Hopp til innhold

- Ikke distriktspolitikk

Nordnorsk presse må ta mye av skylda for at nordlendinger misforstår begrepet nordområdesatsing, sier professor.

Frank Aarebrot

Professor i sammenlignende politikk, Frank Aarebrot, mener at pressen i nord ikke har vært flinke nok til å fortelle hva nordområdesatsingen egentlig er.

Foto: Hommedal, Marit / SCANPIX

En av to i nord er misfornøyd med regjeringens satsing i nord, og lurer på hvorfor nordområdepolitikken ikke gir mer ringvirkninger i lokalsamfunnet de bor i.

Dermed mente utenriksminister Jonas Gahr Støre det var det behov for oppklaring da nylig var i Alta og skulle snakke nordområdepolitikk.

Jonas Gahr Støre

Har utenriksministeren behov for å bortforklare en manglende satsing i nord?

Foto: Heiko Junge / SCANPIX

De fleste som hadde møtt opp spurte ham om hvorfor ikke nordområdesatsingen hadde gitt mer penger til lokale tiltak - og ikke om de store, utenrikspolitiske linjene.

Dette førte til at Støre gjorde det klinkende klart at folk i nord ikke kan kalle hva som helst nordområdesatsing.

Les: - Ikke alt er nordområdesatsing

- Pressen har ikke vært flinke nok

Men hva er da egentlig nordområdesatsing?

- Nordområdesatsingen er ikke et distriktspolitisk tiltak for å hjelpe Finnmark, det er en nasjonal politikk for å sikre olje og gassressursene i nord, forklarer professor i sammenlignende politikk, Frank Aarebrot.

En av to nordlendinger er misfornøyd med regjeringens nordområdesatsing. Og det er nordnorsk presse som må ta mye av skylda for at mange ikke har forstått hva regjeringen mener, sier Aarebrot.

Elizabeth Hartmann

Elizabeth Hartmann mener regjeringen har lagt opp til misforståelser.

Foto: Sveinung Bråthen

- At såpass mange er åpenbart misfornøyd for at de ikke får veistumpene sine forteller meg at folk ikke har forstått hva dette dreier seg om.

- Og det skyldes jo ikke at folk er dumme, det skyldes at de ikke har fått riktig informasjon.

- Har lagt opp til misforståelser

Men - ikke er like godt fornøyd med regjeringens evne til å gjøre seg forstått.

Kommunikasjonsrådgiver Elizabeth Hartmann mener regjeringen har skapt urealistiske forventninger blant folk:

- Det ble sakt at forholdene skulle legges til rette slik at folk i nord kan bygge en tilværelse i levedyktige lokalsamfunn, det snakkes om fremtidsrettede arbeidsplasser og gode helse- og utdanningstilbud.

- Dette er noe som opptar folk i hverdagen og som man regner med man vil oppleve en bedring på, og det er helt klart kommunisert på en slik måte at folk har trodd at dette skulle bli en forandring for dem. Men så har det ikke skjedd noe, og da blir folk skuffet.

Les: Dette er nordområdesatsingen

Elisabeth Aspaker

Elisabeth Aspaker mener Støre har et forklaringsproblem.

Foto: CF-Wesenberg + 47 900 25 255

- På full retrett

Og stortingspolitiker for Høyre, Elisabeth Aspaker, tar så langt at hun mener Støre har et forklaringsproblem når han sier at lokale ringvirkninger ikke er en del av regjeringens nordområdesatsing.

- Det virker på meg som at han har et behov for å reise nordover og bortforklare at det ikke satset. For dette var jo regjeringens siste statsbudsjett og mulighet til å vise at de mener alvor med nordområdestrategien.

- Jeg konstaterer at vi har en utenriksminister på full retrett som nå ikke vil vedstå seg sine tidligere løfter.

Les: Helgas Nordområdesatsing

Nordområdesatsingen

For å følge opp hovedprioriteringene i nordområdestrategien vil regjeringen blant annet satse på følgende tiltak:

Her kan du lese hele dokumentet:

Videreutvikle den aktive dialogen med naboer, partnere og allierte om nordområdespørsmål.

Videreføre engasjementet for atomsikkerhet og beredskap i nordområdene.

Styrke markering og koordinering av norsk nordområdepolitikk i internasjonale og regionale samarbeidsfora.

Utvikle miljøteknologi for og i nordområdene gjennom styrket FoU-innsats.

Videreutvikle petroleumsvirksomheten i Barentshavet gjennom en aktiv tildelingspolitikk for å følge opp leteresultater og behovet for ytterligere letearealer. Regjeringen vil også legge til rette for økt geologisk kartlegging i nordområdene.

Sette i gang flere kunnskaps- og utviklingsprosjekter under Barents 2020.

Utarbeide et forslag om etablering av en økonomisk og industriell samarbeidssone som omfatter både norsk og russisk territorium i grenseområdene i nord.

Etablere et Nordområdestipendprogram finansiert av Barents 2020-midler.

Søke ytterligere tiltak for å lette grensepasseringen mellom Norge og Russland.

Øke satsingen på kultursamarbeid i nordområdene, særlig med Russland.

Utrede behovet for nye, isgående forskningsfartøy for å øke den helårige norske tilstedeværelsen i nordlige farvann.

Vurdere tiltak for å øke rekrutteringen av kompetent og relevant arbeidskraft fra utlandet til nordområdene.

Styrke både kunnskapsoppbyggingen i nordområdene og den nordområderelevante forskningen gjennom Forskningsrådet.

Stimulere til økt innsats innen bioprospektering og utvikling av nye produkter basert på marine organismer.

Styrke sjøsikkerheten i farvannene rundt Svalbard blant annet ved å gjøre havne- og farvannsloven gjeldende og innføre en pliktig kjentmannstjeneste.

Legge til rette for økt forskning på oppdrett av torsk og andre interessante marine arter.

Styrke samarbeidet med russiske og andre lands myndigheter i kampen mot det ulovlige, uregulerte og uregistrerte fisket i Barentshavet.

Vurdere å støtte oppstart av godstrafikk i transportkorridoren fra Sentral-Asia til Nord-Amerika over Narvik havn.

Styrke innsatsen for å følge opp helhetlig forvaltningsplan gjennom kartlegging og overvåking av havmiljøet og forskning på økosystemene og hvordan de påvirkes av menneskelig virksomhet.

Vurdere om det er grunnlag for å utrede nye transportløsninger som jernbane fra Nikel til Kirkenes og om det er markedsmessig grunnlag for nye flyruter på Nordkalotten.

Styrke kartlegging, overvåking og forskning på klimaendringer og miljøgifter i nordområdene.

Gjennomføre en bredere analyse av eksisterende transportinfrastruktur og utviklingsbehov i nord i tilknytning til arbeidet med Nasjonal transportplan 2010-2019.