Dropper russetiden for å prestere

Det er den første skoledagen etter den såkalte «vrengefesten», der russen ankommer festen med vrengt bukse, og reiser hjem igjen med buksa riktig vei. Det betyr at russen offisielt har lov til å begynne å bruke russebuksene. På Porsgrunn videregående skole i Telemark vrimler det av røde og blå bukser som foreløpig er upåklagelig rene. Enn så lenge.

I kantina står ulike gjenger fra blant annet idrett-,studiespesialiserende- og medielinja. De fleste elevene snakker om lørdagens «vrengefest» og viser frem de første hilsenene som er skrevet på hverandres bukser. Andre ler av Instagram- og Snapchat-bildene fra den samme festen.

Dropper russetiden

Ut fra en av gjengene kommer 19 år gamle Felix Volpe. Han er, i likhet med vennene i rødt og blått, tredjeklassing – men han har valgt å stå over russefeiringen. Det blir med andre ord ingen russebil, ingen russedress og ingen russetreff. Felix har tatt et bevisst valg. Først og fremst for å satse på skolen.

– Hovedgrunnen er at jeg har 14 eksamener i starten av mai, og da sier det seg selv at det ikke er rom for å feste og drikke masse, sier han.

I tillegg til skole har 19-åringen det siste året vært fylkesleder i Arbeiderpartiets Ungdomsorganisasjon (AUF) og elevrådsleder. Han påpeker at politikeren i han dessuten ikke liker det kommersielle presset som har oppstått i forbindelse med russetiden de siste årene, ved at man «må» kjøpe en del dyrt russeutstyr. Nå som begge vervene er over, har han naturligvis mer fritid. Men ikke nok til å være med på russefeiringen.

– Jeg kommer sikkert til å være med på en fest eller to, men russetiden handler jo om å feire at man er ferdig på skolen, men jeg har jo ikke noe å feire om jeg ikke gjør det bra på eksamenene, sier han.

– Er du ikke redd for å gå glipp av noe av moroa?

– Joda, jeg har veid mye frem og tilbake. Men nå blir det sånn, sier Felix og smiler.

Han forteller at det er flere i klassen hans som har valgt å moderere eller kutte ut russetiden. Ellers på skolen merker han også at flere velger å fokusere mer på skole og å kutte ned på alkoholinntaket.

De unge fokuserer mer på skolen

Det har vært mye snakk om at dagens unge er en mildere, snillere og mer pliktoppfyllende generasjon. Opprøret i 1968, med fri hasj, sex og rockemusikk på agendaen, har gjort at flere forskere nå har etterlyst opprør fra dagens ungdommer.

Sosiolog Gunnar Aakvaag kaller de unge for Generasjon Lydig.

På Borgestadklinikkens kompetansesenter for rus i Skien i Telemark sitter Asle Bentsen. Han er sosiolog, og er til dels enig med sin kollega Aakvaag i Oslo.

– Han har et poeng i at vi har med en mer ordentlig generasjon å gjøre, sier Bentsen.

Asle Bentsen har vært med på å gjennomføre den nasjonale Ungdataundersøkelsen, og resultatene viser tydelig at det er mange som verdsetter det å prestere på skolen.

Ungdataundersøkelsen som kom ut i fjor viste at 53 prosent av guttene på siste trinn på videregående skole bruker helgene til skolearbeid. Blant jentene er tallet hele 71 prosent.

Nettopp det er noe av argumentet for at Felix Volpe dropper å være russ.

– Når mange vanligvis bruker helgene til å gjøre skolearbeid, sier det seg selv at det går utover skoleresultatene når man tar russetiden «helt ut», sier 19-åringen.

For et par år siden undersøkte kompetansesenteret hva som påvirker psykisk helse, og det kom klart frem at det å verdsette skole er en fellesnevner hos mange. Men samtidig er det et flertall unge som ikke er fornøyd med egne prestasjoner. Den gruppa hadde en høyere forekomst av psykiske plager.

Ifølge Bentsen kan det altså se ut til å være mindre rus og alkohol blant de unge, men mer psykiske plager. Derfor er han ikke overrasket over at enkelte ungdommer faktisk dropper å være russ. Han mener det som kjennetegner de unge i dag er at mange har de samme idealene som foreldrene.

– Samtidig er det litt ironisk at man i generasjoner siden 60–70 tallet har tilstrebet at man skal ta foreldrenes verdier, men når ungene plutselig kommer dit så tenker man «men i alle dager, det er da ikke sånn de unge skal være», sier Bentsen.

Føler seg ikke gode nok

Psykolog Aksel Inge Sinding på Vinderen i Oslo møter mange unge pasienter som sliter med selvfølelsen. Selv om ungdommen er flinke og har mange gode ferdigheter og egenskaper, så føler de ikke at det er godt nok.

– De føler knapt at de har rett til å bli elsket, sier han.

Sinding forteller at han jobber en del med å finne ut hvilke krav de unge egentlig stiller, og hvor de kommer fra. Og så er trikset å bytte ut kravene med verdier, ved å finne ut hva som er viktig den enkelte i hverdagen.

Sinding har skrevet mye i media om unges psykiske helse, og han har blant annet skrevet artikkelen Tre teser om destruktive tendenser i dagens samfunn. Der skriver han, sammen med Svein Øverland, at det er grunn til bekymring over at de unge strever mer, men at det ikke er de unge i seg selv det er noe feil med. Sinding og Øverland mener det gjelder noe større – nemlig samfunnet vi lever i.

Sinding mener det økte presset kommer av at mange nordmenn generelt har det veldig godt. Det fører ofte til stort fokus på selvrealisering.

– Vi får ofte høre at vi bare vil noe mye nok, så vil vi bli lykkelige. Hvis man ikke lykkes, har man ikke ønsket eller prøvd hardt nok. Det kan fort føre til at man møter veggen, spesielt hvis man vil bli best. Men hvis man derimot vil bli god i noe, er det noe annet. Det er lettere å oppnå, sier han.

19 år gamle Felix Volpe innrømmer at valget han har tatt om å droppe russetiden handler om et press.

– Hver gang jeg sitter og river meg i håret over en vanskelig oppgave tenker jeg «Hvorfor gjør jeg det her?» Jeg kunne gått en lettere linje eller tatt et lettere fag. Men jeg skjønner jo at i lengden så er det her bra for meg. Men jeg skulle jo ofte gjerne bare slappet helt av og revet meg helt løs, sier Felix.

Sinding er enig med sosiolog Bentsen i at det ser ut til at mange unge ønsker å leve som foreldrene.

– De har nesten ikke tid til å være unge. Det er nok mange som higer etter å ha et vellykket og mest mulig voksent liv. Det som skjer her og nå er ikke godt nok, det er kun en transportetappe til noe bedre, og det kan man bli ganske ulykkelig av, sier Sinding.

Kantina full av russ

Den 19 år gamle Felix Volpe vi møter på Porsgrunn videregående skole virker alt annet enn ulykkelig. I løpet av noen strakser har han samlet en stor gjeng for at vi skal få ta et bilde. Nærmere 30 russ har flokket seg bak Felix. Han hilser på venner og bekjente overalt. En kamerat roper i det han går forbi:

– Jeg trodde du ikke skulle være russ, jeg? Din hykler, spøker kameraten og ler.

Felix smiler og himler med øynene. Men ikke alle vennene tar den sarkastiske tonen, mange ser ut til å støtte det valget Felix har tatt.

– Det er jo helt opp til han. Jeg merker at det er flere som gjør som Felix. Jeg synes jo at alle først og fremst skal prioritere skolen. Men man kan jo strukturere skolen og være russ samtidig, så lenge man er strukturert, sier Nina Nguyen, som selv har valgt å være russ.

Når russen har gått, kan man ikke unngå å spørre Felix «titusenkronersspørsmålet».

– Angrer du litt?

– Nå har jeg stått med masse rød- og blåruss bak meg, så man blir jo veldig silet ut der og da. Men så er det heldigvis ikke bare meg som velger å ikke ha den enorme feiringa, og jeg står for det valget jeg har tatt, sier Felix.

Likevel har 19-åringen valgt å gå for en slags mellomløsning siden vi snakket med han uka før.

– Noen kan mene at det er hyklersk, men jeg har ordnet meg en gammel brukt bukse og en gammel ubrukt russelue. Jeg kommer til å ta et par knuter, men jeg kommer ikke til å være med på så mye. Jeg vil kunne feire at jeg har lyktes med 13-års skolegang, sier han.