NRK Meny
Normal

- Ekstremt lite kunnskap om økologien i Arktis

Nå håper man å få mer kunnskap under årets EU-tokt.

Paul Wassmann

Professor Paul Wassmann fra Norges fiskerihøgskole leder årets marine EU-tokt inn i Arktis.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

Forskningsprosjektet Arctic Tipping Points ser på endringer i området mellom Framstredet og Novaja Semlja, med bakgrunn i tidsserier og en modell om planktonproduksjon i de siste 15 årene.

– Vi har ekstremt lite kunnskap om økologien i Polhavet, mens det tilstøtende Barentshavet er et av de best kjente og studerte økosystemene av de arktiske hav, sier professor Paul Wassmann som sammen med Carlos Duarte ved Mediterranean Institute for Advanced Studies leder prosjektet Arctic Tipping Points.

ATP er et stort EU-samarbeidsprosjekt med 10 land og 13 institusjoner som deltagere.

Ulrike Grote og Aljona Arashkevich

Ulrike Grote og Aljona Arashkevich diskuterer prøvene de har sett på i lab’en.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

Unge forskere

ATP-prosjektet har fokus på primærproduksjon, biomasse og nøkkelarter, i hele det enorme området mellom Novaja Semlja og Framstredet mellom Svalbard og Øst-Grønland.

Om bord i Jan Mayen finner du en gjeng unge forskere som jobber med mange av livsformene i havet.

Spanske Elena Lara jobber med virus, Inigo fra Bilbao ser på procaryote celler uten kjerne som representerer 70 % av det marine miljøet. Polske Agata tar sin doktorgrad på hoppekrepsen Calanus og ser på hvordan temperaturen i havet påvirker eggene. Johanna fra USA ser på hvordan økende surhet påvirker organismer med kalkskall, og tyske Ulrike jobber sammen med russiske Anastasia og Konstantin for å se på hvordan nøkkelartene Calanus glacialis og Calanus finnmarkticus tåler temperaturendringer og stress.

Agata Weydman

Polske Agata Weydman sjekker nettet før det senkes i havet og skal hente opp marine organismer.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

Forskerne om bord i forskningsfartøyet «Jan Mayen» ser på hvordan karbon beveger seg i næringssyklusen. For karbonet er basis for absolutt alt liv på jorda. De ser på hvordan plankton tar opp karbon fra CO2, vokser, og hvordan de utvikler seg gjennom livssyklusen som kan vare 2 til 3 år, en arktisk tilpasning.

Plankton er en fellesbetegnelse for små, ofte encellede organismer som lever svevende i havet. De fleste av dem er svært små, til gjengjeld er det mange av dem og de er næringsgrunnlag og mat for høyerestående arter.

Planteplankton lever ofte nær overflata, de er alger som får energien sin som andre planter, gjennom fotosyntesen, og de trenger lys for å vokse. Zooplankton eller dyreplankton lever av planteplankton, og noen av dem har en livssyklus som pendler mellom å være høyt oppe i vannmassene om våren for å beite, for siden å synke ned på store dyp og gå i dvale fram til neste vår.

Når planktonet dør, synker de til bunnen og gir næring til de bunnlevende organismene, som også er viktige i det økologiske systemet.

Inigo Garcia Zarandona

Inigo Garcia Zarandona viser fram en leirprøve han har fått fra havbunnen utenfor Svalbard.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

'Plankton' - mange ulike organismer

Ulike systemer har vært brukt for å klassifisere plankton etter størrelse.

Denne klassifiseringa dekker alle former for plankton - også mikroorganismer:

  • femtoplankton - 0,02-0,2 μm - virus
  • picoplankton - 0,2-2 μm – hovedsakelig bakterier
  • nanoplankton - 2-20 μm – flagellater, diatomeer og protozoer
  • mikroplankton - 20-200 μm - store diatomeer og dinoflagellater, protozoer, egg og larver av krepsdyr
  • mesoplankton - 0,2-20 mm - krepsdyr, fiskeegg og -larver, pilormer og små maneter
  • makroplankton - 2-20 cm – maneter, ribbemaneter, krill og amfipoder
  • megaplankton - >20 cm - store maneter, blæremaneter
    Elena Lara de la Casa

    Lara de la Casa filtrerer prøver med virus i laboratoriet om bord på ”Jan Mayen”.

    Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

Et Arktis i endring

- Vi har for lite kunnskap om økosystemene i Arktis, sier toktleder Paul Wassman. I Barentshavet har vi mer å bygge på. Og så vidt som vi kan se, var det ingen vesentlig endring i primærproduksjonen i Barentshavet i årene fra 1990 og fram til i dag. Men hva skjer i Barentshavet og Polhavet i årene som kommer? Dette er viktig å kartlegge, for det angår både dem som skal lage nye reguleringer for fiskeriene, turisme og oljevirksomhet.

- Vi ønsker å skape en ny modell for endringene basert på ferske fysiske og biologiske data, sier Wassmann. - Vi ønsker å fastslå om det skjer et systemskifte eller en endring i regimet når det gjelder forholdene i Arktis. Han er skeptisk til IPCCs ismodeller – de er fjernt fra virkeligheten: ’Way off reality’ sier han om modellene fra 2007.

Det vi ser hvis vi når et knekk- eller vippepunkt, er at endringene blir brå og store, og at de ikke er lineære. Etter et vippepunkt kan ikke systemet komme tilbake til sitt opprinnelige utgangspunkt, uansett hva som skjer. Dette skaper et kaos hvor utfallet ofte kan være vanskelig å forutsi.

Anastasia Nikishina

Anastasia Nikishina fra det russiske Shirshovuniversitetet i Moskva er en av de unge forskerne om bord.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

Regimeskifte

Ett av de store regimeskiftene i Barentshavet kom med hvalfangsten i midten av 1600-tallet. Til da var hvalen en topp-predator og beita på planktonet i havet.

Vekst i torskebestanden kom som et resultat av hvalfangsten, som gjorde matfatet bedre for torsken. Hvalen og torsken konkurrerte om matfatet, og når nederlenderne med sin hvalfangst reduserte hvalbestanden, ga de torsken bedre vilkår.

- Vi leter etter historiske trender i sjøklima, is og økosystem i den europeisk-arktiske korridoren, sier professor Paul Wassmann. Her finner vi organismer i skjæringspunktet mellom varmt atlanterhavsvann og kaldt polart vann. Vi prøver å se om det har vært flere regimeskifter. Et regimeskifte kommer etter et vippepunkt, fordi det oppstår en betydelig usikkerhet om utfallet som gir få holdepunkter for å forutsi framtida. I ATP-prosjektet vil gjerne bruke denne kunnskapen og gi råd til forvaltningen.

Klimavinner

Jo varmere vannet blir, jo større blir produksjonen for de artene som tolererer klimaendringene.

- Dette kan gjøre Norge til en klimavinner, mener Wassmann, - for større produksjon kan for eksempel bety mer fiskeri. Men en forflyttning av beite lenger øst i Barentshavet, kan også flytte fisken inn i russisk sone.
Og framtidsscenariene er klare: Temperaturøkningene blir større jo lenger nord du er på kloden. Arktis forventes å få en 2-3 ganger så høy temperaturøkning som resten av jorda de neste hundre årene. Dette er et forsiktig scenario. Men ting tyder på at det kan går enda raskere.

Les flere blogginnlegg her.