NRK Meny
Normal

– Det er for få som rapporterer om uegna studenter

Leder for skikkethetsarbeidet på UiT Norges Arktiske Universitet, Jørgen Sundby, etterlyser flere bekymringsmeldinger om studenter.

13590698

Det er mer enn eksamenspugging og karakterer som skal vurdere om en student er egnet for arbeidslivet.

Foto: Frank May / NTB scanpix

– Vi ønsker at de som utdanner seg til å bli lærer, førskolelærer og helsepersonell er skikket for å gjøre jobben sin på en god måte.

Det sier leder for skikkethetsarbeidet på UiT Norges Arktiske Universitetet, Jørgen Sundby.

For få bekymringsmeldinger

Noen yrker krever mer enn andre. I yrker som for eksempel lærer, lege, sykepleier og førskolelærer er det et behov for en vurdering av skikkethet til å utøve yrket.

Jørgen Sundby

Jørgen Sundby etterlyser flere bekymringsmeldinger i forhold til studenter.

Foto: Sigve Kvellestad / NRK

I hovedsak vurderes studenter gjennom karakterer på eksamen. På den måten kan man se om studentene er klar for arbeidslivet. Siden 2006 har studenters skikkethet blitt vurdert på UiT, for å se om de er klar for deres fremtidige yrke. Likevel mener Sundby at det er for få tvilstilfeller.

– Vi har hatt mellom ti til 20 bekymringsmeldinger det siste året. Dette er nok litt forskjellig fordi det finnes egne sykepleierskoler og lærerskoler som har hatt et eget system, mens breddeuniversitetene har hengt veldig etter, sier han.

Nå etterlyser Sundby at dette arbeidet tas opp et hakk også på universitetene.

– Når vi har 10 000 studenter, og kanskje 4 000 som senere kan bli pedagoger eller helsearbeidere, så vil det være rart at det ikke er flere saker i året. Det kan hende at noen saker løses uformelt, men det er for få saker på landsbasis, sier Sundby.

Studenter kan utestenges

Det har nylig vært en konkret sak, som har utløst diskusjonen rundt skikkethet, hvor en mann som var dømt for seksuell omgang med et barn fikk være student ved lærerutdanningen i tre år før det ble oppdaget.

For å gjøre en skikkethetsvurdering av en student må lærere, medstudenter eller veiledere sende inn en tvilsmelding. Dette blir gjort dersom man mistenker studenten for å ha problemer som påvirker arbeidet som skal gjøres etter studietiden eller i en eventuell praksisperiode.

– Når vi mottar en tvilsmelding vil vi først snakke med studenten, og på den måten finne ut hva som er grunnen til den tvilen vi har mottatt, forteller Sundby.

Og hva skjer videre da?

– Da er det en undersøkelsesfase. Da vil man først forsøke å hjelpe studenten gjennom veiledning eller andre tiltak. Men hvis det er tilstrekkelig tvil om studenten kan jobbe i yrke kan man fremme sak for å få til en utestengelse fra studiet.

Kan man da utestenges for alltid?

– Nei, det kan man ikke. Det har vært en diskusjon om lengde på utestengelse. Akkurat nå er det tre år, men det er et ønsket av dem som driver med dette arbeidet at det forlenges til fem år. Da er man også utestengt fra andre tilsvarende læreinstitusjoner i Norge.

Bekymringsmeldinger på flere fronter

Sundby forteller til NRK at det er to forhold som oftest skaper tvil rundt studenters skikkethet. Det kan både skyldes tilfeller i forhold til studiene eller på hjemmebane.

– Det kan enten skyldes umodenhet og usikkerhet slik at veilederne ikke synes de er egnet nok til å jobbe med barn eller hjelpe syke. På den andre siden har vi tilfeller som skjer utenfor arbeidslivet. Det kan være at man gjør noe kriminelt. At man eksempelvis er rusmisbruker eller har atferdsproblemer.