– De uetablerte hjelperne er viktig for flyktningene

Hopp til innhold

For et drøyt år siden florerte det av saker om folk som reiste sørover i Europa for å hjelpe alle flyktningene som rømte fra sine krigsherjede land.

Selger bil og ferie for å hjelpe flyktninger

Og vi leste om folk som samlet inn klær, penger mat eller strikket.

– På grunn av stor pågang opplevde mange at de ikke fikk kontakt med de store hjelpeorganisasjonene da flyktningkrisen sto på som verst. Mindre, uetablerte tiltak, som gjerne brukte Facebook for å holde dialog med sine brukere, senket terskelen for arbeidet, og gjorde at man raskere kunne bidra på sin måte, sier Synne Sætrang, forskningskoordinator ved Institutt for samfunnsforskning.

Hun har blant annet bidratt til en rapport som viser at hver tredje nordmann bidro for å hjelpe flyktningene i 2015.

Funn i rapporten «Nordmenns bidrag i flyktningsituasjonen»

Fysisk innsats: Rundt 8 prosent har bidratt med ulike former for mer fysisk innsats, som aktiviteter, informasjonsarbeid, arrangering av sammenkomster, gitt norskopplæring og vært besøksvenn.
Bidro i Norge: De aller fleste som bidro frivillig, 95 prosent av dem, bidro i Norge, mens 7 prosent svarte at de, eventuelt i tillegg, bidro i utlandet.
Geografiske ulikheter: Størst andel frivillige bidrag kom i Troms og Finnmark, Hedmark og Oppland og Oslo. «Geografisk ser vi et mønster der det totale nivået på bidrag er høyt i områder hvor mange flyktninger og asylsøkere har ankommet, mens nivået er noe lavere i områder lengre unna fastlandsgrensen, som i vestlandsfylkene,» heter det i rapporten.
Utdanningsnivå: Høyt utdannede personer bidro i langt større grad enn lavt utdannede. Sammenlignet med dem som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå, bidro omtrent dobbelt så mange av dem med utdanning på høgskole- eller universitetsnivå med penger eller frivillig innsats.
Kjønn og alder: Det er en ganske jevn mobilisering når det gjelder kjønn og alder.
Partitilhørighet: Personer som ville ha stemt på Rødt, SV, MDG eller KrF dersom det var stortingsvalg i morgen, er overrepresentert blant dem som har gitt frivillige bidrag. Om lag halvparten av dem som ville ha stemt på disse partiene, svarer at de har bidratt på en eller annen måte i flyktningsituasjonen. På den motsatte siden er personer som ville stemt på Frp, eller som ikke ville ha stemt, underrepresentert blant dem som bidro. 17 prosent av Frp-velgerne bidro i flyktningsituasjonen.

Eksplosjon av uetablert hjelp

Rapporten viser også at minst 140 hjelpegrupper ble opprettet på Facebook i 2015.

Johanne Grov Eilertsen og Thekla Eilertsen Bergli er to studenter fra Tromsø som valgte å ta saken i egne hender. Før jul tilbrakte de tolv dager i den greske byen Thessaloniki, for å hjelpe flyktningene der.

En rapport fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sier at det fortsatt befinner seg over 60 000 flyktninger i Hellas.

– Vi ønsket å reise ned på egen hånd for å få bidra direkte inn mot flyktningene. Hadde vi reist med en større organisasjon, ville vi kanskje ikke fått muligheten til å jobbe så tett på dem, forteller Thekla Eilertsen Bergli.

Les dagboken deres her: De har levd et helt liv på flukt

Utfyller hverandre

– Fordelen ved at folk bidrar utenom etablerte institusjoner og rammer er at det går raskt, og at mer uformelle aktører kan tilpasse hjelpen sin etter behovene, som gjerne endrer seg, sier Synne Sætrang.

– Et utfordring kan imidlertid være at man mister kontrollen. Mange vet kanskje ikke helt hva de går til, og kan få sterke opplevelser i møte med mennesker som kommer fra krig, både av helseutfordringer og traumer. Men vårt inntrykk er at de etablerte og nyopprettede aktørene utfyller hverandre, fortsetter hun.

– Uorganiserte frivillege kan gjere flyktningkrisa verre

John Olav Kroken, presserådgiver i UDI, forteller at de jobber for å kanalisere den frivillige innsatsen i Norge gjennom de allerede etablerte organisasjonene.

– For mottakene er det viktig å vite hvem personene som tilbyr hjelpen sin er, for å unngå at noen for eksempel utnytter sårbare mindreårige. De etablerte organisasjonene har systemer for blant annet å sjekke vandel hos sine frivillige. Slik vi ser det, er det altså en fordel om frivillige engasjerer seg via en organisasjon.

Men for Johanne Grov Eilertsen og Thekla Eilertsen Bergli var det svært givende å hjelpe flyktningene på egen hånd.

– Når vi kom med mat og klær lyste de opp. Det var en god følelse. Samtidig er føler du at du så gjerne skulle bidratt mer. Så dette blir ikke den siste turen vår, sier Johanne Grov Eilertsen.