– Mor våknet midt på natten og følte at noe var galt

Storpolitikk og kald krig forhindret rettssak etter at fiskebåten «Nysjø» kolliderte med et østtysk lasteskip og forliste for 50 år siden. Tilbake satt 14 familier og nærmere 20 farløse barn.

Kjell Steinar Larsen

Kjell Steinar Larsen har samlet gamle utklipp om forliset til «Nysjø» i en perm.

Foto: Torill Ustad Stav / NRK

– Presten kom til oss i halv-totiden på ettermiddagen 26. januar, for å fortelle om ulykken. Det er klart det var en sjokkerende beskjed å få, forteller Kjell Steinar Larsen.

Han var bare 15 år den januardagen i 1964, da sognepresten kom på døra for å fortelle ham, moren og de tre søstrene at faren, Selmer Larsen, hadde omkommet da fiskebåten «Nysjø» forliste nordvest for Nordkapp.

«Nysjø» var på vei tilbake fra Hjelmsøybanken utenfor Finnmarkskysten fullastet med fisk. Etter planen skulle den 80 for lange fiskebåten med et mannskap på 14 komme inn til Tromsø i løpet av søndagen.

Fiskebåten nysjø

Fiskebåten «Nysjø» var eid av Selmer Larsen.

Foto: Privat

I stedet fikk de etterlatte en prest på døra som kunne fortelle at «Nysjø» hadde blitt rent i senk av det østtyske lasteskipet «Trattendorf», og gått ned med alle mann.

18 farløse barn

14 familier i Tromsø, Balsfjord, Lyngen og Honningsvåg ble rammet, og 18 barn ble farløse.

Gunnar Grytås

Forfatter Gunnar Grytås.

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix

– Det var mannskapet på «Trattendorf» som meldte fra i halv fire-tiden natt til søndag om at de hadde kollidert med det som trolig var en fiskebåt. Dette skjedde midt på natten, og trolig var bare én eller to mann på brua mens resten lå og sov, sier Gunnar Grytås.

I 2009 skrev han boken «Våte graver», som handler om flere store skipsforlis i Troms.

Mens «Nysjø» var på vei inn mot land, var 11.000 tonn tunge «Trattendorf» på vei sørover etter å ha besøkt en av de isfrie havnene nordvest i Russland. De to skipene kolliderte med hverandre på rundt 90 graders vinkel.

Det østtyske mannskapet handlet ifølge Grytås korrekt, og begynte straks å søke etter overlevende. I havet fant de flere vrakrester, deriblant en ubrukt redningsflåte, men ingen spor av mannskapet.

Skulle gå i land

Fiskebåten ble trolig kløyvd på midten, og gikk til bunns. Det ble ikke sendt ut noe nødsignal fra «Nysjø», noe som tyder på at de ikke oppdaget lastebåten før sammenstøtet.

familien larsen

Kjell Steinar Larsen fotografert i Tromsø sammen med fra en Selmer, moren en yngre søster og to tanter. Bildet er tatt en tid før forliset med «Nysjø».

Foto: Privat

Skipper Selmer Larsen var på en av sine siste fisketurer, før han hadde planer om å gå på land.

minnestøtte Nysjø

På kirkegården på Elverhøy i Tromsø står en minnestøtte med navnet til alle de omkomne fra «Nysjø».

Foto: Torill Ustad Stav / NRK

Til tross for at han elsket fiskeryrket, begynte han som 42-åring å kjenne slitasjen av det tunge arbeidet på kroppen, spesielt ryggen.

Familien hadde nylig kjøpt fiskebåten «Kingsholm», og planen var at Selmer Larsen skulle drifte båtene fra land.

– Det rare var at mor hadde våknet midt på natten natt til søndag og følt på seg at noe var galt. Da presten kom, skjønte hun med en gang hva det gjaldt, sier Larsen.

Ingen krisehjelp

I motsetning til i dag der kriseteam står klar for å hjelpe etterlatte etter ulykker, fikk ikke familien Larsen og de andre rammede familiene mer hjelp etter at presten kom med dødsbudskapet.

– Det at man ikke får noe sånt ut av kroppen, gjør at det tar lang tid før man blir normalisert. Jeg tror jeg slet, sier Larsen etter å ha tenkt seg litt om.

Han forteller om moren som «la seg nedpå» ei god stund før hun klarte å gå tilbake til hverdagen med jobb og driften av familiens andre fiskebåt.

– Vi hadde ingen kontakt med de andre etterlatte. Jeg savner at vi hadde noen å dele sorgen med, sier Larsen.

Strid om tente lanterner

Selv om forliset til «Nysjø» er lite kjent i dag, fikk det mye oppmerksomhet i media i de følgende årene.

En uttalelse fra den østtyske skipperen rett etter forliset fikk mye oppmerksomhet både internasjonalt og lokalt. Han hevdet nemlig at den norske båten hadde kjørt uten lanterner.

Nordlys nysjø

Avisa Nordlys var en av flere som skrev om forliset til «Nysjø».

Foto: Torill Ustad Stav / NRK

– Dette er en beskyldning om grov ansvarsløshet av en erfaren og pålitelig skipsfører, sier Grytås.

Reaksjonene lot ikke vente på seg, og mange i fiskermiljøet i Tromsø tilbakeviste beskyldningene i media. Da mannskapet på den tyske båten senere gjennomførte en sjøforklaring i hjembyen Rostock, kom det fram at «Nysjø» hadde tent de påkrevde lanternene.

Ingen norsk rettssak

Til tross for et erstatningskrav på flere millioner kroner fra både rederi og de etterlatte familiene, kom forliset aldri opp for retten i Norge.

Det ble aldri gjennomført sjøforklaring i Hammerfest etter forliset. Skipet ble i stedet beordret tilbake til Rostock.

– I norske medier ble det hevdet at østtyskerne ikke var villige til å komme til Norge. Det ble diskutert om Norge skulle ta arrest i et annet østtysk skip for å tvinge fram en rettssak, sier Gunnar Grytås.

minner nysjø

Kjell Steinar Larsen har mange minner fra barndommen og farens fiskebåter.

Foto: Torill Ustad Stav / NRK

I boken hans avslører han for første gang at det var norske myndigheter som forhindret rettssaken.

Østtyskerne ville søke visum i Norge med DDR-pass. Men å godkjenne disse passene, ville bli det samme som å anerkjenne Øst-Tyskland.

– Forholdet mellom Øst-Tyskland og de vesteuropeiske landene var anstrengt, og det var helt umulig fra norsk side å godkjenne disse passene, sier Grytås.

Til slutt ble en rettssak avholdt i nøytrale Sverige.

– Det ble utbetalt en erstatning til rederiet og de etterlatte, men jeg kan ikke uttale meg om den var god, sier Grytås.

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Her forliste Nysjø» i nytt vindu

Minnemarkering

Kjell Steinar Larsen forteller at han ikke er bitter på mannskapet på «Trattendorf».

– De gjorde alt riktig etter kollisjonen, og ble på stedet i et døgn etterpå. Ulykker kan skje, sier han.

Søndag markeres 50-årsdagen for forliset på Lenangsøyra i Lyngen, der tre av de omkomnes familier bor.

– Når noen tar et slikt initiativ, vil jeg gjerne delta, og også legge ned blomster på minnestøtten de har satt opp der, sier Larsen.