historie, med vår egen stemme, sier Bongo.
– Kan nå langt internasjonalt
Men er det egentlig et marked for urfolksfilm? Ja, svarer Anne Lajla Utsi, og viser til Amanda Kernells «Sameblod», som ble en publikumsvinner på svenske kinoer sist vinter, og som også er prisbelønt verden over.
– Sameblod har vist at samiske filmer og andre urfolksfilmer har et stort uutnyttet potensiale. Filmene kan nå langt, spesielt internasjonalt, mener Utsi.
Indiginous Arctic Film Fund etableres av Samisk Filminstitutt sammen med blant andre selskapet Nunavut Film på Grønland. Projektet støttes også av Canada Council of Arts. Håpet er at også Nordisk Ministerråd vil bidra i finansieringen.
Går alt etter planen, blir fondet presentert på en filmkonferanse i Kautokeino i begynnelsen av mars 2018.
