NRK Meny
Normal

– Demenssyke Kjell måtte «avruses» etter sykehusopphold

– Jeg fikk en følelse av at holdningen var at det ikke var så nøye med Kjell fordi han har demens, sier kona.

Anne Grete Forsland og Kjell Armann Skau

Til tross for sin demens har Kjell følelser, hjertet er ikke dement, sier Anne Grete om sin mann som har Alzheimer.

Foto: Laila Lanes / NRK

Anne Grete Forsland reagerer på måten hennes mann ble behandlet på Universitetssykehuset Nord-Norge og mener han ville blitt fulgt opp på en helt annen måte om han ikke hadde hatt diagnosen Alzheimer.

Forsland og mannen har fått dårlig erfaring med helsetjenesten i sommer, og særlig UNN. Mannen fikk konstatert prostatakreft samtidig som han i 2011 fikk diagnosen Alzheimers sykdom. Da han i sommer måtte behandles for kreften fordi den begynte å utvikle seg, fikk han en behandling på sykehuset som Forsland er svært lite fornøyd med.

– Han ble dopet ned. Da han etter hvert kom på Alderspyskiatrisk på Åsgård tok det sin tid å få han, det jeg vil påstå, "avruset", sier hun.

Ga sykehuset klar beskjed

Da mannen ble lagt inn på Kreftavdelingen for å få strålebehandling sist i juni, hadde Anne Grete Forsland jula friskt i minne. Derfor ga hun ettertrykkelig beskjed ved innskrivingsmøtet at mannen ikke måtte få beroligende medisiner av type Zopiklon. Dette fikk han rundt jul på grunn av søvnproblemer. Men Kjell endret atferd, han ble irritert og aggressiv.

Etter at hun sluttet å gi han disse medisinene ble han sitt gamle jeg igjen, rolig og avslappet.

Mens Anne Grete snakker tusler Kjell omkring, pusler med sitt, han forsøker å pakke inn en blomst i en bordbrikke, en naturlig ting å gjøre for en Alzheimer-pasient. Han er rolig og ser på oss mens vi snakker sammen.

Anne Grete var litt engstelig for hvordan han ville ta en strålebehandling, men mente at de måtte prøve. Han var naturlig nok urolig, også fordi han hadde smerter. Han skulle ha fem strålebehandlinger i tillegg til smertebehandling.

– Jeg ba om at han ikke måtte få medisinene han hadde fått i jula. Men da jeg kom tilbake dagen etter var Kjell helt neddopet, jeg så tegn til gjenkjennelse i øynene, men fikk ikke kontakt med han, sier hun.

Og hun beskriver at det ble verre og verre. Sykehuset mente det var smertebehandlingen som var årsaken til neddoping.

Anne Grete Forsland og Kjell Armann Skau

Paret er glad i å ta seg en tur.

Foto: Laila Lanes / NRK

Måtte avslutte strålebehandling

Forsland ba om å få snakke med en lege, og minnet på at han ikke skulle ha den type medisin.

– La han heller gå, han trenger å gå. Det er feil å sperre han inn på et rom med en vakt, sa jeg til legen, forteller hun.

Hun mener kanskje sommerbemanning var årsaken til at det var lett å ty til beroligende. En av legene hadde som unnskyldning at han hadde en hel avdeling å ta hensyn til.

Til tross for gjentatte bønner oppdaget hun litt tilfeldig, sammen med Tromsø kommunes kreftsykepleier, at medisinkurven hans var full av sovemedisiner og beroligende. Til tross for det hun oppfattet som forsikringer fra legene mener hun at de fortsatte å gi slike medisiner til han.

Det endte med at mannen ikke kunne få all strålebehandlingen han skulle ha fordi han var så urolig. De hadde klart å gi han to strålebehandlinger. Da han skulle ha den tredje, hadde han vært våken hele natta.

– Neste dag gikk han omkring og kastet bananskall og var forstyrret og svært urolig, han var blitt nærmest psykotisk, sier Forsland.

Hun ble så innkalt til et møte der flere leger var til stedet. Og beskjeden var at han skulle flyttes over til alderspsykiatrisk på Åsgård. Kreftbehandlingen skulle avsluttes fordi de anså psyken som mer alvorlig.

Anne Grete Forsland og Kjell Armann Skau

Anne Grete og Kjell tar gjerne en svingom på stuegulvet.

Foto: Laila Lanes / NRK

Havnet på "glattcelle"

Han ble så sendt med ambulanse til Åsgård. Anne Grete Forsland vurderte å ta han med hjem, men på grunn av mulige bivirkninger av strålebehandlingen fant hun det best at helsepersonell tok seg av han. Hun ble forespeilet at han fort ville kunne kommet hjem.

Men på Åsgård tok ingen lege imot dem slik de var lovet. Etter en kamp med å få den syke mannen ut av ambulansen, ble de etter hvert vist inn på det som skulle være rommet hans.

– Det var helt annerledes enn jeg hadde forestilt meg, det var som en glattcelle, det luktet ikke godt. Jeg ble helt satt ut, forteller hun.

Etter en time kom en pleier, hun spurte hvor de var.

– Vi er på akuttmottaket, var svaret.

Hun reagerte og svarte at de skulle på alderspsykiatrisk.

– Ja, jeg vet det, men der er det ikke plass, var svaret.

Forsland ble sjokkert, men fikk etter hvert summet seg og ringt geriatrisk avdeling som hadde sendt dem dit. Der fikk hun bare høre at "sånn var det bare noen ganger" og at "man måtte kanskje ligge på mottagelsen 7–8 timer før man kom til rett sengepost".

Forsland reagerte på dette. Hun mener man ikke kan sette en demenssyk mann i en slik situasjon som man gjør med andre pasienter. Hun følte seg lurt og mener legen hele tiden visste at han skulle på akuttmottaket, men ikke ville si det til henne. Hun nektet å godta at mannen skulle være der. Etter en rekke telefoner, fikk hun neste dag beskjed om at de hadde ordnet plass på alderspsykiatrisk likevel.

Forsland vil ikke kritisere de ansatte, de gjør så godt de kan. Hun er også fornøyd med behandlingen de fikk på alderspsykiatrisk da Kjell ble lagt inn der.

– Det er systemet, byråkratiet og politikerne det er noe feil med, de burde skjemmes, sier hun.

Nasjonalforeningen for folkehelsen, Lisbet Rugtvedt

Generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelse, Lisbet Rugtvedt, mener sykehusene trenger bedre rutiner.

Foto: Frans Kjetså

Ikke uvanlig med feilbehandling av demenssyke

Generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelse, Lisbet Rugtvedt, sier hun ikke kjenner historien, men på generelt grunnlag sier hun:

– Vi hører ofte om feilbehandling og at sykehusene ikke ser ut til å være tilstrekkelig bevisst at en god del av deres pasienter har demens. Vi trenger bedre rutiner og at pårørende blir tatt bedre med på råd. Sykehusene må bli mer demensvennlige, rett og slett.

Nå er Kjell hjemme, han er så godt som tilbake til sitt gamle gode jeg. Utafor huset tar han kjærlig rundt kona og viser henne sin hengivenhet.

Anne Grete Forsland og Kjell Armann Skau

På tross av sykdom og vanskelig tider, har Anne Grete og Kjell fortsatt et kjærlig forhold. De går ofte tur sammen.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Gjorde så godt de kunne for pasienten

Avdelingsoverlege Tone Nordøy ved Kreftavdelingen sier hun selv ikke var til stede da dette skjedde, men journalen viser at de forsøkte å hjelpe pasienten så godt kunne. Hun kan ikke si noe om hvilke vurderinger som ble gjort rundt medisinen som ble brukt, men bekrefter at han fikk Zopiklon i en kort periode på sykehuset til tross for advarslene.

– Vi tok tidlig kontakt med geriatrisk avdeling fordi det var en pasient med demens, det er alltid en ekstra utfordring, sier hun.

Hun avviser at dårlig bemanning var årsaken til at det ble tydd til beroligende.

Hun vet ikke hvorfor advarslene ikke ble hørt, men sier at det er viktig å høre på de pårørende. Men hun innrømmer at de kanskje generelt sett burde være i bedre stand til å ta imot folk med demenssykdommer. Det har ikke vært mulig å få kommentar fra geriatrisk avdeling.

Ser om de kan iverksette tiltak

Overlege Ole Grønli på Alderspsykiatrisk avdeling på Åsgård sier han har forståelse for at Forsland reagerte på at de havnet på Akuttavdelingen når de var forespeilet å komme på Alderspsykiatrisk.

– Det er ikke uvanlig at eldre folk med demens havner på akuttmottaket fordi alderspsykiatrisk ikke har eget akuttmottak. Vi bestreber oss på å unngå slike situasjoner, men kommer nok ikke til å klare å unngå det helt, sier han.

Avdelingen jobber nå med å kartlegge dette for å se om det er et mønster og for å se om det er noen tiltak de kan iverksette for å unngå at eldre med demens havner på akuttavdelingen.

Forsland venter nå på å høre fra sykehuset om videre behandling av mannen. Hun har ikke hørt noe etter at han ble utskrevet tidlig i juli.