Over lengre tid har elevene i Finnmark toppet «dropout» -statistikken i Norge.
Kun 50 prosent av elevene i fylket gjennomfører videregående fem år etter at de gikk ut av ungdomsskolen, mot 70 prosent på landsbasis.
Nå skal forskere finne ut hvorfor. Det er allerede gjennomført en spørreundersøkelse blant alle videregåendeelevene fylket, og i vår skal det gjøres intervjuer med elever, lærere og skoleledelse.
- LES OGSÅ: Forsker på «dropouts» i nord
Før innsamlingen og resultatet foreligger, har forskningsleder Eifred Markussen fra NIFU noen teorier.
Ligger i kulturen
– Historisk sett har det ikke vært like stort behov for ungdom å ta utdannelse for å få jobb som andre steder. Arbeidsplassene har vært i fiske og gruvedrift. Det har vært lett for 16-åringer å gå ut å finne jobb, historisk sett. Vi tenker har dette skapt en varig lavere interesse for å ta utdanning i fylket, en interesse som har forplantet seg og fortsatt sitter i kulturen, sier Markussen, før han fortsetter.
- LES OGSÅ:
– Vi spør oss om det handler om en annen kultur for å ta utdanning enn ellers i landet. Vi spør også om det er forskjellige kulturer for å ta utdanning innad i fylket. En annen hypotese som kan undersøkes: er ungdomsarbeidsmarkedet fortsatt bedre i finnmark enn i resten av landet? Er det et arbeidsmarked som trekker dem ut av skolen
- LES OGSÅ:
Tiltak fra 10. klasse
Fra nasjonal og internasjonal forskning er det kjent at de unges bakgrunn, deres engasjement og identifikasjon med skolen og hvor mye de kan når de begynner på videregående er avgjørende for om de gjennomfører.
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen
Foto: Morten Andersen / NRKPå tirsdag var kunnskapsminister Kristin Halvorsen i Kirkenes for å lansere en ny strategi for å få flere til å gjennomføre videregående.
- LES OGSÅ:
De skal følge opp elever som sliter fra 10.klasse. Inger Persen, rektor ved Alta videregående skole, tror ikke problemene bare ligger i kulturen eller bare i skoleverket.
– Jeg tror ikke det er verken-eller, det er litt Ole Brumm. Ja takk, begge deler. En ting er å gjøre noe med de elevene som er på skolen, men det er like viktig å gjøre noe med holdninger og kultur for utdanning, sier Persen, for hun tilføyer.
– Jeg mener man må snakke positivt om utdanning hjemme, så man ser behovet og skjønner viktigheten av å ta for utdanning. Det er like viktig å jobbe med holdninger som med innholdet i skolen, slår Persen fast.
Vil ha med næringslivet
Kristin Halvorsen vil også ha med seg aktører i næringslivet for å snu trenden.
– Det er avgjørende at næringslivet er med oss. At de åpner og tar imot ungdom som kanskje trenger litt mer kontakt med arbeidslivet mens de er på ungdomsskolen, sier Halvorsen.
Hun mener at noen det bør finnes muligheter for elever som ikke ønsker å følge den vanlige videregående opplæringa og som trenger lærlingplass.
– Det vet vi er avgjørende viktig for motivasjonen, sier statsråden.
NIFU-forskere skal nå ta fatt på oppgaven for å finne resultatene, og da leter de spesifikt.
– Vi ser etter noe vi ikke finner andre steder, altså noe finnmarksspesifikt. Da går vi inn i prosjektet med åpent sinn, og håper vi i dataene klarer å fange er spesielt for Finnmark.
– Uansett hva vi finner ut, tror jeg det er viktig å gjøre tiltak i skolen, i hele grunnopplæringa, ikke bare videregående opplæring.
