Barentshavet er det viktigste havområdet for norsk fiskerinæring. Her henter norske fiskerier årlig ut en fangstverdi på ca. 3 milliarder kroner.
Dette representerer i underkant av 30 prosent av fangstverdien for den samlede norske fiskeflåten. For eksempel ville Kurskulykken kunne vært atskillig verre med skjedd med taktiske atomvåpen ombord, sier atomfysiker i Bellona, Nils Bøhmer.
– Markedsverdien ville sunket
– Fordi disse taktiske stridsladningene ville eventuelt vært plassert i framdelen av ubåten, og det var den delen som ble totalt ødelagt ved Kursk-ulykken. Da kunne man fått en stor spredning av radioaktivitet i nærheten av ubåtvraket, sier han.
– I første rekke vil det være en kommersiell påvirkning, det vil si at markedsverdien på fisken fra Barentshavet ville sunket fordi man ikke ville vært trygg på at fisken var ren.
I tillegg ville man på sikt også ville fått en miljømessig konsekvens på grunn av den ekstra mengden radioaktivitet som ville blitt fordelt i nærheten av ubåtvraket, fortsetter Bøhmer.
– Ryktet vil ødelegge
Også leder av Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen svært negativt på signalene fra Russland.
Leder Reidar Nilsen i Norges Fiskarlag.
Foto: Marita Andersen / NRK– Det er klinkende klart at hvis en ubåt skulle forlise med atomvåpen om bord, vil det definitivt være negativt for fiskerinæringa. Selv om det ikke skjer så mye, vil bare ryktet ødelegge. Vi er veldig opptatte av det, og vi håper utenriksministeren og andre gjør nødvendige grep for å forhindre dette, sier Nilsen.
Fikk ubåt i trålen
Signaler fra Russland kan tyde på at de igjen har planer om å partruljere utenfor norskekysten med atomvåpen ombord.
Dette var helt vanlig i 1984, hvor det ble dramatisk da en norsk fisker fikk en sovjetisk ubåt i trålen sin.
