NRK Meny
Normal

- Sikkerhet mer enn militærmakt

Sikkerhet i nord må ikke bli et militært spørsmål. Det mener Tromsø-forskeren Gunnhild Hoogensen Gjørv.

Gunnhild Hoogensen Gjørv

– Sikkerhet er atskillig mer sammensatt enn at det handler om militære styrker, mener Gunnhild Hoogensen Gjørv.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Hun har gjort en rekke studier rundt spørsmålet sikkerhet, og er kritisk til at det er Forsvaret som skal ha enerett på å definere hva sikkerhet her.

– Det stemmer bare ikke med hva folk bryr seg om i hverdagen, slår hun fast.

Sikkerhet i nord

En amerikansk ubåt bryter isen i arktis.

Foto: US Europe Command

Amerikansk initiativ

Likevel er det som oftest militære styrker som snakker om sikkerhet.

USAs Europakommando i Stuttgart har i de siste årene utarbeidet en strategi for sikkerhet i Arktisk. Det har de gjort i samarbeid med flere andre arktiske land, blant andre Norge.

Se video:

USAs Europa-commando i Stuttgart

USAs Europa-commando i Stuttgart


– Vårt mål er å være forberedt på å hindre konflikter og samtidig kunne respondere innafor et bredt spekter. Enten alene eller sammen med andre allierte eller sivile instanser.

Dette forteller generalmajor Randy A. Kee. Han er sjef for avdeling for strategi og policy ved det amerikanske hovedkvarteret i Stuttgart i Tyskland.

 MGen Randy Kee

Generalmajor Randy A. Kee

Foto: Andy Morataya / US Europe Command

Det amerikanske initiativet har ført til flere møter i det som kalles Arctic Security Forces Roundtable. Dette er et samarbeid mellom USA, Norge, Tyskland, Frankrike, Island, Nederland, Russland, Sverige og England.


– Dette er en rimelig måte å samarbeide på, mener Kee. Han forklarer at initiativet kommer som et direkte resultat av den økte aktiviteten i arktis, både innafor sjøtransport, forskning og ressursutvinning.

Viktig å trene

Den amerikanske generalen understreker viktigheten av å trene i disse ugjestmilde farvannene.


– Skulle det skje noe så er vi avhengig av at vi vet hvordan vi skal operere. Dette er tynt befolkede områder med lite infrastruktur og en liten hendelse kan raskt bli dramatisk, forklarer han.


Kee understreker dessuten at en militær tilstedeværelse i disse områdene er myndighetenes bruk av det best egna verktøyet.
– Bare militære styrker har egnede ressurser, forklarer han og avviser at dette handler om militarisering.
– Tilstedeværelse er ikke militarisering i seg selv, mener Kee.


– Opptar ikke folk

På Universitetet i Tromsø sitter Gunnhild Hoogensen Gjørv. Hun forsker på sikkerhetsspørsmål og sivil-militære relasjoner.

Se video:

Tromsø-forsker mener Forsvaret ikke alene må få avgjøre hva sikkerhet handler om.

Gunnhild Hoogensen Gjørv


– Sikkerhet er atskillig mer sammensatt enn at det handler om militære styrker - og den enkeltes forståelse er også ganske sammensatt, sier hun.


Hoogensen Gjørv forklarer at sikkerhet er et begrep som er velkjent i arktiske områder.
– Men det er som regel i sammenheng med statssikkerhet. For eksempel forholdet USA og Russland. Men det handler om mye mer - og et godt eksempel på dette ser vi i Arktisk Råd. Her får urfolk også representasjon der de får si hva som betyr noe for dem i framtida. Og da er det helt andre faktorer enn den klassiske «kald krig»-tankegangen, sier hun.

Viktigste verdier

Hoogensen Gjørv forklarer at de verdier som er mest viktige for oss også må overleve i framtida.
– Det vi verdsetter aller mest skal også overleve inn i framtida. Det er sikkerhet i et vidt perspektiv, sier hun.

Smørfjord

Smørfjord i Porsanger. En typisk fraflyttingstrua bygd der sikkerhet ikke handler om militærmakt.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK


– Naturligvis er militært nærvær relevant, men det er andre ting - menneskelig sikkerhet som betyr noe for folk i hverdagen. Vi kan ha sårbare samfunn som kan forsvinne i framtida av ulike årsaker, og da snakker vi om sikkerhet for den enkeltes framtid. Den kan være uavklart selv om statens sikkerhet ikke er truet i det hele tatt, forklarer hun.

– I det bildet blir de militæres snakk om sikkerhet altfor snevert og ensidig!