NRKs program «FBI redder høna» presenterte onsdag 25. januar situasjonen for bukkekillinger i de fleste geitmelkproduksjoner i Norge.
– Vi i Norsk Bonde- og Småbrukarlag synes det er flott at NRK har satt fokus på det skjulte matsvinnet i samfunnet. Å destruere bukkekillinger rett etter fødsel har flere uetiske aspekt ved seg, og er et resultat av at kostnadseffektivitet trumfer ressurseffektivitet innen matproduksjon. Dette er vår organisasjon svært opptatt av, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Merete Furuberg mener det er viktig at forbrukeren får kunnskap om kjekjøttets kvalitet.
Foto: Vegard GrøttFuruberg viser til at siden Norge mistet tradisjonen med å bruke kjøtt fra geit eller kje, har geitene utelukkende blitt avlet for melkeytelse, på bekostning av tilvekst og kjøttkvalitet. Dette fører igjen til at det ikke er lønnsomhet i å fôre bukkekillinger frem til slakt for geitebonden.
Ikke bondens skyld
– Dette er først og fremst et struktur- og systemproblem, og ikke et personproblem. Bonden har ikke råd til å gå på akkord med egen økonomi, som i utgangspunktet er svært marginal, kommenterer Furuberg.
– Det er gledelig er at noen geitebønder har kjempet for og fått til endringer slik at de selger kjekjøtt. Det er viktig å opplyse forbrukeren om den gode kvaliteten på kjekjøtt, fremholder Furuberg.
For melkeku er situasjonen annerledes. Storfekjøtt har alltid vært ettertraktet i det norske markedet, og det har derfor vært bevisst strategi å avle frem ei «kombiku» som både produserer melk og kjøtt. Dette er ressurseffektivt, og samtidig et godt klimatiltak.
Regjeringa forverrer
– Vi skal være klar over at utenfor Norges grenser er det dessverre svært mange oksekalver som lider samme skjebne som bukkekillingene, fordi ensidig fokus på spesialisering og kostnadseffektivitet råder. Regjeringens politikk fremmer en forverring av situasjonen, og utgjør drivkraften bak hvorfor slike situasjoner oppstår i utgangspunktet. Vi i Norsk Bonde- og Småbrukarlag vi fremme helhetstenkning innen matproduksjon, og slår et slag både for kombikua, kombihøna og kombigeita, avslutter Furuberg.
Statssekretær for Landbruks- og matdepartementet, Terje Halleland, håper støtteordninger vil bidra til at dette endrer seg i tiden fremover. Allerede ser han at interessen for norske råvarer øker.
– Det er blitt gitt støtte til mange tiltak for å fremme småskala matproduksjon og lokalmat. En del av disse er kjekjøtt. De siste årene har norske forbrukere i økende grad etterspurt norske råvarer og matkultur. Lokalmatmarkedet er den delen av matvaremarkedet som øker mest. Det gir et bedre grunnlag for å omsette slike spesialiteter som kjekjøtt, sier han.
Les også:
