-Jeg trenger bare ett øye
Foto: Thor Øistein Eriksen / NRK

– Jeg trenger bare ett øye

I oktober 2009 merker journalist og fotograf Bjørn Harry Schønhaug at han har dårlig syn på det høyre øyet.

Han går til kontroll, men det blir ikke oppdaget noen endringer i synet. Det skal likevel bli verre. Etter hvert kommer det hevelser under øyet. Han går til plastikkirurg for å få den fjernet.

Samtidig med at dette skjer fortsetter han jobben i avisa Varden.

I søkeren på kamera har du jo bare behov for ett øye, sier Bjørn Harry og ler.

Da han møter plastikkirurgen, blir Bjørn Harry urolig. Han vil ikke gjøre et inngrep før han vet hva som er årsaken til hevelsen.

-jeg trenger bare ett øye

Bjørn Harry Schønhaug fotograferer Telemark.

Foto: Berit Heggholmen / NRK

Dette skjer på en mandag

Dagene som følger blir noen av de mest spennende i Bjørn Harrys liv til da.

Helsevesenet arbeider i ekspressfart. Tirsdag og onsdag sendes han til omfattende undersøkelser ved Sykehuset Telemark i Skien. Han må gjennom MR og røntgenundersøkelser. Legene vil undersøke om det har vært forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet.

Mens undersøkelsene blir gjort, fortsetter han arbeidet med å reise rundt i Telemark. Han lager reportasjer, skriver og tar bilder for lokalavisa.

Han ønsker spesielt å vise fram hvor vakker naturen er i fylket. Mange av bildene blir lagt ut på Facebook, de får mange likes.

Nådeløs diagnose

Etter hvert får han sterke hodesmerter. Han har ingen problemer med å opprettholde jobben, men begynner å forstå at det kanskje er noe mer alvorlig enn en hevelse.

Fredag kommer svaret. Da er han på jobb som vanlig.

Diagnosen er nådeløs. Han har en svulst på hjernehinna. En godartet svulst riktig nok, men det er kreft.

Hvordan reagerte du på det?

Jeg ble livredd, sier Bjørn Harry. Svaret kommer kontant.

Så i desember får han beskjed fra Rikshospitalet om at svulsten må fjernes.

Han forbereder seg på en lang og tidkrevende operasjon

På Rikshospitalet står Norges fremste spesialister klare til å ta fatt på operasjonen. Det er ikke et enkelt kirurgisk inngrep. Han ligger åtte timer på operasjonsbordet.

Bjørn Harry ved bålet

Bjørn Harry gjør alltid opp bål når han er på tur.

Foto: Berit Heggholmen / nrk

Godartede hjernesvulster

Svulsten har begynt å skape et press i hodet og den vokser.

Spesialsykepleier Marie Storjord i Kreftforeningen sier at

godartede svulster i hjernen regnes også som kreft, fordi skadene i hjernen kan være like alvorlige som ved ondartede svulster.

Spesialsykepleier Marie Storjord

Spesialsykepleier Marie Storjord i Kreftforeningen.

Foto: Privat / Kreftforeningen

Hun sier også at MR viser om det er en hjernesvulst, og hvor den ligger. En finner ut hvilken type hjernesvulst det er ved å ta en prøve av svulsten

Den beste behandlingen er operasjon der man får fjernet hele svulsten, men også strålebehandling og cellegift kan være nyttig, sier Storjord.

I Norge diagnostiseres ca. 1000 nye tilfeller hvert år, dette tallet har holdt seg stabilt i flere år. Ca 40 av disse er barn. Årsaken til hjernesvulst er ukjent, men noen av tilfellene kan skyldes ioniserende stråling, sier hun.

– Eksempler på slik stråling er røntgenstråler og radioaktiv stråling.

Det fins en egen pasientforening for pasienter og pårørende – hjernesvulstforeningen. Her kan man snakke med andre i samme situasjon, opplyser Storjord.

Jeg tenker at det ikke nytter å legge seg ned å sutre

Bjørn Harry Schønhaug

November 2016

I Oktober sa Bjørn Harry opp jobben som journalist i Varden og nå har han eget firma der han tar på seg oppdrag som fotograf og tekstforfatter. Han fortsetter å tråle Telemark rundt på motiver, men synes det er like spennende å ta bilder fra Storgata i Porsgrunn som oppe på Hardangervidda.

Vi er i bymarka i Porsgrunn, bare noen få kilometer fra sentrum. Det er første dagen med kritthvit snø denne høsten. Snøen blåser lett fra trærne og sola danner striper på det snødekte vannet.

Vi parkerer i ytterkanten av skogen og tar fatt på turen til en bålplass litt lenger inne. Trærne langs stien er alle snødekte. Vi huker oss ned for å forsøke å unngå det lette fnugget som faller ned fra greinene.

Her inne har Bjørn Harry en bålplass.

– Det er fantastisk hyggelig å se flammene fra et bål, sier han.

Han har selvfølgelig med seg kaffe når han er på tur. Og kaffen er ferdig når kaffekorna kan siles mellom tennene, mener han.

Rundt bålet forteller han også om sin kjærlighet til naturen. Det var først etter at han ble syk han oppdaget gleden ved å oppsøke strand og fjell, hei og skog.

– Det var mange år jeg ikke var så flink til å bruke naturen. Men jeg trenger ro og det finner jeg ute, forteller han.

Favorittplassen hans er Rjukan og Gaustatoppen. Og det er de storslagne omgivelsene som fascinerer ham. Men også industrihistorien og Sam Eyde som grunnla Norsk Hydro.

Gaustatoppen
Foto: Bjørn Harry Schønhaug / Privat

Nytter ikke å sutre

Tilbake til operasjonen på Rikshospitalet som går bra. Det er likevel ikke mulig å fjerne hele svulsten fordi den ligger så vanskelig til.

I april 2011 drar han inn til Oslo igjen for en ny operasjon på universitetssykehuset. Da blir mer av svulsten fjernet. Hodepinen har blitt sterkere, og svulsten fortsetter å vokse.

Journalistjobben får ham til å tenke på noe annet enn sykdom.

– Jeg tenker at det ikke nytter å legge seg ned å sutre, forteller han.

Noe av det mest plagsomme er de intense hodesmertene.

Legene bestemmer seg for å sende ham til Haukeland universitetssykehus i Bergen for gammastråling. Det blir gjort for å få bort hevelsen.

Det gir en viss effekt, men det er fortsatt en hevelse under øyet.

Du har jo bare behov for ett øye

I oktober 2015 blir han lagt inn på øyeavdelingen ved Betanien hospital i Skien. Den innleggelsen har et eneste formål: å ta ut det høyre øyet.

Hodesmertene forsvinner etter dette inngrepet. Og i april i år får han satt inn en øyeprotese på Ullevål universitetssykehus. Protesen er laget av akryl.

Det betyr at han som fotograf heretter blir blind på det ene øyet og blir ikke det vanskelig?

– Som fotograf har du jo bare bruk for ett øye i søkeren. Og jeg ser faktisk bedre med mitt ene øye enn folk med to friske øyne, sier han og ler.

Og på en måte føler jeg meg heldig fordi sykdommen er godartet. Folk får jo ondartede svulster og de har de langt verre enn meg, sier Bjørn Harry.

Bålet begynner å ebbe ut og den grå røyken blander seg med solstrålene over det snølagte vannet.

– Jeg har fått mitt nå

Bjørn Harry lar aldri kameraet hvile og tar nye bilder av den svarte og velbrukte kaffekjelen over bålet mot den kritthvite snøen. En illustrerende kontrast til flammene.

Vi skriver 24. november. Han hadde sin siste arbeidsdag i Varden i oktober. Nå må han stå på egne bein.

– Det er jo tøft å ikke ha en sikker inntekt i ryggen, men jeg har bestemt meg for at jeg skal klare det.

Alle disse operasjonene kom likevel ubeleilig når du skal starte for deg selv.

For en måned siden ringte legen fra Rikshospitalet igjen. Han fortalte at de må gjøre et nytt inngrep. Denne gangen ikke direkte i hjernen, men i øyegropa. Dette er nødvendig for å fjerne rester fra svulsten.

Og så må han til Tyskland for strålebehandling. En behandling som foreløpig ikke finnes i Norge.

Mange vil si at du har vært gjennom mye.

Ja jeg synes jeg har fått mitt nå, sier han stillferdig.

Når dette skrives er han ferdig med de siste operasjonen og den var vellykket. Nå er det noen dager som rekonvalesent og så bære det ut i naturen igjen på jakt etter nye naturbilder.