Oljeselskapene kom nordover og lokket med at mange lokalsamfunn kunne få en rolle i oljeeventyret i nord. Norge skulle bli snudd på hodet. Nord-Norge var den nye petroleumsprovinsen. Dette skjedde parallelt med at Stoltenberg-regjeringen utropte nordområdene til Regjeringens viktigste
strategiske satsingsområde.
Oljeselskapene lovet både sikkert miljø og arbeidsplasser.
Ja, miljøet skulle faktisk bli enda sikrere med mer oljeberedskap som også kunne fange opp utslipp fra russiske oljetankskip. Og arbeidsplassene skulle komme – 10.000 oljearbeidsplasser i nord var det mest optimistiske anslaget.
Mange kystordførere så oljen som selve frelsen, en vei ut av fraflytting og stagnasjon. Siden mer og mer av fiskekvotene er utenfor nordnorsk kontroll, og mindre og mindre av fisken skaper arbeidsplasser i nord, var det krise på kysten.
For hver fisker som slutter flytter 2 vekk fra kysten.
En av disse ordførerne var Senterpartiets Geir Iversen i Hasvik på Sørøya. I flere år var han en av lokalpolitikerne nordpå som festet størst tillit til oljeindustrien. Lokalt ble han en opinionsdanner for oljeindustrien. I gårsdagens Brennpunkt på NRK så vi hvordan det har gått.
Han sto i spissen for et massivt krav i landsdelen om at oljen skulle føres i land fra Goliat-feltet, slik at det ble arbeidsplasser i Finnmark for folk fra Finmark. Slik gikk det ikke; oljeselskapet og regjeringen gikk i juni år inn for at oljen lagres på en plattform ute i havet og føres med oljeledning over til tankskip ved plattformen.
I Nord-Norge håper mange på et nytt Hammerfest-eventyr. Men LNG-anlegget på Melkøya fremstår mer og mer som et unntak. Det er lite sannsynlig at slike store landbaserte anlegg igjen vil bli etablert i nord. De færreste ønsker en gjentakelse av de formidable milliardoverskridelsene knyttet til et gassfelt med 30 års levetid.
I dag må finnmarkspolitikerne ta en runde i tenkeboksen. Deres strategi for å få til lokale ringvirkninger ser hittil ut til å ha vært helt mislykket. I mai godtok de regjeringens løfter om at Goliat kan gi 500 arbeidsplasser. Hvor mange av dem som vil pendle sørfra ut til plattformen i havet vet ingen i dag. Oljeselskapet ENI sier Goliat kan gi 50 til 150 arbeidsplasser på land i Finnmark – det er uansett langt mindre enn de mange tusen det ble skapt forhåpninger om.
Også Geir Iversen godtok at det likevel ikke blir arbeidsplasser, så lenge miljøet blir sikret. Men løsningen for Goliat er omstridt.
En plattform som lagrer og laster olje til skip ute i havet kalles bøyelasting. Det var en slik bøyelasting som førte til det store utslippet av olje ved Statfjord A plattformen i Nordsjøen for snart to år siden. 4000 tonn olje rant ut i sjøen, 20 ganger mer enn i Langesund.
Statfjord A ligger heldigvis 18 mil fra land. Men skjer en slikt utslipp ved Goliat fem mil fra land, eller utenfor Senja, Vesterålen eller Lofoten bare to mil fra land, er farene for å skade fisk, yngel, fugleliv, koraller og fredet natur adskillig større.
Da er det et alvorlig tankekors at fageksepertise ved Sintef på TV tirsdag kveld opplyser at de beste og mest moderne oljelensene i Norge ikke kan samle opp oljesøl i Nord-Norge – hvis det blåser mer enn frisk bris. Eller er mer enn to knop strøm, slik det ofte er nordpå.
Regjering og Storting har ikke stilt klare og konkrete krav til oljeberedskapen ved Goliat–feltet og Nord-Norge. Fiskeriminister Helga Pedersen sier oljeselskapet ENI har fått klarsignal til å bore, men ikke får starte selve produksjonen før oljeberedskapen er på plass.
Men ENI vil i årene framover bruke milliarder av kroner på å forberede oppstart av oljeproduksjonen, mens oljeberedskapen er uviss og blir utredet videre. Hvem tror at en regjering vil stoppe ENI fra å bore i nord etter at de har brukt milliarder av kroner for å gjøre seg klare?
Det var dette som var oljedråpen som fikk oljetilhengeren Geir Iversen til å snu, til å si at han ble lurt og mistet klarsynet. Han går faktisk så langt som å si at hans eget parti Senterpartiet og hans egen rød-grønne regjering har sveket ham og naturen i nord, noe han har vanskelig for å tilgi dem. Geir Iversen sier selv at Hasvik sitter igjen med ingenting, bortsett fra en ikke ubetydelig risiko.
Nå advarer den tidligere Geir Iversen mot oljeboring utenfor Senja, Lofoten og Vesterålen. Han sier hans erfaringer kan ha interesse for kystfolk lengre sør i landsdelen. Som han sa i Brennpunkt i går kveld; ”Jeg unner ingen det vi har blitt utsatt for: Vi fikk ikke noen av løftene oppfylt, verken sikrere miljø eller olje arbeidsplasser. ”
Nå blåser det liten kuling mot Helga Pedersens forsikringer om at oljeberedskapen i nord skal holde mål, uten at den er konkretisert og utformet. Det kan bli en ubehagelig sak for henne i valgkampens siste fase.