Elgku med kalv

FORVALTNING: For å sikre en sunn og frisk elgstamme er det viktigste at nok elg skytes.

Foto: Per Løchen / NTB scanpix

Elgen avsløres av tennene

FYRESDAL (NRK): Gjennom analyse av tennene til mer enn 100 000 elg, kan man ha fått nye svar på hvordan man forvalter skogens konge på best mulig vis.

Kanskje kan man bli enda flinkere til å sørge for at elgen her i landet har det bra. Resultatene av en enorm mengde data viser at det kan lønne seg å skyte mer elg. Det viser seg også at det er en sammenheng mellom tømmerpriser og hvor mye elgen veier når den blir skutt.

I flere tiår har elgjegere, grunneiere, viltforvaltere og andre diskutert og kranglet, debattert og latt seg irritere av hverandre.

Morten Meland, Faun Naturforvaltning

Morten Meland i Faun Naturforvaltning sitter på et unikt datamateriale.

Foto: Even Skårberg Aarnes / NRK

Elgen er viktig. Den representerer store verdier i kroner og øre, og mange festmåltid på middagsbord landet over.

Alle ønsker en mest mulig bærekraftig forvaltning, men hvordan skal man få til det?

Skjærer i tenner

– Analysene viser at det viktigste tiltaket for å sikre at elgen blir stor, sunn og frisk er å skyte mange nok dyr, sier Morten Meland.

Han er viltforvalter, og utmarkskonsulent i Faun Naturforvaltning i Fyresdal, og sitter på et unikt datamateriale.

Gjennom flere år har Faun mottatt elgtenner fra jaktlag over hele landet. Sammen med tennene har de fått informasjon fra jaktlagene om hvor elgen er skutt, elgens kjønn og slaktevekt. Denne informasjonen gir en god indikasjon på hva slags kondisjon elgen er i, hvor stor elgen blir, hvor produktiv den er og hvor sunn og frisk den er.

– Når vi vet alt dette, og kan gjennom analyse av tennene til elgen finne ut hvor gammel den er, gir det et godt bilde på bestanden og bestandsutviklingen rundt omkring i landet, sier Meland.

Kjønnsbalanse mindre viktig

Et av hovedtrekkene i analysene Faun har gjort, er at kjønnsbalansen i elgbestanden er av mindre betydning for tilstanden på bestanden enn man har trodd.

– Vi ser at man kan ha en til dels veldig skeiv kjønnsbalanse, og samtidig ha en bestand av store, sunne og friske dyr, sier Meland.

Dette bryter til dels med den tradisjonelle elgforvaltninga mange steder i Norge, hvor man er opptatt av å skyte et relativt likt antall hann- og hunndyr i jakta. Det fører ofte til at jegere som kanskje kunne skutt et hanndyr lar være, fordi kvoten tilsier at det heller skal skytes et hunndyr.

Underkjever av elg, ulik tannutvikling

Underkjeve med tenner fra tre ulike elger. Elgen til høyre hadde bare melketenner da den blei felt, elgen i midten hadde litt melketenner og litt nye tenner, mens elgen til venstre hadde mistet alle melketennene.

Foto: Even Skårberg Aarnes / NRK

Resultatet er at man totalt sett skyter færre elg, noe som påvirker bestanden, og tilstanden til hvert enkelt dyr.

– Det fører til at det blir flere elger som skal dele på det samme matfatet. Da blir det nødvendigvis mindre mat per elg, eller elgen må spise mat som inneholder mindre næring. I områder der mattilgangen er dårlig, eller elgbestanden for stor, vil det føre til at elgen blir gående sulten. Bestandskondisjonen, eller tilstanden til dyrene i en bestand, går ned, sier Meland.

Geografiske forskjeller

Han peker på Østfold som et område som har klart å bevare en sunn og frisk elgstamme, til tross for at slaktevektene på resten av Øst- og Sørlandet stort sett har gått nedover.

– I Østfold ser vi at kalver og ungdyr er betydelig tyngre enn i resten av Sør-Norge, sier Meland.

Høye slaktevekter hos unge dyr er et godt mål på at kondisjonen i stamma er god. Grunnen til at man har klart dette i Østfold, er at man har skutt mye elg over lang tid, forklarer han.

Elgtenner etter syrebehandling

Etter å ha ligget i syrebad og fått en helt gummiaktig konsistens, skylles elgtennene i vann, før man kan ta snitt av rota, og finne ut alderen til elgen.

Foto: Even Skårberg Aarnes / NRK

– Elgen var et problem som spiste havreåkrene til bøndene. For å løse problemet måtte elgen skytes.

I tillegg har man hogd mye tømmer i Østfold. Grunnen til det er brukbare tømmerpriser, og den sammenhengen ser man flere steder i landet.

Webjørn Svendsen

Viltkonsulent i NJFF, Webjørn Svendsen mener jegerne gjør det vanskelig for seg selv, med detaljregulering og selvpålagte bestemmelser.

Foto: Norges Jeger- og Fiskerforbund

– Når man får bedre betalt for tømmeret velger flere skogeiere å hogge mer tømmer. Det fører til hogstflater som gir mye god mat for elgen, og slaktevektene stiger, sier Meland.

Forvaltes av børsa

Viltkonsulent i Norges jeger og fiskerforbund, Webjørn Svendsen, blir ikke veldig overrasket over funnene, men sier at dette allikevel kan påvirke forvaltninga.

– Elgen i Norge forvaltes av børsa, sier han.

Selv om noen dyr blir tatt av rovdyr, dør naturlig, blir påkjørt av bil eller tog eller dør av sykdom, blir om lag 30 000 dyr skutt under jakt.

Jegernes rolle i forvaltninga er derfor svært viktig.

Jegerne bør ta inn over seg at størrelsen på bestanden er viktigere enn kjønns- og alderssammensetningen, sier Svendsen.

Konsulenten peker på at Norge har hatt et bevisst forhold til avskyting og forvaltning av vårt største hjortevilt i mange år. Og han mener Norge har verdens beste elgforvaltning.

– Det skyldes mye kunnskap om viltet, men først og fremst at vi har en kultur for elgjakt. Det er veldig mange nordmenn som jakter elg, og jegerne er lojale overfor de føringene som er lagt i forvaltninga, sier han.

Elgjakt

Den sterke kulturen for elgjakt i Norge gir gode forutsetninger for en god forvaltning, mener NJFF.

Foto: Privat

– Meninga med livet

Men selv om man vet mye om hvilke faktorer som spiller inn på elgens kondisjon, og hvordan man må forvalte elgstammen for å sikre best mulig kondisjon på stammen, er elgforvaltning stadig oppe til debatt.

– Man må huske på at for mange så er elgjakta nesten selve meninga med livet, sier Erling Johan Solberg, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, NINA.

Det er også grunnen til at elgen forvaltes ulikt i forskjellige deler av landet.

Erling Johan Solberg, NINA

Erling Johan Solberg i NINA sier elgjakt er selve meninga med livet for mange, og at det derfor er knyttet sterke følelser til elgforvaltning.

Foto: Norsk institutt for naturforskning / NINA

– Noe skyldes nok lokale forskjeller i bestanden, og hvilke ønsker man har for bestandsutviklinga. Skal man ha flere elg, færre elg, eller samme bestandsstørrelse som i dag, sier Solberg.

Han peker også på den sterke kulturen for elgjakt som en årsak til ulike forvaltningsgrep.

– Mange steder unngår man å skyte voksne, produktive hunndyr. Disse produserer kalver, og lar man være å skyte disse vil produksjonen opprettholdes, og det blir vanskeligere å redusere stammen, som man som regel må for å sikre bedre kondisjon.

– I tillegg ønsker ikke en del jegere å skyte elgkalver. En kalv gir lite kjøtt i fryseren, samt at det kan være følelsesmessig vanskelig for noen å skyte et barn fra sin mor.

Jegerne gjør det vanskelig for seg selv

I tillegg til overordna føringer for forvaltninga fra kommunen, gjør mange jaktlag lokale grep for å forvalte elgen. Flere jaktlag har grenser på hvor mange takker en elgokse kan ha før den blir skutt, hvor mye et ungdyr kan veie og flere andre begrensninger i tillegg til kjønn og alder.

Det gjør det vanskeligere for jegerne og ta ut nok elg, mener Svendsen i NJFF.

– Kompliserer man og overregulerer uttaket, betyr det at hver elg må passere en elgjeger flere ganger før den blir skutt, sier Svendsen.

Leser av tannsnitt av elgtann

Tannsnittene som er 1/25000 millimeter tjukke, limes på et dekkglass, før man kan lese av alderen under en lupe, på samme måte som man leser av årringer i en trestubbe.

Foto: Even Skårberg Aarnes / NRK

Han mener elgjegerne er lojale ovenfor det som er bestemt, og lar heller dyr passere uten å løsne skudd, om man er i tvil.

– Man skal aldri angre på et skudd man ikke har avført, det er en viktig regel.

Han får støtte av Erling Johan Solberg, som ikke ser bort ifra at forvaltninga mange steder har blitt for detaljregulert.

– Mange bestandsplanområder ser at slaktevektene går ned, samtidig som stammen ikke reduseres. Det gjør at kondisjonen til elgen ikke blir noe bedre, sier Solberg.

Samtidig skjønner han at det kan sitte langt inne for mange å skyte elgstammen så langt ned at det blir overskudd av mat. For om man skyter mange elg år etter år, vil jakta bli vanskeligere.

– Det er nok en del jegere som heller vil ha mange dyr i dårlig kondisjon, enn få elg i kjempegod kondisjon, og risikere og gå dagevis på jakt uten å se en eneste elg, sier Solberg.

Aldri noen fasit

Selv om man stort sett er enige om noen grunnprinsipper i elgforvaltninga, skaper temaet fortsatt debatt og engasjement. Det er utelukkende positivt, mener Svendsen i Jeger- og fiskerforbundet.

– Det viser at folk bryr seg om elgen og om elgjakta. Debatt og engasjement fører til utvikling, noe som er veldig viktig i et så dynamisk felt som viltforvaltning, mener han.

Og at det noensinne blir enighet om en måte å forvalte elgen på, ser ikke Svendsen for seg.

– Vi må huske på at elgstammen forandrer seg, jegerstanden forandrer seg og skogen og naturen forandrer seg. Det betyr at også forvaltninga må henge med i tiden, og stadig forandre seg, sier han.

Han legger smilende til:

– Og det er deilig å tenke på alle de gode diskusjonene det kommer til å føre med seg.

Tannsnitt av elg

Mer enn 100 000 dekkglass med tannsnitt fra elg har blitt analysert hos Faun.

Foto: Even Skårberg Aarnes / NRK