Borgny Irene og Carl Reinhard ble forelsket i Skien

Borgny Irene fra Skien og Carl Reinhard fra Tyskland traff hverandre før krigen.

Foto: Petter Melsom / nrk

De fant kjærligheten – sønnen fant de glemte filmene

SKIEN (NRK): I 1936 traff tyske Carl Reinhard skiensjenta Borgny Irene. Her kan du lese den spennende historien om de sjeldne og private filmopptakene han gjorde som soldat i Norge, og om livet til de to.

Knut Pflug tar oss med inn i garasjen, eller verkstedet, ved eneboligen som ligger nord i Skien. Han ser opp mot taket.

– Filmene ligger der oppe.

Han går bort til den ene kortveggen og henter en gardintrapp. Klatrer opp og strekker seg den siste meteren opp til hylla der kofferten eller veska ligger.

Han legger den på verktøybenken og åpner glidelåsen på veska.

– Jeg kan ikke huske når jeg hadde dette framme sist. De kom bort da vi flytta og lå slengt bak i førerhuset i lastebilen. Lastebileieren visste ikke hvem som eide veska. Helt til han fant ut at det var oss.

Kåre Olsen, historiker, Riksarkivet

Kåre Olsen, historiker, Riksarkivet.

Foto: Petter Melsom / nrk

Filmer fra Norge og Tyskland

En rekke metallbokser kommer til syne. På hver boks er det en etikett som forteller om innholdet. De er merket med forskjellige årstall fra 1941 til 1944.

Det er begynnelsen på en historie som etter hvert skal rulles fram for oss, og som strekker seg fra 1936 til langt ut på 60-tallet. Den handler om krig, men også om kjærlighet. Og ikke minst historiske tidsbilder, bokstavelig talt.

Knut forteller at boksene inneholder filmer, tatt opp i Norge og i Tyskland i krig og fred.

Et annet sted i garasjen står en over 80 år gammel filmframviser. Knut tar den fram, setter i kontakten og håper den vil virke. Det gjør den ikke.

Men Knut gir ikke opp. Han er en fingerferdig mann som elsker å få ting til å fungere. Det tar bare minutter før framviseren gir fra seg en lyd som tilhører førkrigstid fram til 60- og 70-tallet da videomaskinene overtar.

Nå er det bare filmen som mangler.

Forelskelse i Skien kirke

Den hvite veggen i verkstedet er lerret og der ser vi tyske soldater som lager ablegøyer tydeligvis på fritida. Så dukker det opp tyske soldater på marsj gjennom Skiens gater. I neste sekvens folk i sentrum av Skien under krigen.

Carl Reinhard kom som tysk soldat til Skien i 1940

Carl Reinhard kom som tysk soldat til Skien i 1940.

Foto: Privat

Nordmenn hadde lov til å ha både filmkamera og fotoapparat under krigen, men det var umulig å få tak i film. Derfor er slike filmer sjeldne.

Men hvem har tatt filmene og hvordan havnet de i en garasje i Skien?

I 1936 holdes det konsert i Skien kirke. Orkesteret kommer fra den lille byen Pössneck i den østlige delen av Tyskland, ikke langt fra Leipzig og Dresden.

Dette området i Tyskland er kjent både for sin produksjon av musikkinstrumenter og for klassisk musikk. Johann Sebastian Bach, en av de største komponistene i musikkhistorien kommer fra Leipzig.

En av musikerne som er med i orkesteret denne kvelden er den 17 år gamle Carl Reinhard Pflug. Han spiller, blant andre instrumenter, fløyte. For ham er konserten i Skien et velkomment avbrekk i musikkutdannelsen ved konservatoriet i Leipzig.

Det er første gang han er utenfor Tysklands grenser, og han har i lang tid sett fram til konserten i denne byen som han knapt har hørt om.

Borgny Irene trafd Carl Reinhard før krigen i Skien

Borgny Irene og Carl Reinhard møttes i Skien i 1936.

Foto: Privat

Konserten i kirken er et samarbeid med koret i Metodistkirken i Skien. De stiller også med kveldens solist som er Borgny Irene Olsen.

Vi vet ikke hvordan konserten ble mottatt denne kvelden. Det vi vet er at Borgny Irene og Carl Reinhard treffer hverandre etter konserten. De har felles interesser gjennom musikken, og da er det kanskje ikke så rart at det oppstår søt musikk.

De to blir kjærester.

Ønsket å reise til Skien som soldat

– De to er mine foreldre, forteller Knut. Og det er min far som har gjort disse opptakene.

Knut Pflug

Knut Pflug med filmkameraet faren hans brukte.

Foto: petter melsom / nrk

Borgny Irene og Carl Reinhard skilles etter konserten i Skien, men de holder kontakten. I 1939 flytter Borgny irene til Pössneck for å planlegge bryllup. Så kommer krigen. Alle planer om ekteskap avlyses. Carl Reinhard må ut i krigen.

Som de fleste andre unge menn i Tyskland aner han lite eller ingenting om hva som venter ham i den tyske hæren, "Wehrmacht". Seniorforsker Terje Emberland ved Holocaustsenteret sier Wehrmachtsoldatene var helt vanlige gutter og menn.

– Det var mennesker med alle politiske standpunkter, fra ytterste høyre til sosialdemokrater. Det finnes til og med eksempler på at tyske soldater som ble sendt til Norge samarbeidet med motstandsbevegelsen, forteller Emberland.

Terje Emberland, seniorforsker HL-senteret

Terje Emberland, seniorforsker ved Holocaustsenteret.

Foto: Petter Melsom / NRK

Han får spørsmål om hvor han ønsker å reise. Det eneste stedet han vet om i Norge er Skien. Dit blir han sendt.

Militærleiren Schwarzenborn

Ved siden av musikken er smalfilm Carl Reinhards store interesse. Smalfilmkameraet blir med på reisen til Skien. Han filmer hele veien.

I Skien blir han forlagt i leiren Schwarzenborn som tyskerne har bygd opp på Gimsøy, like utenfor sentrum. En leir som skiensfolk helst ikke tør å nærme seg. Ved inngangen til Schwarzenborn står det et skilt som forteller at de som går inn i leiren uten tillatelse, blir skutt.

Historiker Berit Nøkleby har skrevet mange bøker om andre verdenskrig og den tyske okkupasjonsmakten i Norge.

– Under krigen var folk forsiktige med å nærme seg de tyske militærforlegningene, forteller hun.

– Det hendte til og med at barn ble skutt hvis de kom inn i leirene uten tillatelse.

Carl Reinhard bruker filmkameraet flittig under tiden i leiren.

Tysk soldat drikker i tysk leir i Skien under krigen

Carl Reinhard filmet dagliglivet i den tyske soldatleiren i Skien.

De sjeldne opptakene viser dagliglivet i leiren. Soldater som forsøker å lage moro selv. Leirlivet kunne lett bli ensformig, og da er ablegøyer en fin måte å koble av på.

Den tyske soldaten har også filmet soldater som besøker restauranter i Skien og Porsgrunn. Noen ser ut til å sette pris på utelivet i telemarksbyene, mens andre kjeder seg og lengter hjem til familien i Tyskland.

Terje Emberland sier at disse filmene viser et sjeldent bilde av dagliglivet til de tyske soldatene i Norge.

– Tyskerne var flinke til å skildre offisielle møter og andre høytidelige anledninger, men de ønsket at det offisielle bildet skulle vises fram. Disse filmene viser jo noe helt annet og det er sjeldent, sier han.

Bryllup i 1943

Knut har ikke sett disse filmene på mange år.

– Jeg var vel 14 år, kanskje bare 12 da jeg så de sist. Det er like spennende å se filmene for meg som for alle andre.

Dette handler ikke bare om filmene og den uoffisielle delen av den tyske krigshistorien i Telemark. Det handler også om historien til Knuts foreldre og hva som skjedde med dem under og ikke minst etter krigen.

1940 hindret krigen at det ble noe av bryllupet til Borgny Irene og Carl Reinhard. I 1943 forsøker de igjen.

Søknaden må sendes helt til Hitlers eget rikskanselli i Berlin. Behandlingen av søknaden tar lang tid.

Kåre Olsen er seniorforsker ved Riksarkivet.

– Wehrmacht mente lenge at det var problematisk med ekteskap mellom kvinner fra de okkuperte statene og tyske soldater. Ledelsen i den tyske hæren mente at soldatene på den måten kunne komme i en lojalitetskonflikt. SS derimot så på den nordiske folkegruppen som opphøyd og mente det var en fordel med ekteskap mellom tyske soldater og norske kvinner.

– Det var synet til SS som etter hvert vant fram, forteller Kåre Olsen.

Knut er tydelig preget av filmen fra bryllupet. Carl Reinhard lot en kamerat filme.

Mor Borgny Irene er iført hvit brudekjole. Han i tysk offisersuniform. Rundt dem er det masse mennesker som vil ta del i begivenheten.

– De virker lykkelige på denne dagen, sier Knut ettertenksomt.

Norske jenter og tyske soldater

Knut tar opp flere filmer og trer dem inn i filmframviseren, som går like godt i dag som for over 80 år siden.

Berit Nøkleby, historiker

Berit Nøkleby, historiker.

Foto: Petter Melsom

De mest kontroversielle filmene kommer nå opp på lerretet. Foran fotografen poserer en rekke norske kvinner sammen med tyske soldater.

Jentene er kledd til fest, håret er tydelig nyfrisert og de fleste smiler mot fotografen. Noen snur seg bort og føler tydelig ubehag mot å bli filmet. Andre tar handa opp for å skjule ansiktet.

– Dette er norske jenter som var sammen med tyske soldater, såkalte tyskertøser forteller Knut.

Han ber oss behandle disse opptakene med forsiktighet og anonymisere ansiktene til kvinnene i TV-dokumentaren vi holder på å lage.

– De fleste jentene er døde, men noen lever og de har fått føle nok hat etter krigen, sier han.

Kåre Olsen er kanskje den i Norge som kan mest om tyskertøsene og dere skjebne under og etter krigen.

– Slike opptak har jeg aldri tidligere sett. Det finnes dokumentasjon på bilder av norske jenter som blir kjærester eller har et forhold til tyske soldater, men det finnes ikke film. Derfor er dette en unik dokumentasjon, sier han.

Vi har kjørt gjennom alle filmene i de små metallboksene. Knut legger dem tilbake i veska.

Tyskertøser sammen med tyske soldater i Skien under krigen

Norske jenter sammen med tyske soldater i Skien under krigen.

«Jævla tyskerunge»

Hva skjedde med Borgny Irene og Carl Reinhard etter krigen?

De ble boende i Pössneck. I 1953 ble Knut født. Seierherrene fra krigen, USA, Storbritannia, Sovjetunionen og Frankrike delte Tyskland mellom seg. Pössneck ble liggende i DDR, eller Øst-Tyskland.

– Mine foreldre så at landet utviklet seg med et autoritært regime. Mor flytta tilbake til Norge. Far besøkte oss, men dro ikke tilbake slik han hadde lovet de østtyske myndighetene.

– Dermed ble all eiendom vi hadde i DDR tatt fra oss, og vi ble boende i Norge, forteller Knut.

Familien flytter hjem til Skien og blir kjent i mange forskjellige miljøer i byen. De trives i sin nye tilværelse, men alt er ikke like enkelt.

– Jeg husker at en kamerat og jeg slåss, slik gutter gjør, og en lærer kommer bort og skal skille oss, forteller Knut.

– Han tar den andres parti og skjeller meg ut for å være en jævla tyskerunge. Det har satt sine spor, forteller Knut.

I Skien får Carl Reinhard mulighet til å dyrke sin store interesse, musikken.

Byens kjente janitsjarorkester, Suoni, mangler en dirigent og orkesteret ligger nede. Carl Reinhard gir orkesteret ny fart, og etter hvert blir det blant de beste korpsene i landet.

Ved siden av jobben som dirigent både i Suoni og i Skien orkesterforening, får han jobb som instrumentmaker i musikkforretningen John G. Helland. Der arbeider han til sin død i 1972. Borgny Irene dør i 2008.

Filmene er vist, historien fortalt. Knut fortsetter å legge de gamle filmeskene tilbake i den blågrå veska.

– Det var vel sånn det var, sier han ettertenksomt.