- Det er tøft å vente. Asylbarnet Josephine (17), tvangssendt ut av Norge.

Hun og hennes tre yngre søsken ble sammen med sin mor tvangsreturnert til Nigeria i september i fjor, etter nesten fem år i Borkenes i Kvæfjord.

Har ikke hørt noe

Men etter avtalen mellom de borgerlige partiene om at såkalte lengeværende asylbarn som var sendt ut av landet, skulle få sine saker behandlet på ny, har ikke Josephine hørt noe mer om hvordan og når det skal skje.

– Det er tungt at det tar så lang tid. I utgangspunktet tok det lang tid for at de skulle få til en avtale. Skal det ta like lang tid å si hvordan sakene våre skal behandles på ny? spør Josephine Aigbovia.

Hvordan skal vi hjelpe?

Familien Aigbovia er nå i Italia etter at støttegruppen på Borkenes i Kvæfjord hjalp familien med advokat og penger til å komme seg fra Nigeria og til Italia der familien oppholdt seg før de kom til Norge. Støttegruppa fortsetter å hjelpe de fire barna, med penger til busskort og til skolesaker, slik at de kan gå på skolen i Italia mens de venter på at saken skal bli vurdert på nytt. Hvordan det skal skje, er heller ikke de sikre på.

– Jeg har ikke sett noe konkret enda om hvordan man skal gå frem. Jeg skjønner at det tar tid å få en forskrift på plass, men for barna sin skyld er det viktig at dette har høy prioritet" sier Magnus Lund i støttegruppa for familien Aigbovia.

• Les også: Her er asylbarna som får en ny sjanse
• Les også: Her er asylbarna som får en ny sjanse

Det haster

Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) kjenner godt til mange av de om lag 60 lengeværende asylbarna som er sendt ut av landet, og som nå skal få sine saker vurdert på ny. Den nye avtalen innebærer at barnets fortid og tilknytning til Norge tillegges større vekt enn innvandringsregulerende hensyn. Organisasjonen mener det haster med å få på plass det juridiske, praktiske og økonomiske rammeverket for at dette skal kunne skje.

– Dette er mennesker som setter livene sine på vent i håp om at de skal kunne få komme tilbake, og noen av dem er i en svært vanskelig situasjon der de er, sier generalsekretær i NOAS, Ann-Magrit Austenå.

Austenå sier hverdagen for mange av barna, er tøff.

– De har mistet så mye, og de vet i mange situasjoner har de ikke noe å fylle dagen med. De har ikke skolemuligheter eller noe av det sosiale som de hadde tidligere. I noen tilfeller er de overlatt til foreldre som også er i en vanskelig situasjon, og som kanskje ikke klarer å skaffe inntekter. Så dette gjør at ungene føler at de må ta et medansvar som de ikke er i stand til å ta noe ansvar for, sier hun.

• Les også: Famile på 5 sendt til ebolarammet land
• Les også: Denne læreren vil ikke undervise i barns rettigheter

Håper og venter

Josephine sier hun føler seg heldig. Tross alt. Hun har en støttegruppe som hjelper henne og hennes småsøsken. Hun synes det er vanskelig med at alt er på italiensk, det er jo norsk hun har snakket de siste årene. Hun blir frustrert når hun får dårlig karakterer på matteprøven, fordi hun rett og slett ikke har fått lært alt som de andre i klassen kan.

Men hun sier likevel at hun er heldig, som faktisk får gå på skole. Når 17-åringen forteller hva hun drømmer om, forteller hun om to parallelle løp, ett for om hun får komme til Borkenes, og ett dersom hun må bli.

– Jeg håper fremtida min blir i Norge, jeg har lyst til å gå på videregående der med vennene mine og bli ferdig med studiene mine i Norge, og bli sykepleier eller lege. Om det ikke skjer, så vil jeg bli ferdig med skolen her og så dra til Norge og gå på Universitetet der, sier hun.

Og denne utfordringen for disse barna, er også NOAS opptatt av. At det er viktig å få en rask avklaring, selv om det for flere av barna kan innebære at de ikke får komme til Norge.

– Det er like viktig å få avklart dette for dem som får opphold, som for dem som ikke får opphold. For de som ikke får opphold, må da innstille seg på at de må gjøre det beste ut av den situasjonen de nå er henstilt til, sier generalsekretær i NOAS, Ann-Magrit Austenå.

Høy prioritet

Justis- og beredskapsdepartementet utreder nå hvilke endringer som er nødvendige for å gjennomføre ordningen. I en e-post til NRK heter det at:

"Departementet arbeider parallelt med forberedelse av den praktiske gjennomføringen. Det er Utlendingsmyndighetene som vil kontakte frivillige organisasjoner når innretningen er avklart. Det er ikke mulig å si når dette blir, men arbeidet har svært høy prioritet i departementet".

For 17-åringen er det som om livet er satt på vent.

– Slik var det da vi satt på asylmottaket og ventet, og slik er det også nå. Jeg håper de nå ser på barnas beste, sier Josephine Aigbovia.