Nick Weiss-Fogh er sterkt prega av opplevelsene i Svea-gruva, ni kilometer inne i fjellet. Til NRK forteller han om den store dramatikken som utspant seg i sekundene etter at arbeidslaget fikk gjennomslag, og møtte den drepende lufta fra andre siden.
En superdag
Nick forteller at søndagen var en spesielt god dag i Svea. En superdag.
- Vi skulle ha gjennomslag i gruva. Det hadde vi jobba med i et år. Et år uten skader, forteller gruvearbeideren.
Laget hadde jobbet godt og sikkert i et helt år. Det skulle vi markere med kake og konjakk dersom vi klarte gjennomslaget.
- Det var den beste dagen på jobb vi noen gang har hatt, sa en kollega.
Vi fikk gjennomslaget, og så konstaterte vi at vi så boltene fra andre siden, forteller Nick.
Alle mann ut! Alle mann ut!
Nick sto nær gjennomslaget, og skjønte snart at alt ikke var som det skulle. - Jeg kjente kaldluft, og så sa jeg:
- Jeg blir svimmel. Da ropte stigeren "alle man ut alle mann ut!"
Nick Weiss-Fogh kjente at lyset fra hjelmen ble svakere.
- Få på vifta, få på vifta! ropte arbeidslederen.
Sprang for livet
- Det svartna for meg. Da datt jeg, forteller Nick. - Så våkna jeg igjen, og sprang for livet, rett og slett. Ned til første tverslaget. Nick sprang til el-skapet for å få starta vifta.
- Da hørte jeg de som ropte om hjelp. Jeg fikk gitt to oksygenbokser. De besvimte flere ganger på vei ut.
Da arbeiderne som ikke var besvimt kom ut av ulykkesgruva opplevde de at alle tok ansvar.
-Da vi kom sto folk klar for å ta i mot oss, og gå inn. Alle sto på , alle gjorde en innsats. Det var helt utrolig.
- Det kunne gått mye, mye verre? Ja, det kunne det.
Ikke redd for å gå på jobb
Er du redd for å gå å jobb igjen?
-Ikke i det hele tatt. Det var ei tragisk ulykke, ja, men det er ikke noe som har skjedd før. Men jeg er ikke redd, det er sikkert. jeg føler meg trygg på jobb, sier Nick Weiss-Fogh.
Han mista arbeidskameraten Frank Viggo Karlsen fra Borkenes i Kvæfjord. 34-åringen døde i ulykka. 10 andre berga livet.