Jane Borg

VENNENE FORSVANT: Jane Borg mistet alle vennene da hun ble lam fra halsen og ned.

Foto: Stian Wåsjø Simonsen / NRK

Vennene stakk av da Jane ble lam

PORSGRUNN (NRK): Jane Borg hadde mange venner og var sosial. Da hun ble lam fra halsen og ned, mistet hun brått nesten alle vennene.

Ved et kafébord i Porsgrunn sitter Jane Borg (60). Mennesker kommer og går. Jane hilser på noen av dem som går forbi. Rullestolen står parkert like ved siden av bordet. Selv er hun her alene.

– Jeg synes det er sårt. Vennene er borte, nesten alle sammen, og jeg hadde mange venner. Nå er jeg bare sammen med folk fra hjemmesykepleien og min personlige assistent, sier Borg.

Hun er lei seg og oppgitt. Jane savner livet hun hadde før sykdommen traff henne. I fire år har hun kjempet for å komme seg tilbake på beina. Hun begynner å nærme seg målet.

I rullestol

– Jeg hater rullestolen. Den har vært viktig, men den er ikke meg, sier Jane Borg.

Foto: Stian Wåsjø Simonsen / NRK

Vennene mine forsvant en etter en. Nå må jeg betale for å være sosial. Det er klart jeg er bitter.

Jane Borg

Falt da hun pusset tennene

Det var en januarkveld for fire år siden. Jane sto og pusset tennene. Plutselig besvimte hun. Det neste hun husker er at hun ikke kunne kjenne beina sine.

– Jeg lå der på gulvet og skrek i to timer før noen oppdaget meg. Jeg kunne ikke bevege noen ting. Jeg skjønte at jeg var lam fra halsen og ned.

Fra badegulvet gikk turen til Sykehuset Telemark, derfra videre til Ullevål, før hun endte på rehabilitering på Sunnaas sykehus. Der var Jane Borg i åtte måneder.

– Legene klarer ikke med sikkerhet å forklare hva som skjedde med meg. En av teoriene er at jeg ødela noen nerver da jeg falt etter å ha besvimt.

– Mister sosialt liv

I Norges Handikapforbund er de kjent med problemstillingen. Mange mister muligheter til å være med på ulike sosiale arenaer når de får et handikap.

Arne Lein

Arne Lein sier en del handikappede opplever ensomhet. En del av årsaken kan være at flere muligheter til sosialt liv blir borte.

Foto: Stian Wåsjø Simonsen / NRK

– En stor forandring i livssituasjonen kan føre til ensomhet. Folk blir mer sosialt isolert, dette skjer blant annet på grunn av manglende tilgjengelighet mange steder, sier forbundsleder i Norges Handikapforbund Arne Lein.

Lein sier flere opplever å bli mer ensomme som følge av et handikap.

– Det er også en stor andel handikappede som ikke kan jobbe, dermed mister de en viktig sosial arena, som igjen kan føre til at folk kjenner seg ensomme. At mange handikappede av og til opplever å være ensomme, er kanskje ikke så rart, sier Lein.

Les også:

Forsvant en etter en

For Jane Borg ble livet snudd på hodet fra en dag til en annen. Etter fallet på badegulvet i januar 2012, ble alt endret. Hun hadde et sosialt liv med mange venner. Fritiden brukte hun aller helst på å reise.

– Det er nærmest håpløst å komme seg noe sted. Jeg må ha med meg assistent, som jeg selv må betale for. Det blir dyrt, og nærmest umulig å få til.

Jane Borg

Jane Borg har brukt mye tid i svømmehallen etter at hun ble lam. Nå kan hun svømme igjen og er også i ferd med å lære seg å gå på egen hånd.

Foto: Stian Wåsjø Simonsen / NRK

Jane forsøkte etter beste evne å holde liv i sitt sosiale nettverk, men opplevde at det gradvis visnet.

– Vennene mine forsvant en etter en. Nå må jeg betale for å være sosial. Det er stort sett folk fra helsevesenet. Jeg har en venninne igjen, men hun bor et stykke unna. Det er klart jeg er bitter, sier Borg.

De fleste vennene har hun aldri hørt noe fra etter at hun ble syk.

– De har aldri tatt kontakt, sier Jane Borg.

Ville gi opp

Det har vært mange mørke stunder for sekstiåringen fra Porsgrunn. Hun klarer fortsatt ikke å forstå at dama i rullestolen er henne selv.

– Jeg tenker at det er en annen, det der er ikke meg, sier hun.

Hun peker mot rullestolen. Hun liker den ikke.

– Nei, jeg hater den stolen. Den har vært viktig for meg, men jeg hater den.

Da livet var som vanskeligst, var Jane Borg nær ved å gi opp. Hun ville ikke mer.

– Jeg følte at jeg bare var til bry. Jeg er jo en belastning for familien, jeg er jo det. Og da tenkte jeg at om jeg skal sitte her lam fra halsen og ned, da vil jeg ikke mer. Da vil jeg heller slippe.

Hun fortalte familien at hun ville til utlandet for å få hjelp til å ta livet sitt, aktiv dødshjelp var planen.

– Jeg sa til familien at jeg skulle gi det noen måneder, men hvis ikke jeg kom meg så vil jeg heller slippe, sier Borg.

Heldigvis fikk hun bevegelsene tilbake.

Jeg blir ekstra motivert av å tenke på at jeg kanskje kan få en del av livet mitt tilbake. Jeg vil være sosial, og jeg vil leke med barnebarna mine slik jeg gjorde før jeg ble syk.

Jane Borg

Fire år med trening

Helt siden januarkvelden i 2012, har Jane Borg kjempet. Hun har trent. Masse. Nærmest som en toppidrettsutøver. Flere ganger hver uke har hun trent i svømmehallen.

– I begynnelsen måtte jeg heises ut i vannet. Nå klarer jeg å gå selv, riktignok med litt støtte. Det er deilig å være i vannet, da kjennes kroppen god. Nesten litt som før.

Hun har også trent med manuellterapeut. Flere ganger i uka. Fremgangen har vært formidabel. Målet har alltid vært det samme, å lære og gå på egen hånd. Hun nærmer seg.

Jane Borg har brukt mye tid på å lære og gå. Snart håper hun at målet er nådd.

Jane Borg øver på å gå. Stadig nærmer hun seg målet. Manuellterapeut Anita Beitdokken er imponert over innsatsen.

– Jane har vært helt fantastisk. Hun er så motivert og sterk. Hadde det ikke vært for henne selv, så hadde hun aldri kommet dit hun er i dag. Det er vanskelig å si når hun klarer seg helt selv, men den dagen kommer, sier manuellterapeut Anita Beitdokken.

– Jeg vil veldig gjerne klare dette. Det er ingenting jeg vil mer. Jeg får ikke trent nok. Jeg maser på dem som jobber i hjemmesykepleien om å trene. Selv om de bare er innom noen korte turer, så spør jeg om vi kan trene, sier Borg.

Vil på cruise

Det blir ofte lange, kjedelige dager for sekstiåringen. Hendene er noe av det hun savner mest. Mye av finmotorikken er borte.

– Jeg klarer ikke bla i en bok, det går ikke. Dermed bruker jeg mye av tiden på å se på tv. Det er lite annet jeg kan gjøre. Det er ganske kjipt.

I tunge stunder drømmer Jane om å reise. Hun vil til varmen, gjerne på cruise.

– Jeg blir ekstra motivert av å tenke på at jeg kanskje kan få en del av livet mitt tilbake. Jeg vil være sosial og jeg vil leke med barnebarna mine slik jeg gjorde før jeg ble syk. Gjerne også reise på ferie.

Men fortsatt virker det å være et stykke igjen. Inntil da er det en ting som gjelder, det er trening. Akkurat nå holder hun på i trappene på rehabiliteringssenteret Borgehaven i Porsgrunn.

– Beina er blytunge i dag. Jeg må virkelig ta meg sammen for å komme meg opp, men det skal jeg klare, sier Jane Borg i det hun tar fatt på neste trappetrinn.

Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+ Del på epost