– Jeg har opplevd mobbing fra jeg var liten guttunge til dags dato. Jeg synes det er for jævlig at det skal være sånn, sier Karl-Johan Sørensen Ellefsen.
Han er lettere psykisk utviklingshemmet og har samisk bakgrunn fra Skånland i Troms. Nylig har han vært med på en unik undersøkelse – som medforsker.
For første gang har det blitt gjennomført en levekårsundersøkelse blant personer med utviklingshemming og samisk bakgrunn.
– Men det mest spesielle med vår undersøkelse er at personer med utviklingshemming selv sier noe om livene sine. Det er første gang i Norge at en slik levekårsundersøkelse er gjort ved at utviklingshemmede selv får uttale seg om egen situasjon, og ikke fagfolk eller pårørende, sier Line Melbøe.
Hun er førsteamanuensis, og har jobbet tett med kartleggingen sammen med sosiolog Hege Gjertsen – som har ledet arbeidet.
– Funnene på noen områder er alarmerende, sier Gjertsen til NRK.
– Blir kalt det ene etter det andre på skolen
Undersøkelsen viser blant annet de blir mer mobbet enn andre, og har dårligere mental helse enn resten av befolkningen.
– Vi visste fra før at mennesker med funksjonshemning kommer dårligere ut i slike undersøkelser, men vår kartlegging viser at mennesker med samisk bakgrunn i tillegg kommer ekstra dårlig ut, forteller Gjertsen.
Den viser også at 22 prosent er redde for å bli slått og plaget når de ute alene.
– Jeg kjenner meg igjen. Man blir kalt det ene etter det andre på skolen, sier Kristin Dalsbø Jensen. Hun har også vært med på å lage undersøkelsen.
– Vil vise at noen bryr seg
Kristin forteller at hun og andre med samisk bakgrunn opplever at de blir behandlet som et eget folk, og ikke som de er norske.
– Vi blir kalt veldig mye rart på skolen. Det blir nesten en skam for oss med samisk bakgrunn. Det burde gjøres noe med dette, både i kommunene, helsevesenet og skolene.
Kartleggingen er gjort nettopp for å finne tiltak for å heve levekårene for de det gjelder.
– Vår anbefaling på bakgrunn av funnene er at dette må tas tak i, sier sosiolog Hege Gjertsen.
Karl-Johan Ellefsen Sørensen er i tillegg til medforsker aktivt medlem av Norsk forbund for utviklingshemmede og rådet for funksjonshemmede. Nå reiser han rundt med forskerne for å legge fram undersøkelsen.
– Det er viktig for meg å kunne gi funksjonshemmede et ansikt utad. Jeg vil vise at det faktisk er noen som bryr seg. Det er så mange som ikke kan gjøre det, derfor synes jeg det er viktig.