Organisasjonsforsker og professor i statsvitenskap ved UiT, Kjell Arne Røvik.
Foto: Ørjan Rodal Hansen«Å få sine gamle på sykehjem eller omsorgsboliger betyr ikke at de – som man av og til gjorde med barn i gamle dager – er «satt bort» og dermed utenfor vårt ansvar.»
Det skriver organisasjonsforsker og professor i statsvitenskap ved UiT - Norges arktiske universitet, Kjell Arne Røvik, i en kronikk på Facebook.
Røvik tar et oppgjør med det han kaller Generasjon Travel og Selvopptatt, voksne mennesker som i dag er pårørende til de eldre som befinner seg på norske sykehjem.
– Jeg blir litt provosert over debatten om de eldres vilkår på sykehjem og i omsorgsboliger. Det er åpenbart at det er et problem at de eldre aldri kommer seg ut, men jeg stusser over forklaringer på hvorfor det er sånn. Alle peker å kommune og det offentlige. Ingen snakke rom de pårørende og deres ansvar for sine eldre, sier Røvik til NRK.
Håpløst å tro kommunene får orden
NRK og Nordlys har samarbeidet om flere reportasjer som tar for seg de eldres hverdag. 15 år gamle Kenny Jensen synes så synd på de eldre som aldri kom seg ut på tur, at han tok saken i egne hender.
Røvik mener det er håpløst å tro at kommunene noen gang kommer til å klare å aktivisere de eldre godt nok.
«Behovet for aktivering av eldre i institusjoner er ubegripelig mye større enn det som kommunene har mulighet til å finansiere. Derfor, om man venter på at kommunene skal bli økonomisk i stand til å løse dette problemet, venter man garantert forgjeves,» skriver han i sin kronikk.
Onsdag sendte NRK 1 debatt fra Karasjok. Temaet var eldreomsorg og helsepolitikk.
– Politikerne tør ikke nevne det
– Jeg håper å få tent ansvarsfølelsen jeg tror ligger latent hos alle pårørende. Mitt store prosjekt er å få dem til å innse at vi har et ansvar om å ta vare på våre eldre. Det opphører ikke i det øyeblikket vi får plass til gamlefar på et sykehjem, sier Røvik.
– Tror du det finnes noen politikere som tør å prate om dette?
– Nei, det er ingen som vil peke på de pårørendes ansvar nå midt i valgkampen. Holdningen ligger så dypt hos de pårørende. Jeg tror ikke de har dårlig samvittighet. De har alt for mye å gjøre, med jobb g reiser og barnebarn, samtidig som de er lullet inn i troen om at det er det offentliges ansvar.
