Gråt og spydde for to år siden, nå satser hun igjen

– Jeg hadde en pause der jeg bare måtte sette meg ned på en stol og gråte i flere minutter. Jeg sa til teamet mitt flere ganger at jeg ikke orket mer.

Hun hadde lyst til å gi opp. Mange ganger. Likevel klarte Marie Veslestaul (35) å finne viljen og motivasjonen til å gjennomføre et trippel ultra triatlon på 54 timer. Nå skal hun gjøre det igjen. Småbarnsmoren har som mål å gjennomføre løpet syv timer raskere enn i 2014, og som beste norske kvinne noensinne.

54 timer uten søvn

Fredag 29. juli skal Veslestaul nok en gang utsette seg for umenneskelige prestasjoner i Lensahn i Tyskland. 35-åringen som til daglig jobber på barneskolen i Høydalsmo, har trent til dette i to år.

I 2014, løp Marie i mål på 54 timer, altså 54 timer uten søvn eller lengre pauser. Da var hun den første norske kvinnen som fullførte distansen i ett, og den yngste kvinnen noensinne som hadde gjennomført løpet.

De lengste pausene multiutøveren hadde, var på 20 minutter for å bytte joggesko, plastre gnagsår og gråte fra seg smertetårer.

– Hvordan er det fysisk mulig for kroppen å gjennomføre et løp som dette?

– Du må virkelig ville det, og det går fint hvis du bare vil det nok. Hvis ikke er det mye som taler for at det ikke går bra, sier den spreke 35-åringen.

I løpet av to døgn og seks timers aktivitet sier det i perioder stopp for kroppen.

– Jeg husker jeg tenkte at dette var helt bortkastet. Men teamet mitt ga meg litt mat, en klapp på skuldra og så var jeg tilbake i løypa etter ett kvarter.

– Hardt og brutalt

– Nedturene kommer, hardt og brutalt. Ofte kommer de så brått på at jeg blir overrasket over hvor kort tid det tar fra jeg er motivert og glad til tårene begynner å renne.

– Men hva tenker du når disse tankene kommer?

– Jeg lurer meg selv hele tiden. Jeg går fra å juble etter hver tiende runde i løypa, til å skrike av glede hver eneste runde jeg klarer å fullføre.

Marie Veslestaul vet at løpet er svært belastende både fysisk og psykisk, og innrømmer at hun ikke tror det er bra å utsette kroppen sin for et sånt løp.

– Nei, det er ikke bra. Jeg kan ikke si at det er det, humrer Veslestaul, mens hun rister på hodet.

– Problemet her er løpingen

– Det som er problemet her er løpingen. Jeg vil ikke si at det er farlig, men det kan være et problem for dem som ikke er vant til å løpe en så lang distanse, forteller overlege Lars Engebretsen.

Engebretsen jobber som lege i Olympiatoppen og er avdelingsoverlege ved Ortopedisk avdeling ved Oslo universitetssykehus.

Han har gjennom en årrekke jobbet tett sammen med maratonløpere og forteller at de fleste som klarer å fullføre et løp som Veslestaul skal gjennomføre denne helgen, allerede er så godt trent at det ikke er farlig for helsa. Så sagt man ikke har vitale problemer, vil en konkurranse som dette bare føre til tunge bein og utmattelse de kommende ukene etter løpet.

– Det som er et problem med løpingen, er at kroppen, bein, muskler og sener i beina blir slitt, om ikke utslitt, poengterer Engebretsen.

Engebretsen legger til at selv om man har en godt trent kropp, vil disse distansene være en stor belastning for kroppen. I kombinasjon med øvelsene Veslestaul skal gjennomføre av både svømming, sykling og løping, vil det aller største problemet være å få i seg nok næring.

– Under en så krevende og lang periode med aktivitet, vil kroppen ha problemer med å ta til seg næring og fordøye maten den får. Dette fører ofte til at utøverne kaster opp, får diaré og at alt av væske og mat renner rett gjennom kroppen.

Engebretsen vil ikke fraråde friske utøvere å begi seg ut på distanser som dette, men han har vært vitne til at langdistanseløp som Birkebeineren har ført til at folk har fått rytmeforstyrrelser i hjertet.

Tapte 8 timer på å tisse

Veslestaul bommet på mat- og væskeinntaket under forrige deltakelse av det triple ultraløpet i Tyskland og forteller at all næring forsvant gjennom kroppen på bare noen få minutter.

– Den lille næringen jeg hadde fått i meg ville ikke bli i kroppen min, og jeg kastet opp alt jeg hadde spist.

Veslestaul prøvde i flere timer å kjempe mot kroppens fysiske tegn, men til slutt innså hun at det beste hun kunne gjøre var å høre på kroppen sin.

– Jeg var så frustrert, jeg måtte tisse hver bidige sykkelrunde og tapte flere timer på tissepausene jeg måtte legge inn i løpet. All overskuddsvæske gikk rett i blæra, og det førte til at jeg fikk en mental smell midtveis i løpet.

I etterkant av løpet har Veslestaul og hennes tre behjelpelige teammedlemmer regnet på hvor mange timer hun tapte på de om lag 200 tissepausene hun måtte ha. Ettersom det tok Marie cirka to minutter å gå av sykkelen, tisse og komme seg tilbake på sykkelsetet, tapte hun nesten åtte timer bare på å tisse. Strategien før helgens løp er ay hun skal prøve å hente inn tid på færre tissepauser.

24 timers support

På trippel ultra-triatlon-løpet er Marie avhengig av 24 timers støtte fra teamet som reiser med henne til konkurransen. I år har hun med seg Anne Helen Jupskås og Gjertrud Sandland fra Høydalsmo. De var begge med som støtte under trippel ultra-triatlonen for to år siden, og begge skal de være med også i år.

I tillegg har hun fått Helene Lesund fra Oslo med seg på teamet. Lesund har selv løpt en rekke doble Norseman-løp sammen med Veslestaul, og hun vet hva som kreves for å fullføre et så belastende løp.

– Jentene støtter meg på forskjellige måter, og jeg er avhengig av at en av dem er der til enhver tid. Derfor har jeg fått med meg disse tre damene med forskjellig kompetanse, men som alle kjenner meg godt, forteller Veslestaul.

Hvorfor utsette seg for dette?

Men hva er det egentlig som får et helt vanlig menneske, en småbarnsmor og en lærerinne til å utsette seg selv for dette? Handler det om å sprenge grenser eller det å kontrollere sin egen kropp? Eller handler det om å gjøre noe helt utenfor det «normale» og hele tiden bevise overfor seg selv at man kan bli bedre?

Veslestaul hevder at hun gjør dette fordi hun syntes det er gøy. Det er gøy å presse en kropp som fungerer bra, det er gøy å utfordre psyken, og det er så himla gøy når du har klart å gjennomføre over 55 timer i aktivitet.

– Det handler om å hele tiden sette seg delmål. Man må juble for hvert eneste delmål man når, og jo mer man klarer å juble, jo mer tror kroppen og psyken at dette er gjennomførbart.

Multiutøveren løser også problemer og ubehagelige tanker som svirrer i hodet underveis mens hun er i aktivitet.

– Jeg pleier å si at dersom du fortsatt har uløste problemer i hodet etter en treningstur, har du ikke løpt langt nok!

– Jeg skal komme i mål før pappa går i fjøset

Årets målsetting for Veslestaul er å komme i mål innen klokka 07.00 søndag 31. juli. Dersom hun klarer målsettingen, vil ha brukt under 47 timer på årets løp, noe som er sju timer raskere enn hva hun klarte i 2014.

For at dette skal være mulig, beregner hun å bruke 4,5 timer på de 11,4 kilometerne hun skal svømme, 22 timer på 540 kilometer sykling og 20 timer på de 126,6 kilometerne hun til slutt skal løpe.

– Drømmen hadde vært at pappa kunne se at jeg var i mål før han går i fjøset klokka 07.00 på søndag. Hvis jeg klarer det, er jeg storfornøyd.

Til vanlig bor Marie på en gård i Øyfjell i Telemark sammen med sønnen Sakarias på åtte år. Sakarias har helt siden han ble født vært med på toppturer og treningsturer, men Marie har ingen forhåpninger om at sønnen skal følge i samme fotspor som moren.

– Jeg håper jeg har gitt han positive opplevelser ute i naturen, men at han skal bli så ekstrem som meg, tror jeg nok ikke.

Fra gården i Øyfjell til arbeidsplassen på Høydalsmo skole er avstanden om lag én mil. Det passer Veslestaul perfekt, fordi hun da får lagt inn en løpe- eller sykkeltur før og etter jobb.

– Som småbarnsmor må jeg legge inn økter der det er mulig, og denne treningsturen passer perfekt inn i min hverdag. Det handler om å se muligheter og å legge treningen inn i dagliglivet.

VM om tre uker

Veslestaul gir seg ikke etter helgens konkurranse. Knappe tre uker etter trippel ultra-triatlonen i Lensahn er ferdig, stiller hun i VM i dobbel-ultra. Der er målet å sette ny rekord, mens i helgen skal hun ha det gøy og kose seg.

Fredag 29. juli klokka 07.00 går startskuddet i Tyskland, og Veslestaul starter svømmeetappen med startnummer 22 på brystet.

Siste oppdatering fra Øyfjell-dama lyder som følger:

«Detta bli ein fin ferie! "Familien" æ samla i Lensahn! 💛 Eg he fænje tedela startnummer! 22 æ tallet! Kvilepulsen slær ikkje fult sø. roleg! Fivrellar flaksar rundt i magen! Eg he vøre her før ... Spenninga, følelsen – æ 2 nye år mæ trening, visualisering og strukturert jobbing gøtt nok? Gøtt nøk t bære tid, og ein litt bære følelse enn sist! Trippel ultra triatlon! Starten gjæng i morgo kl. 0700! Eg æ klar!!!» - Marie Veslestaul.