Fiskere i Barentshavet kan få se 25 nye arter innen 2050

Havforskningsinstituttet så at havet endret seg allerede fra 2004 til 2015. Det nordlige Barentshavet hadde begynt å likne på Barentshavet lenger sør.

Nå kan forskerne bekrefte at det ikke var tilfeldig:

Barentshavet i 2019 har en ny «normaltilstand».

Klimaendringer har gjort Barentshavet varmere. Nå er det ikke bare levelig for nye arter lenger nord. Det er også rikelig med mat til artene som før har trivdes i sydligere strøk.

– Det er positivt for fiskeriene i Barentshavet, men som et klimasignal er det grunn til bekymring, sier Maria Fossheim, programleder for Barentshavet og Polhavet på Havforskningsinstituttet.

Barentshavet er ikke som det var

Sammen med kollegaer fra blant annet UiT vekket Fossheim oppsikt med en artikkel i det internasjonalt anerkjente tidsskriftet Nature Climate Change. Artikkelen har også bidratt til FN-rapporten som viser at vintrene har blitt en måned kortere.

Her fortalte forskerne at fisken flytter seg i et raskere tempo enn det FNs klimapanel hadde forutsett før 2015.

De nye tallene fra Havforskningsinstituttet bekrefter at dette har fortsatt. Og flere arter er på veg, sier Fossheim.

Innen 2050 kan man forvente 25 nye. Hvilke er for tidlig å si. Når de kommer frem, både fortrenger og spiser de artene som har vært der fra før.

– Denne typen rask forflytning kan gjøre at systemet kommer i ulage. Slike forstyrrelser kan gi uante konsekvenser, sier Fossheim.

Frykter store internasjonale konflikter om fisken

For selv om fiskeriene og fiskerne i Barentshavet i første omgang opplever et oppsving, vil fiskere i sør ikke oppleve det samme, gode fisket.

– Den samme dynamikken har vi også sett i Nordsjøen, men med motsatt fortegn. Alle artene som flytter ut av Nordsjøen, blant annet torsken, viser det samme klimasignalet, sier Fossheim.

Hos Geir Ove Ystmark, direktør i Sjømat Norge, er det lite jubel å spore selv om fisket i Barentshavet er svært godt. Han bekrefter at fiskerne har sett det samme.

– De senere årene er det observert svake fiskebestander i Nordsjøen. Samtidig har vi har sett veldig rike og gode forekomster av både torsk, hyse, sei, sild og makrell i Barentshavet. Jeg er bekymret for at endringer i havtemperaturen både kan redusere oksygennivået i fjordene, skape forsuring og svekke økosystemene.

Han sier Havforskningsinstituttet allerede har slått fast at dette har rammet kysttorsken på Sørlandskysten. Han er redd det samme rammer rekebestanden langs kysten.

Og selv om nye arter også kan bety nye muligheter, frykter han flere internasjonale konflikter om rettighetene.

– I sildefisket har land som Island og Færøyene allerede krevd økte kvoter. Norge og EU har vært forsiktige. Land som har hatt fiskeartene fra før av vil ønske å beholde dem. Land som fisken vandrer til vil ønske seg nye kvoter. Det vil skape større internasjonale konflikter i fiskeriene, sier Ystmark.

• FNs klimapanel slår matalarm
• Ny klimarapport: En måned kortere vinter siden 60-tallet