– Å kjøre på en hval i 30-50 knop kan bety døden

Hopp til innhold

Som en konsekvens av at det i fjor høst samlet seg rekordmye hval i Kaldfjorden opplevde turistnæringen et boom av turister som ønsket å dra på hvalsafari.

Tidvis oppsto det fullstendig kaos langs veiene rundt fjorden.

– Det står biler overalt, og det har vært en del kjeftbruk og amper stemning, opplyste operasjonslederen i Troms politidistrikt 15. november i fjor.

– Vi ber rett og slett folk tenke over hvordan man kjører og hvor man stanser. Hvis alle viser hensyn og sunn fornuft så har det en tendens til å gå bra, sier politioverbetjent ved Tromsø politistasjon, Hans Otto Salamonsen, og legger til:

– Men folk må jo forvente at hvis man setter fra seg bilen på en plass som ikke er tillatt kan man forvente at man får gebyr og blir borttauet, som en ytterste konsekvens. Det er jo noe man ikke ønsker da, men det kan bli nødvendig i enkelte tilfeller.

De siste tre årene har antallet hvaler i fjordene økt, noe som henger sammen med at sildebestanden har vokst seg større og dermed lokker de store pattedyrene med seg.

– Det kommer til å skje ei ulykke

Biolog og prisvinnende naturfotograf, Audun Rikardsen, bor på Kvaløya ved Kaldfjorden og har dermed hvalene svømmende i "hagen". Han er en av dem som har best oversikt over aktiviteten i Kaldfjorden. Nå frykter han at det kommer ulykker.

– Jeg har sagt at det er stor sannsynlighet for at det kommer til å skje ei ulykke en eller annen gang. Hvis det kommer like mye hval som tidligere vil båttettheten blir større enn noensinne, da er det nesten ikke til å unngå at det skjer ei ulykke, sier Rikardsen.

Uten å peke ut noen, maner han til forsiktighet når man omgås hvalene.

– I områder med høy hvaltetthet er det viktig at man sakker litt på gassen. Et sammenstøt kan skje alle som er der ute, og det kan godt være jeg selv som havner i ei ulykke. Det er derfor viktig at folk er oppmerksomme på dette, at de skjønner at det å kjøre på en hval i 30–50 knop kan bety døden, advarer han.

– Med mange båter i området kan hvalene ha vanskeligheter med å oppfatte hvor båtlyden kommer fra, og en hval som kommer opp fra dypet klarer man heller ikke å se før den plutselig kan dukke opp rett foran båten. Utpå ettermiddagen blir ofte hvalene mette og ligger da oftere og døser i overflata. Kombinert med vind og lite lys blir de da ofte svært vanskelige å så, så vær spesielt oppmerksom da, oppfordrer Rikardsen.

Like hardt som å kjøre på et skjær

I fjor var det mye mediefokus på dette med hasardiøs kjøring som forstyrrer hvalene. Det er viktig å bemerke at de aller fleste båtene der ute, om de var lokale eller tilreisende, oppfører seg eksemplarisk, mener Rikardsen.

– Minst 9 av 10 er det. Men det er en og annen båt som av uvitenhet til farene, både for folk og hval, holder litt større fart og tar litt mindre forholdsregler enn forsvarlig. Det er vel så viktig å skjønne at uvettig båtkjøring kan medføre alvorlige personskader. Det handler bare om å vise hensyn og være klar over det som er der ute, forklarer Rikardsen.

Mange lystbåter har det man kaller planingsterksel, som betyr at de må holde en viss fart for at båten skal skli best mulig oppå vannet. For de fleste båter er denne oftest mellom 12–20 knop.

– Selv i denne hastigheten kan et sammenstøt få alvorlige følger, og ved høyere fart økes risikoen betydelig. Så jeg anbefaler slike båter å holde seg akkurat på den laveste planingsfarten dersom det er observert hvaler i området, sier Rikardsen.

Selv om hvalene er av kjøtt og blod betyr ikke det at et sammenstøt vil bli mye mykere enn å kjøre på et skjær. Holder man høyere hastighet enn nødvendig nytter det lite med GPS og sjøkart, for da vil det plutselig være mange «skjær» i sjøen som ikke vises på noen kart.

Barne-TVs «Kråkeklubben» fikk i fjor enda mer nærkontakt enn de hadde håpet da de var ute og gjorde opptak på Kvaløya utenfor Tromsø.

God beredskap

For redningsselskapet er det ikke overraskende at det tidvis blir litt kaos om det blir mye hval i fjordene. De har ikke lagt noen ny plan, selv om det ble ekstra mye trafikk i fjor.

– De skøytene vi har, både i Tromsø, Skjervøy og Husøy, er forberedt på situasjonen. Ser vi behov flytter vi skøyter dit det trengs, forteller Thomas Hestnes Mæhlum, som er distriktsansvarlig for redningsselskapet i Troms.

– Hvor mange som kommer til å se etter hval er avhengig av alt annet og. Vær og forhold har mye å si for hvorvidt folk beveger seg ut på sjøen, ikke bare antall hval. Vi har egentlig basert oss på at vi muligens ser en repetisjon av fjoråret. Og vi ser ikke bort fra at vi legger ut på litt patruljering der det blir aktuelt, sier han.

– Alt avhenger av silda

Når årets sesong starter er det ingen som kan si med sikkerhet. Men Rikardsen var ute på en inspeksjonsrunde før helgen og møtte da den første bølgen med sild og hval som er på vei inn.

– Dette er en uke tidligere enn når jeg så de første gang forrige år. Det ser ut som om de kommer ca. en uke tidligere for hvert år nå. Nå befinner de seg på yttersida, men det vil nok ikke ta mange dagene før vi kan observere dem inne i fjordene utenfor Tromsø igjen. Alt er avhengig av silden. Når hvalene kommer så er de her erfaringsmessig over natta, sier Rikardsen.

I fjordene kommer det, i år som i fjor, jevnlig til å være Kystvakt til stede for å følge med på situasjonen.

– Vi legger opp til å være til stede når det blir innsig av sild. Så vi skal være der det skjer når det tilspisser seg litt aktivitetsmessig. Vis sunn fornuft og godt sjømannskap når man ferdes på steder der det er mye aktivitet er mitt beste tips, sier Knut Bjørkly ved Kystvakten på Sortland.

NRK-fotograf Harald Albrigtsen fikk oppleve det mange nordlysfotografer drømmer om. To kvelder på rad.