NRK Meny
Normal

– Det er ikke bare å være grov i kjeften og tro det skal holde

Er ei lang regle med bannord humor nok til å tilfredsstille det nordnorske publikum? Nei, man må ha noe mer for å få nordlendingen til å trille på latteren, skal vi tro komiker Trine Lise Olsen.

Trine Lise Olsen

Trine Lise Olsen mener humoren må være mer intelligent enn bare banning for å fungere.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Når det kommer komikere sørfra forteller jeg dem at det ikke bare er å si «kuk» og «fitte» og så syns vi det er gøy, sier den prisbelønte komikeren Trine Lise Olsen fra Billefjord i Finnmark.

– Det er ikke bare å komme hit og være grov i kjeften og tro det skal holde. Man må være mer intelligent enn som så, det er ikke vårt språk, sier hun.

I anledning vår temasending på P1 Troms har NRK snakket med flere komikere om nordnorsk humor.

Mange som kommer fra «Oslogryta» tror det bare er å ramse opp regler med stygge ord og så får de stående applaus. Men så enkelt er det ikke, mener også Nils Magne Knutsen.

Han er en norsk litteraturforsker og har blant andre forfattet boken «Liten støttebok for søringer i Nord-Norge». Tilbakemeldingene fra søringer er at de blir overrasket over at de fleste nordlendinger aldri banner.

– Hvordan har det inntrykket oppstått?

– Kanskje har ei fjær blitt til fem høns? For meg er det uforståelig, annet enn at de som tuller med det selv vil være vulgær, fordi de tror at nordlendinger syns det er morsomt.

Nils Magne Knutsen

Nils Magne Knutsen er litteraturforsker og står blant annet bak boken «Liten støttebok for søringer i Nord-Norge».

Foto: Bø kommune

Arntzen en suksess

Arthur Arntzens «Oluf» nevnes som en klassiker når det kommer til nordnorsk humor. Nordnorsk publikum oppfatter «Oluf» som en selvironisk overdrivelse av nordlendinger, men det er ikke sikkert folk sørpå skjønte at det var en overdrivelse, tror Knutsen.

Han synes Arntzen er en morsom mann, som finner en balansegang mellom artig bildebruk og overdrivelse. Men når søringer skal tilpasse humoren sin for nordlendinger, går det ofte galt, mener han.

Det blir ofte et forenklet bilde med store ord og grovheter, sier forfatteren, og mener det er urettferdig. For Nordnorsk humor er mer variert enn man av og til får inntrykk av.

– Bannskap er utrolig klisjefylt, og blir brukt om den vulgariserte nordlendingen. Men det er nettopp når man ikke banner, og finner oppfinnsomme bilder det blir morsomt.

Oluf Rallkattli har fått beskjed fra kona om at han må gjøre noe med kroppen.

Oluf, i Arthur Arntzens skikkelse, har fått en lapp med seg fra Emma, når han besøker nærmeste treningssenter.

Provosert av framstillingen

Knutsen forteller at han blir provosert av hvordan enkelte «søringer» fremstiller nordlendingen.

– Det er gammel kulturhistorikk å vulgarisere den primitive nordlendingen fra hundrevis av år tilbake. Som at nordlendinger har egen blodtype med tjukt og seigt blod, og at Nord-Norge er ukultivert med lavstatus språk.

Den primitive siden er en gammel arv, som kan bli bekreftet av typisk fiskevær-språk der det bannes mye i enkelte miljø.

– Det går en stund, så blir man lei av det. Det er lett å holde fast på vulgærbildet, lett å huske og bruke for å få oppmerksomhet. Men jeg har ikke inntrykk av at vi er slik, sier Knutsen.

– Fantasi. Det er det som burde stå som tegnet på nordnorsk humor, fantastisk og oppfinnsomt og morsomt språk, mener han.